Bilarbeidere i Kina konfronterer tap av arbeidsplasser og fabrikknedleggelser

Av Gary Alvernia
16 March 2019

Et økende antall bilprodusenter har annonsert jobbkutt og fabrikknedleggelser i Kina, samtidig med tall som tyder på at 2018 så landets første nedgang i bilsalget på nesten 28 år.

Ford og den koreanske bilgiganten Hyundai har nylig annonsert at de har som mål å redusere sin produksjon og permittere arbeidere, på grunn av økt konkurranse fra lokale kinesiske selskap. I Fords tilfelle har de også blitt rammet av de amerikanske handelskrigtariffene som er pålagt Kina.

I januar bekjentgjorde Hyundai sin intensjon om å kutte 1 500 stillinger ved sitt produksjonsanlegg i Beijing, med henvisning til en nedgang på 23 prosent i salget for 2018. Ford, som er blant de utenlandske bilprodusentene med dårligste resultater i Kina, har meldt tall som indikerer en 37 prosent nedgang i den årlige omsetningen for 2018. Konsernets fabrikker i Chongqing opererer med bare 20 prosent av total kapasitet, og de har angivelig «i det stille sagt opp tusenvis» av sin 20 000 store arbeidsstyrke, ifølge New York Times.

Nedskjæringene og anleggsnedleggelsene er ikke begrenset til to selskaper. Japanske bilprodusenter har også opplevd et fallende salg, med Suzuki som kunngjorde sin fullstendige tilbaketrekning fra Kina i august i fjor, da de solgte sine anlegg til kinesiske partner. Nissan reduserer sin innenlandproduksjon med 30 000 biler for de tre første månedene av 2019, anslagsvis en 30 prosent nedskjæring, for å bygge opp under svekkende bilpriser.

Europeiske selskap har også rapportert om nedgang i salget i Kina. Den britiske bilprodusenten Jaguar Land Rover (JLR) har blitt rammet spesielt hardt, med den slående nedgangen på 46 prosent i salget for fjoråret, som førte til stengingen av en fabrikk i Changshu. Andre selskaper, som Volkswagen (VW) og spesielt luksusmerker som Mercedes og BMW, har vært mindre rammet. Men ifølge bemerkninger fra analytikere i det japanske finansselskapet Nomura til Financial Times, er de nå oppmerksomme på at Kina vil bli et «profitt-slep i stedet for en profitt-driver».

Mens innenlandske kinesiske produsenter enda ikke har engasjert seg i storskala oppsigelser, har de også blitt påvirket av sviktende salg. Geely, den største innenlandske kinesiske bilprodusenten, rapporterte en økning i omsetningen på kun 0,7 prosent i fjor, mens statseide selskaper som BAIC Motor og Dongfeng Motor Group registrerte nedgang på henholdsvis 11 og 17 prosent, ifølge Nikkei Asian Review.

Nedskjæringene har hittil vært sentrert på deltidsarbeidere eller de som har uformelle kontrakter, mens heltidsansatte foreløpig er skjermet av eksisterende arbeidsbeskyttelser. Dette gjenspeiler frykten innen det kinesiske regimet for at massenedskjæringene i bilindustrien, i en periode med kutt i både stål- og kullindustrien, kan fremprovosere en stadig mer urolig arbeiderklasse.

Kinas Kommunistparti-apparat (CPC) ser lav arbeidsledighet som nøkkelen for å forhindre arbeidermotstand mot utnyttende forhold. Bilproduksjonen sysselsetter nesten fem millioner mennesker i Kina, før man regner med de som er sysselsatt i ulike støttetjenester og relaterte virksomheter.

For nåværende er det estimert minst 2 millioner usolgte biler på lager, og det tallet vil sannsynligvis øke. Lokale og utenlandske produsenter har massivt utvidet produksjonskapasiteten de siste årene, for å dra nytte av det tidligere voksende markedet og skattekutt for foretak, som den kinesiske regjeringen først nylig avsluttet. Med det høye nivået på overskuddlagre, ytterligere fabrikknedleggelser, økt tomgangsproduksjon, er tap av arbeisplasser nesten uunngåelig. Nomura-analytikere fortalte Financial Times at produksjonen måtte reduseres med ytterligere fem prosent for å utligne forventet salgsnedgang for inneværende år.

Resultatet av nedgangen i salg og økte lagerbeholdninger har vært en priskuttingkrig mellom de ulike bilforetakene, både innenlands og internasjonalt. Produsenter som Hyundai har redusert prisene med 15 prosent, med økonomiske tap som trolig vil føre til ytterligere angrep på arbeidsplasser og -betingelser.

Tapene av arbeidsplasser vil sannsynligvis ikke bare være begrenset til Kina. Siden amerikanske og europeiske bilprodusenter oppnår i gjennomsnitt opp til en tredjedel av deres profitter fra det kinesiske bilmarkedet, har risikoen for en stor verdensomspennende bølge av permitteringer økt betydelig. JLR stengte ned sin fabrikk i Solihull i England for to uker, og kunngjorde tap i Kina som en delårsak, mens Fiat Chrysler på slutten av forrige måned annonsert at de ville si opp 1 400 arbeidere ved sin Jeep-Cherokee-fabrikk i Belvedere, Illinois.

Krisen som konfronterer bilprodusentene blir forverret av de amerikanske tariffene på kinesiske varer, som del av Trump-administrasjonens handelskrig. Dette er spesielt skadelig for amerikanske produsenter som hadde tenkt å bruke Kina som lavlønnsbase for billigproduksjon av biler for amerikansk og europeisk forbruk.

I tillegg, mens kinesiske regjeringsrepresentanter er opptatt av at storskala tap av arbeidsplasser kan forårsake sosial uro, er det visse indikasjoner på at regimet kunne benytte anledningen til å la selskaper med dårlige resultat, spesielt såkalte «zombie-selskaper», gå konkurs. Disse selskapene er i stor grad opprettholdt av statlig støtte og har bidratt til Kinas massive gjeld-til-BNP relasjon.

En annen faktor som fører til tap av arbeidsplasser har vært pådrivet i retning av elektriske kjøretøy, der salget øker. Dette har betydd at stadig flere bilmodeller blir foreldet og nå blir avviklet, der bilprodusentene omdirigerer sine ressurser.

I den endelige analysen er imidlertid lavere bilsalg i vesentlig grad et uttrykk for den bredere og pågående økonomiske oppbremsingen som Kina står overfor. Den største nedgangen i eierskap av biler synes å være blant unge arbeidere og studenter, med en stigning i bildelingsordninger og økninger i bensinprisene som påvirker overkommelighet for egen bil. Det er merkbart at de bilmerkene som opplever de største tapene er de som er i områdene lavprisede og små biler, som det er mest sannsynlig blir kjøpt av arbeidere og ungdom, mens salget for mange luksusmerker forbli høyt.

Bilindustriens globale karakter understreker nødvendigheten av bilarbeidernes internasjonale kamp mot pådrivet fra storkonsernene for å føre hovedtyngden av nedgangen på fabrikknedleggelser og tapte arbeidsplasser. Bilarbeidere i Kina må rekke ut til sine kolleger i Nord-Amerika, inkludert USA, Mexico og Canada, og Europa, for å bygge en forent bevegelse basert på et genuint sosialistisk program.

Forfatteren anbefaler:

Kinas økonomiske oppbremsing: De politiske problemstillingene arbeiderklassen konfronterer

[15. desember 2018]

China growth slows to lowest level since financial crisis

[22. oktober 2018]