Tyskland, som den 1. januar begynte en toårsperiode som ikke-permanent medlem av FNs sikkerhetsråd, tok sist mandag over formannskapsrollen for rådet. Tysklands formannskap etterfølger direkte Frankrikes, som er permanent medlem av UNSC, og samordner det nært med Paris. Med sitt «jumelage», eller tvillingformannskap, ønsker Berlin og Paris ikke bare å «utdype det europeiske samarbeidet i sikkerhetsrådet», men også «å styrke freden rundt om i verden», ifølge en uttalelse på det tyske utenriksdepartementets nettside.
Utenriksminister Heiko Mas (sosialdemokrat, SPD) erklærte kort før han dro til New York på mandag at Tyskland er klar over «ansvaret vi påtar oss med formannskapet». Den tyske regjeringen vil «under vårt formannskap styrke langsiktig konfliktforebygging, blant annet med spesielt fokus på humanitær bistand». Sykehus, leger og støttepersonale blir «i stadig større grad mål, og tilgangen til mat og medisinsk behandling blir misbrukt som metode for krigføring mot sivile befolkninger». Denne trenden mot «den fullstendige forsvinningen av restriksjoner på militærkonflikt» må stoppes, for å forhindre trusselen av en «glidning inn i en ny form for barbari».
Arbeidere og unge mennesker må forstå slike erklæringer som en advarsel. Under dekke av humanitære formuleringer gjenoppruster de europeiske maktene, med Tyskland i front, som forberedelse for nye konflikter mellom de vesentlige maktene, som vil overskygge det 20. århundres to verdenskriger.
Initiativene tatt av Tysklands storkoalisjon byr en indikasjon på styringselitens omfattende program for gjenopprustning og krigsplanlegging.
I en gjestekommentar i Welt am Sonntag med tittelen «Dette er de avgjørende skrittene mot en europeisk hær,» hyllet forsvarsminister Ursula Von der Leyen (kristeligdemokrat, CDU) Tysklands pådriv for gjenopprustning de siste fem årene. Siden 2014 har Tysklands forsvarsbudsjett «økt seks ganger på rad. Ifølge NATO-kriteriene totalt med 40 prosent, til € 45 milliarder [NOK 433 milliarder] planlagt for 2020.» Bare i fjor «mottok hæren 13 transporthelikoptre, 10 Eurofighter-kampfly og mer enn 100 tanks, deriblant 72 Puma-tanks.»
Dette er bare begynnelsen, fordi «selvfølgelig er bare 70 prosent kampberedskap ikke godt nok,» fortsatte Von der Leyen. Som resultat forventer hæren i denne parlamentsperioden «ytterligere 200 tanks, 14 Sea Lion marine helikoptre, de første nye modell F-125 fregattene, og masse utstyr for våre soldater, inkludert de lenge etterspurte allværkampstøvlene». I gjennomsnitt vil derfor hæren motta «en ny tanks hver uke, ett nytt fly eller helikopter hver måned, og ett nytt skip hvert år».
For å «investere pålitelig i militære evner» og for å ta «avgjørende skritt i retning av en europeisk hær», må forsvarsbudsjettet økes. «Den føderale regjeringen har lovet å øke forsvarsbudsjettet til 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2024,» skrev Von der Leyen. Det vil være «nødvendig å utøve betydelig innsats for å forflytte seg troverdig i retning NATOs mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar».
Målet om å tillegge militærbudsjettet ekstra milliarder årlig, for å øke det til € 75 milliarder [NOK 722 milliarder], støttes fullt ut av finansminister Olaf Scholz (SPD). Han er opprømt over at han «kan bidra som sosialdemokratisk finansminister til å sikre at hæren får den støtten den trenger», sa Scholz i mars ved presentasjonen av budsjettforslaget for 2020. Den føderale regjeringen erkjenner sine «internasjonale forpliktelser» og vil derfor «stabilisere kursendringen for forsvarsutgifter», la Scholz til.
Mas bekreftet disse planene i et nylig intervju. Regjeringen vil «bevege seg trinnvis (mot NATOs 2 prosent mål) [...] fordi flyene må fly, og skipene må seile». Han har «vært i Afghanistan, Mali og Irak de siste ukene», og har møtt «tyske soldater som gjør utrolige ting på en fenomenal måte». Disse menn og kvinner «fortjener at vi gjør det mulig for dem å utføre sine noen ganger farlige tjenester med det beste utstyret».
Fem år etter at den tyske regjeringen på Sikkerhetskonferansen i München i 2014 kunngjorde at Tyskland måtte påta seg «mer ansvar» i verden, erklærer styringseliten stadig mer åpent hva dette innebærer.
Tyskland er «i Europas skjøre økosystem hva de i Amerika refererer til som ‘800-pund-gorillaen’: dyret som får trærne til å skjelve bare det snur seg i søvne,» sier et bidrag i den siste utgaven av bladet International Politics, publisert av tankesmia Den tyske foreningen for utenrikspolitikk (DGAP). Ifølge én av konklusjonene «krever dialog evnen til å håndheve tiltak. Dette forutsetter evnen til å anvende militær makt; selv våre venner anser vår snerpete holdning til hard makt for å være hyklersk.»
En annen artikkel med den provokerende tittelen «Mot pseudo-intellektuelt pjatt» krever at det «meningstomme konseptet om ‘ansvarlighet’», som innebærer «en diffus vennlighet midt i den globale politiske turbulensen», blir forlatt. Faktisk er saksanliggendet «konkurrerende interesser, og det å ha midler til å pålegge dem». Dette inkluderer «diskusjonen om atomvåpen».
Når man leser slike uttalelser blir det klart hvorfor det politiske etablissementet og mediene kollaborerer med ytrehøyrepartiet Alternative für Detschland (AfD), og hyller høyreorienterte ekstremistiske og militaristiske akademikere som Jörg Baberowski («Hitler var ikke ondskapsfull») og Herfried Münkler («Trusler er det perfekte våpen»). Som boka «Hvorfor er de tilbake?» viser, forfattet av SGPs nestleder Christoph Vandreier, er Humboldt-professorenes oppfordringer til brutale kriger og trivialiseringen av tyske imperialistforbrytelser i det 20. århundre direkte knyttet til dette utenrikspolitiske skiftet.
Et blikk på de som innehar lederstillinger i DGAP gjør det klart hvorfor Venstrepartiet [die Linke] og partiets pseudo-venstre-støttespillere ikke har løftet en finger i protest mot gjenkomsten av tysk militarisme. De er selv del av denne prosessen, siden de er fullt integrert i dens institusjoner. Sammen med SPDs utenrikspolitiske talsmann Nils Annen, CDUs Elmar Brok og De grønnes Frithjof Schmidt, er Venstrepartiet representert i DGAPs presidium med Matthias Böhn, partiets tidligere sekretær for føderale anliggender.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP; Sosialistisk Likhetsparti) er det eneste partiet som bevæpner den voksende sosiale og politiske opposisjonen i arbeiderklassen og blant unge mennesker med et sosialistisk program. Vår uttalelse om Europa-valget sier: «SGP stiller i Europa-valgene til Europa-parlamentet i mai 2019 for å motsette seg fremveksten av ytrehøyre, veksten av militarisme og skrikende sosial ulikhet. Sammen med våre søsterpartier i Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) [International Committee of the Fourth International], kjemper vi på tvers av hele Europa, mot EU og for foreningen av kontinentet på et sosialistisk grunnlag. Dette er den eneste måten å forhindre et tilbakefall til fascistisk barbari og krig.»