Ingen av de fire ikke-bindende «indikerende avstemmingene» over et alternativ til statsminister Theresa Mays fremforhandlede fratredelsesavtale for Brexit sikret flertall blant MPene mandag kveld.
Forslaget fremmet av den konservative pro-EU MPen Ken Clarke, med oppfordring om at en EU- fratredelsesavtale i det minste må omfatte en ny tollunion med handelsblokken, kom nærmest til å få gjennomslag, med 273 stemmer for og 276 mot.
Bare 37 Tory-MPer støttet Clarkes endringsforslag, og bare 33 av Toryene stemte for forslaget «Common Market 2.0» fremlagt av Tory-Remainer Nick Boles. Dette fremlegget foreslo at Storbritannia forblir innenfor EUs indre marked, har en tollunion med blokken og blir medlem av European Free Trade Association (EFTA), sammen med de små økonomiene i Norge, Island, Lichtenstein og Sveits.
Gitt hvor liten pro-EU-fraksjonen innen Tory-partiet er, er det svært lite sannsynlig at De konservatives statsminister Theresa May vil gi innrømmelser for å sikre et soft-Brexit-kompromiss. Det er mer sannsynlig at hun vil bringe sin nåværende avtale med EU tilbake for en fjerde «meningsfull avstemming» denne uka.
På tirsdag skulle May avholde et fem-timer-langt kabinettmøte for å avklare sine neste trekk. Hun kan bestemme seg for å legge frem sin avtale i en én-mot-én avstemming opp mot parlamentets mest favoriserte fremlegg. Ved den siste avstemmingen tapte EUs fratredelsesavtale med et flertall på 58.
Mens hans forslag blir sett som et kompromiss som kunne mobilisere støtte på tvers av partiene, nektet Boles å akseptere at en «folkets avstemming» ble tillagt hans forslag til løsning. Hans fremlegg ble nedstemt av et flertall på 21. Han meldte seg umiddelbart ut av Tory-partiet, som han fordømte for å nekte å inngå kompromiss, og vil bli sittende som en selvstendig MP.
Boles’ fremlegg vant støtte fra Labour og SNP, men både de 11 Liberal-Democrat-MPene og de 11 pro-Remain avhopperne fra Labour, som nå kaller seg The Independent Group, nektet å støtte det som ble beskrevet som «det mykeste Brexit»-fremlegget, med den begrunnelsen at de ikke støtter noen plan for å forlate EU.
Fremlegg G oppfordret til en opphevelse av Artikkel-50-lovgivningen om Storbritannias utmelding dersom det ikke blir enighet om en avtale med EU. Fremmet av Joanna Cherry fra Det skotske nasjonalpartiet (SNP), sikret det 191 stemmer for, med 292 mot, etter at Labour nektet å anvende partipisken til fordel for fremlegget.
Fremlegg E, innmeldt av Labour-MPen Peter Kyle, oppfordret til en versjon av en ny folkeavstemming ved å forhindre at enhver fratredelsesavtale ratifiseres uten en «bekreftende» avstemming av allmennheten. Fremlegget fikk 280 stemmer, men tapte smalt med et flertall på 12, med 15 Labour-MPer som avsto deltakelse.
Regjeringsministrene var igjen pålagt å avstå fra å delta i alle de veiledende avstemmingene. Men styrken til Toryenes pro-Brexit-fraksjon ble klargjort av det lille antallet soft-Brexit-stemmer fra Tory-MPene og av et brev undertegnet av 174 MPer og ministre som ble levert May på søndag, der de motsatte seg enhver form for myk Brexit, og insisterte på at hun forfulgte en «no-deal»-fratredelse fra EU dersom hennes egen avtale blir avvist.
