Protester har stengt ned store deler av Haiti siden forrige torsdag, 33-årsjubiléet for Jean-Claude «Baby Doc» Duvaliers flukt fra landet da hans regime kollapset.
De nåværende protestene krever en lignende skjebne for president Jovenel Moïse, som i 2015 vant et valg [engelsk tekst] der bare 20 prosent av de stemmeberettigede velgerne deltok. Et forsøk fra Moises regjering på å kutte drivstoffsubsidier førte i juli i fjor til store protester og hans statsministers avgang.
Moïses regjering og den til PHTK-forgjengeren Michel Martelly har vært dypt involvert i korrupsjonsskandalen PetroCaribe [engelsk tekst]. Sist høst stilte protestplakater spørsmål om hvor PetroCaribe-pengene forsvant, men nå er kravet på bannere «gi oss PetroCaribe-pengene».
En protesterende ved navn Valckensy Dessin fortalte til Miami Herald: «Vi har en liten minoritet rike mennesker i dette landet, som driver dette landet, som tjener alt, og vi har massen av befolkningen som dør, sulter og all mulig elendighet som dette. Det er umulig.»
Protestene, nå kalt Pays Lock (Land Lås), har antatt karakter av en generalstreik med sikte på å stenge ned landet til Moïse trer av. I tillegg til hans regjerings korrupsjon, blir streiken drevet av uutholdelig inflasjon og en valutakurs mot US $ som har klatret til 84 gourdes til én dollar. For ett år siden var kursen 64 til én.
Matvarer, deriblant ris og fjærfe, er blant de største eksportvarene fra USA til Haiti. Sist helg klaget eieren av et bakeri i Jacmel til Alterpresse over at prisen på en sekk mel i løpet av kort tid har økt fra 1.750 til 2.500 gourdes.
Mens brød fortsatt er tilgjengelig fra småbakerier til tross for protestene, har supermarkeder blitt stengt og transport av mat blir tiltakende umulig. Denne knappheten vil bare bidra til inflasjonen.
Siden forrige torsdag har banker blitt angrepet i Delmas, Gonaïves og andre byer, og bensinstasjoner har blitt satt i brann. I Cap-Haïtien og andre byer har protesterende gjenopprettet barrikader av brennende bildekk så snart politiet ryddet dem.
Forbundet for privatsykehus i Haiti (AHPH) utstedte en pressemelding på tirsdag som sier at forbundets 28 medlemssykehus «står overfor store utfordringer: mangel på elektrisitet, mangel på drivstoff, mangel på oksygen, uttømming av medisinbeholdninger og stopp av transportmidler og kommunikasjon. Disse utfordringene har direkte betydning for vår evne til å redde liv.» Denne krisen kommer på toppen av en kronisk mangel på medisinsk behandling: ved utgangen av 2018 var det bare 3.354 leger i hele Haiti, færre enn én for hver 3.000 av befolkningen.
Selv om politiet hevdet å ha kontroll over landets nest-største by Cap-Haïtien, rapporterte Le Nouvelliste på mandag at store og små foretak, banker, skoler og offentlig transport ikke var i drift.
Bygningen som huser det italienske og det peruanske konsulatet i Port-au-Prince ble truet av protesterende, og i St-Marc forsøkte protesterende å brenne ned rådhuset.
Regjeringen i Den dominikanske republikk, som deporterte mer enn 10.000 haitiere per måned i 2018, forsterker grensa, spesielt nær grensebyen Dajabón, med tropper, helikoptre, maskingeværer og overvåkingsutstyr.
Minst ti og kanskje så mange som 50 mennesker er døde i forbindelse med protestene over hele landet siden den 7. februar. I lokaliteten Mirabelais ble en kvinne drept av en bil som flyktet fra politi som hadde avfyrt tåregass. Bilen ble senere påtent av protesterende. Etterhvert som situasjonen tilspisset seg ble ni politi og et like stort antall protesterende skadet. I Jacmel gjorde tre væpnede menn ingen ting for å skjule seg da de åpnet ild på protesterende, drepte én og skadet fem. I Port-au-Prince ble en ungdom skutt ned av politiet foran sin mor.
Borgerlige sjarlataner har forsøkt å utnytte protestene, som domineres av arbeiderklassen og de fattige, for å fremme egne interesser. Advokaten Michel André, en protesjé av tidligere ‘first lady’ Leslie Manigat, og som har blitt beredt av det amerikanske utenriksdepartementet og Organization of American States, stiller seg frem som en leder av en «demokratisk og folkelig» bevegelse. I presidentvalget i 2016 fikk André ikke nok stemmer til å gå videre til andre valgrunde.
Moïse Jean-Charles fra formasjonen ‘Pitit Dessalines’ (Barn av Dessalines) har ifølge Daily Mail truet med «å utnevne en midlertidig president i løpet av de kommende dager». Pitit-Dessalines-plattformen 2016, som Jean-Charles kandiderte for til president, uttrykte sin beundring for Fidel Castro mens han krevde vage «sosialistiske» reformer. Jean-Jacques Dessalines, som Jean-Charles’ bevegelse er oppkalt etter, ble erklært keiser av Haiti i 1804 etter å ha bistått til arrestasjonen av Toussaint Louverture. Hans regjering utstedte da en grunnlov der han ble utropt til keiser for livstid.
Kjernegruppen [‘the Core Group’], som består av Brasil, Canada, Frankrike, Tyskland, Spania, USA og andre, utga en pressemelding på søndag som oppfordrer til innstramminger og «gjentar det faktum at i et demokrati må endring komme gjennom stemmeseddelen, og ikke via vold.» Disse landene, som ikke har holdt tilbake for å la det regne vold over Haiti helt siden 1790-tallet, holder sine nåværende planer hemmelige. Uansett frykter de at de ikke kan feste lit til det haitiske nasjonalpolitiet (PNH), som de har forsøkt å erstatte FN-styrkene med de siste årene.
Handels og industrikammeret på Haiti (CCIH) krever også innstramminger, som om det ikke var noen protester utenfor deres vinduer. På søndag utgav de en pressemelding som krevde en «nasjonal dialog» om Moïses presidentskaps fremtid, etterfulgt av «akutte, realiserbare og målbare tiltak som er rettet mot å installere et innstrammingsregime for regjeringens statsbudsjett, mens alle ikke-nødvendige utgifter må forhindres».
Det lavere parlamentskammeret, på sin side, forsøker å slukke protestene med en simulering av raushet, ved å insistere på at regjeringen øker delen av innenlandsinntektene budsjettert for sosiale programmer fra 15 til 20 prosent. Budsjettet for regnskapsåret 2018 til 2019 skulle tre i kraft den 1. november, men er fortsatt ikke vedtatt. Regjeringen foreslår i panikk små bedriftslån og finansieringen av landbruksforetak for å kick-starte økonomien.
På mandag morgen fortalte presidentrådgiveren Guichard Doré til Radio Magik9 at fratredelse ikke er et av alternativene til president Moïses vurdering, og at «det er ingen alternativ til dialog». Doré fortsatte med å si at «presidenten tilbyr sin hånd til alle» fordi «vi har et land å bygge sammen». Men både presidenten og statsministeren har forblitt tause. En annen rådgiver, som ville være anonym, sa til Le Nouvelliste at de to er åpne for FNs «mekling» av krisen.