Gravejournalisten Ivan Golunov ble arrestert i sentrum av Moskva torsdag den 6. juni anklaget for ulovlig bruk og distribusjon av narkotika. Etter flere dager i fengsel, der han ble fysisk mishandlet, ble Golunov løslatt på mandag og satt under husarrest. Han ble løslatt fra husarrest og anklagene mot ham ble droppet på tirsdag.

Den 36 år gamle Golunov, som tidligere har jobbet for næringslivsavisene Forbes, Vedomosti og Kommersant, og nå skriver for den Latvia-baserte publiseringen Meduza – alle sammen nære den liberale opposisjonen – ble arrestert i fullt dagslys midt i Russlands hovedstad sist torsdag. Politiet hevdet at de fant fem pakker med amfetaminpreparatet mephedron på ham ved arresteringen, og at de fant flere typer narkotika i hans hjem, deriblant pakker med kokain.

Golunov insisterer på at han er uskyldig og at stoffene ble plantet på ham for å forfølge ham av politiske grunner. Golunov har i sitt arbeid avslørt korrupsjonssaker som involverer ordføreren og viseordføreren i Moskva, samt andre figurer i Putins nære omkrets. Hans publikasjon Meduza rapporterte at Golunov de siste månedene hadde mottatt trusler.

Ifølge Meduza ble Golunov berøvet søvn i to døgn og ble alvorlig slått under avhør. På lørdag måtte han innlegges på sykehus, og leger hevdet han blant annet var utsatt for hjernerystelse og et knust ribb-bein.

Til tross for Golunovs krav nektet politiet i flere dager å teste ham for narkotika. En narkotikatest for en rettshøring på mandag fant ingen spor for at Golunov hadde brukt ulovlige stoffer. En distriktsdomstol i Moskva løslot Golunov på mandag og satte ham under husarrest i to måneder. Bilder utgitt av innenriksdepartementet som angivelig viste stoffer funnet i Golunovs hjem ble senere bevist å være tatt i andre hus under politiets narkotikaraid. Karakteren av rigget spill for Golunovs arrestering har vært så åpenbar at selv de statsstøttede mediene reiste spørsmål om det.

Moskva-ombudsmannen, hovedstadens sjef for innenriksdepartementet og statsadvokaten ble alle involvert i saken, og en rådgiver for den russiske presidenten Vladimir Putin ba om å bli satt på lista for sakens rapporter.

Det ble rapportert at flere hundre mennesker protesterte på lørdag for Golunovs løslatelse, med ytterligere protester planlagt for onsdag den 12. juni, som var en nasjonal fridag i Russland. På mandag hadde Kommersant, Vedomosti og RBC alle samme forside med tittelen «Jeg/Vi er Ivan Golunov». En felles redaksjonell lederartikkel erklærte at Golunov kunne ha blitt arrestert på grunn av sin «profesjonelle aktivitet» og krevde at innenriksdepartementets handlinger måtte granskes. Utgavene av de tre avisene ble utsolgt i løpet av få timer, og de blir nå auksjonert på nettet. Berømte russiske artister, journalister, rappere og komikere meldte seg med i en video som fordømte arresteringen av Golunov.

Hashtagger som #JegErIvanGolunov og #LøslatGolunov fikk betydelig støtte på Twitter. Ifølge statistikkdata over sosialmedier ble navnet Ivan Golunov nevnt oftere enn noe annet navn på sosialmedier på tirsdag, inkludert navnet til president Putin som da figurerte prominent på en internasjonal næringslivskonferanse i St. Petersburg.

Åpenbart lamslått av reaksjonene og av frykt for at opposisjonen mot arresteringen av Golunov kunne eskalere og utløse en større bevegelse mot Putin-regimet, besluttet innenriksdepartementet på tirsdag å få alle anklagene droppet, og annonserte at Golunov skulle løslates fra husarrest. Polititjenestemenn involvert i hans sak ble suspendert.

Det er ingen tvil om at arrestasjonen av Golunov var politisk motivert og var et angrep på ytringsfriheten og andre grunnleggende demokratiske rettigheter. Det skjedde under betingelser av en global krig mot journalistikk, der den illegale forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren og utgiveren Julian Assange har vært spydspissen. Ikke minst på grunn av denne konteksten rammet saken en kjerne i det russiske samfunnet.

De politiske krefter som opponerer mot Golunovs arrestering er imidlertid grundig reaksjonære og mønstrer ikke for «ytringsfriheten», men for å fremme den imperialistledede antiPutin-kampanjen. De omfatter den høyreorienterte pro-amerikanske russiske opposisjonelle Alexei Navalnyj, som har deltatt i fascistledede «russiske marsjer», den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt og ulike talerør for amerikansk imperialisme, deriblant New York Times.

Med en oppvisning av skamløst hykleri skriker de samme politikerne og mediene, som fullt ut har støttet forfølgelsen, torturen og den ulovlige interneringen av Julian Assange og sensur av internett, nå opp i harnisk over arresteringen av Golunov som et angrep mot ytrings- og mediefrihet.

I et spesielt slående eksempel tvitret den britisk utenriksministeren Hunt, som har fordømt FN-rapporten som avslørte den systematiske torturen av Julian Assange som «feil», og som offentlig har gått god for utlevering av Assange til USA, følgende: «Veldig bekymret for arresteringen av den russiske gravejournalisten Ivan Golunov fra @meduzaproject. Journalister må være frie til å kunne stille makten til ansvar uten frykt for gjengjeldelse. Vi følger hans sak tett. #LøslatGolunov #ForsvarMedieFrihet.»

På tirsdag rapporterte New York Times, som nesten fullstendig har lagt lokk på den USA-ledede forfølgelsen av Assange og Chelsea Manning og protestene internasjonalt mot deres internering, ekstensivt om arresteringen av Golunov og protestdemonstrasjoner mot den, under overskriften «Reporters arrestering utløser vidtrekkende protester i Russland.» Innen mandag hadde avisa allerede kjørt en annen lang artikkel om «ytringsfrihet» i Russland, og referert den ene figuren tilknyttet den liberale opposisjonen etter den andre, for å fordømme angrep mot ytringsfriheten under Putin og hylle opposisjonens aktiviteter på YouTube.

Det er ikke vanskelig å forstå årsakene for New York Times’ bekymring for «ytringsfriheten» i Russland. Det sammenfaller direkte med den amerikanske imperialismens interesser, som i årevis har vært engasjert i en massiv kampanje siktet inn på å presse, undergrave for til slutt å få veltet Putin-regimet i Russland.

De amerikanske medienes og de vestlige politikernes forsvar av «ytringsfriheten» er hva angår Golunov-saken tilrettelagt ved at han, som for mange russiske journalister nært til den liberale opposisjonen, har fokusert sine undersøkelser på korrupsjonssaker som involverer figurer som var nære til eller i politisk overensstemmelse med den russiske presidenten, deriblant den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, som ble veltet i et USA- og Tyskland-støttet kupp i Kiev i februar 2014. Hans journalistiske arbeid kunne dermed lett utnyttes for antiPutin-kampanjen i de vestlige mediene og av den pro-amerikanske liberale opposisjonen i Russland.

Hadde Golunov våget å avsløre krigsforbrytelser begått av amerikansk imperialisme eller enhver annen vesentlig imperialistmakt, ville disse nyhetskildene uten tvil ha opprettholdt en nesten fullstendig taushet om hans sak, som de har gjort med hensyn til forfølgelsen av Assange og Manning, og anklagene som ble brakt mot en fransk journalist som avslørte fransk våpensalg til Saudi-Arabia for den kriminelle krigen i Jemen.