Langs grensa mellom USA og Mexico, og i konsentrasjonsleirer for immigranter i USA begår Trump-administrasjonen forbrytelser så nedrige og sadistiske at de har stenket hver eneste gren av regjeringen, begge partiene og hele det politiske etablissementet med skjendselens merke. Hundremillionervis av mennesker rundt om i verden er forferdet og vemmes over fordervelsen ved kjernen av den amerikanske kapitalismen.

Nylige rapporter om forholdene i interneringsfasilitetene som innkvarterer tusenvis av immigrantbarn avslører systematisk fornedrelse og vold mot barn som har blitt revet fra sine foreldres og slektningers armer.

Dr. Dolly Lucio Sevier, en barnelege som besøkte konsentrasjonsleirer i Texas i forrige uke, fortalte ABC News at fengslene ligner «torturanlegg», og at barn er tvunget til å tåle «ekstreme kulde, lys på 24 timer i døgnet, ingen tilstrekkelig tilgang til medisinsk behandling, grunnleggende sanitærforhold, vann eller tilstrekkelig mat».

Ei gruppe advokater som i forrige uke besøkte interneringssentre i Texas opplevde rom fulle av barn uten tannbørster, bleier, sovematter eller tilstrekkelig mat og vann. Mange barn er influensasyke og går uten relevant behandling.

Vakter har tvunget eldre barn til å ta vare på babyer og nektet barna mulighet til å vaske hendene eller å få vasket babyflasker. Barn gjorde sitt fornødne nært hvor de spiser, og de ble nektet tilgang til såpe. Dr. Servier sa at forholdene er «ensbetydende med forsettlig å forårsake spredning av sykdom».

En advokat så vakter bli rasende på barn og ta vekk sovematter fordi de hadde mistet en lusekam. Et nylig søksmål avslørte at vaktene refererer til immigranter som «tonks», på grunn av lyden ei tung metallommelykt lager når vakter slår immigranter i hodet. Agenter i Sør-Texas avviser doneringer av bleier, såpe og leker samlet av bekymrede lokale innbyggere. Seks barn har dødd i varetekt de siste månedene.

De siste individuelle ofrene for regjeringens krig mot immigranter er Óscar Alberto Martínez Ramírez, en 25 år gammel far, og hans datter Valeria, som var 23 måneder gammel da de to druknet i Rio Grande, mens jentas mor Vanessa sto hjelpeløs og skrekkslagen på bredden og bivånte det.

Familien hadde bestemt seg for å krysse elva etter at amerikanske myndigheter forhindret dem fra å søke asyl, da de kom fra hjemlandet El Salvador til ankomstfasiliteten mellom Brownsville, Texas og Matamoros, Tamaulipas i Mexico.

Bildet av Óscar og hans datters livløse kropper påminner en passasje fra Harriet Beecher Stowes roman Uncle Tom's Cabin [Onkel Toms hytte] fra 1852, der Eliza, en rømt slave forfulgt av slavefangere, klemmer sitt barn til kroppen og bykser mellom flytende isflak for å krysse Ohio River og til friheten:

Med ville skrik og desperat energi bykset hun fra det ene til det neste isflaket; hun snublet – hun tok fart og hoppet – hun gled – hun kravlet seg opp igjen! Skoene var nå vekk, strømpene var skjært fra føttene – blodsporene markerte den videre løypa, skritt for skritt ...

Uncle Tom's Cabin solgte flere eksemplarer enn noen annen roman på 1800-tallet, og landet ble forvandlet av det det lærte om slaveriets grusomheter. Opposisjon mot forbrytelsene begått for å opprettholde den «særegne institusjonen» genererte den sosiale kraften som drev den revolusjonære omveltningen av slaveriet gjennom borgerkrigens militære nedkjemping av sørstatenes slaveeiende plantasjeeiere. Med Abraham Lincolns ord: «Blodet som er trukket med pisken, skal betales av et annet, trukket av sverdet.»

Rapportene om dødsfall ved grensa og den brutale behandlingen av fengslede immigrantbarn har også sjokkert amerikanerne, der de lærer hva som egentlig skjer i deres land. På tirsdag ble John Sanders, fungerende kommissær for Toll- og grensevern (CBP) [Customs and Border Patrol] uventet tvunget til å gå av på grunn av det folkelige ramaskriket over rapportene. Ikke desto mindre sendte CBP på tirsdag kynisk hundrevis av barn tilbake til det mest beryktede anlegget i Clint, Texas.