Speaker [parlamentspresident] John Bercow valgte ikke å legge frem det veiledende alternativet Labour-Party-leder Jeremy Corbyn fremmet i forrige uke, som foreslo en myk Brexit med tilgang til en tollunion, og Labour støttet de to soft-Brexit-forslagene som kom til avstemming. I et brev til Labour-MPer mandag ettermiddag uttalte Corbyn at partiet «søker en permanent tollunion, nært samspill med det indre markedet og en dynamisk tilrettelegging for rettigheter og beskyttelser». Han nektet igjen eksplisitt å støtte en «folkets avstemming», hverken om Mays avtale eller en avtale som Labor måtte fremforhandle om partiet inntok regjeringskontorene.
Med May som snubler videre i embetet og med hennes regjering ridd av krise, var Corbyn lydhør til styringsklassen i sine tilsvar til avstemmingene. Der han inntok sin posisjon som et «trygt par hender» og en forsvarer av «nasjonalinteressen», nektet han å kalle for et generalvalg eller å love et mistillitsvotum mot regjeringen, og støttet isteden planen for at parlamentet skulle samles igjen på onsdag for ytterligere et forsøk på å sikre et kompromiss rundt en myk Brexit. Gitt det smale tre-stemmer-nederlaget i går, er Clarkes forslag om en tollunion den minste fellesnevneren med størst sannsynlig for å bli vedtatt. Men pro-Remain-MPer uttrykte optimisme for at de kunne sikre støtte til en ny folkeavstemming, for å ratifisere eller avvise enhver avtale.
Som i forkant av forrige ukes Brexit-avstemminger, forsøkte igjen ledende EU-representanter å legge press på MPene for å støtte et utfall som resulterte i minst skade for handelsblokken. Meldingen fra Europa var at dersom MPer støttet en avtale som inkluderte en tollunion ville det bli ønsket velkommen av Brussel, og en samlet avtale kunne bli avsluttet på så kort tid som 48 timer.
Guy Verhofstadt, EUs Brexit-koordinator, sa at det ville være «virkelig det beste som kunne skje». På denne bakgrunnen «kan da en ny politisk erklæring godkjennes på et europeisk toppmøte den 10. april, og da vil vi gi britene anledningen til å formalisere den inn i engelsk lovgivning innen den 22. mai».
Men, med bare 10 dager igjen før EUs frist for å oppnå en avtale går ut, og den reelle muligheten for et no-deal-utfall, sa imidlertid Tysklands EU-minister Michael Roth på søndag: «Brexit er et stort ‘shitshow’, og det sier jeg nå veldig udiplomatisk.»
Mays umulige posisjon innebærer at et nytt generalvalg ikke kan utelukkes.
Pro-Brexit-avisa Sun, eid av milliardær-oligarken Rupert Murdoch reflekterte motstanden mot et nytt generalvalg innen de styrende kretser. Sun hadde en lederartikkel på søndag som erklærte at Toryenes hard-Brexit-fløy «nå må svinge inn bak fru May og skyve hennes avtale over streken».
En lederartikkel på mandag advarte for at et generalvalg kunne føre til en Labour-seier under Corbyn og hans kohort, som vil «tvinge sin marxistiske agenda ned over våre hoder».
Lederen advarte: «Det er vel og bra for Toryer bare å anta at Jeremy Corbyn og hans kohort aldri vil komme i nærheten av Downing Street – men det ville være kriminelt selvtilfreds.»
«Vi har mer eller mindre gitt opp håpet på Brexiteers som nekter å stemme for statsministerens avtale, til tross for at deres foretrukne ‘no-deal’ essensielt sett er umulig.»
«Men de som er fristet til å plumpe ut i en permanent tollunion i tirsdagens latterlige veiledende avstemmingsprosess må også innse at de godt kunne utløse et nyvalg, med uante konsekvenser.»
Fremstillingen av Corbyns minimalistiske reformistpolitikk i revolusjonære termer avslører hvordan Storbritannias styringselite frykter at en bevegelse av millioner av arbeidere og ungdom kan utløses, med krav om en slutt på innstramminger, militarisme og krig, som Labour ikke kunne holde igjen.
Forfatteren abefaler også:
Klassekamp og sosialisme er det eneste svaret på Brexit-krisen
[2. april 2019]