Begivenhetene selv avslører hele det politiske etablissementets og mediebransjens medskyldighet for å ha banet veien for slike forbrytelser, og avslører begge partienes nettverk av løgner anvendt for å berettige angrepet mot immigranter. NBCs Chuck Todd slo seg sammen med ekstremt reaksjonære som den republikanske kongresskvinnen Liz Cheney i å hevde at det ikke var noen «barnekonsentrasjonsleirer» i USA, bare «gjenbosettingssentre» for «ulovlige ikke-ledsagede mindreårige».

New York Times og Washington Post har publisert redaksjonelle lederartikler som angriper demokratene for ikke å overlevere midler raskt nok til ICE [Immigration and Customs Enforcement] og til CBP [Customs and Border Control]. På mandag fordømte Post helt spesielt noen demokrater i Representantenes hus for «bruk av hashtaggene #NotOneDollar og #CloseTheCamps», og for å tenke på at lovforslaget «ville bidra til å fremme administrasjonens innvandrings- og interneringspolitikk. Slik tenkning er uansvarlig.»

Det demokratiske partiet samspiller med Trump-administrasjonen for å finansiere det amerikanske Gestapo [o. anm.: Hitlers fascistiske hemmelige politiske statspoliti; ‘Geheime Staatspolizei’] og tilrettelegge for tilslaget. Mer enn noe annet er demokratene vettskremt for at voksende folkelig opposisjonen mot den fascistisk brutale behandlingen av immigranter skal eksplodere i form av masseprotester, streiker og skoleelever som protester ved å forlate sine klasserom og går ut i gatene.

Det er denne frykten for opposisjon nedenfra som førte demokratenes House Speaker Nancy Pelosi sist helg til å bønnfalle Trump om å utsette planene for militæraktige masseraid på tvers av 10 byer, for å runde opp tusenvis av ikke-dokumenterte innvandrere. På lørdag, innen timer av den planlagte oppsamlingen, utsatte Trump raidene i to uker og krevde at demokratene vedtar lovgivningen som begrenser retten til asyl og at de finansierer antiimmigrantmaskineriet.

«Progressive» demokrater som Alexandria Ocasio-Cortez droppet raskt enhver reell motstand mot å besørge ytterligere finansiering av ICE og CBP. The Hill [o. anm.: online-nyheter spesialisert på Capitol Hill, og Kongressen] rapporterte at etter et tre-timer-langt møte med Pelosi «kom Ocasio-Cortez ut fra Pelosis kontor og beskrev diskusjonene som ‘bare en veldig delikat situasjon ... Det er et intrikat dilemma [‘a rock and a hard place’].’»

The Hill forklarte: «Da Ocasio-Cortez gikk inn til møtet sa hun at hun motsatte seg grensebidragspakken avduket av bevilgningskomitéen i Representantenes hus på fredag. Men etter at hun forlot møtet med de demokratiske lederne da sa hun at det var mulig hun kunne stemme for den, avhengig av endringene.»

I siste instans stemte hun og hennes «progressive» kolleger – Ilhan Omar, Ayanna Pressley og Rashida Tlaib – alle for å bringe det faretruende tiltaket ‘til gulvet’ for en avstemming, og de besørget derved vedtaket, før de avleverte sin kyniske og symbolske «nei»-stemme for selve lovforslaget.

Pelosi og andre demokrater hevder at finansieringen er nødvendig av «humanitære» grunner, som om noen tror at Trump og det amerikanske Gestapo har noe som helst å gjøre med humanitær virksomhet, eller at deres mishandling av immigranter skyldes mangel av midler. Ved å stemme for å overlevere Trump de $ 4,5 milliarder [NOK 38,3 milliarder] han ba om, har demokratene besørget Trump-administrasjonen med ressursene for å kunne arrestere tusenvis flere.

Den presserende kampen for å forsvare immigrantarbeidernes og deres barns liv kan ikke overlates til så patetiske og bedragerske krefter som Ocasio-Cortez og De amerikanske demokratiske sosialistene (DSA) som hun tilhører. Den 26. mai overrislet DSA den meksikanske presidenten Andrés Manuel López Obrador (AMLO) med ros og hyllinger, og støttet det de kaller hans «progressive agenda».

I virkelighetens verden har AMLO forvandlet seg til Trumps håndhever i angrepet på sentralamerikanske immigranter, og han har utplassert 15 000 soldater fra den nyetablerte Nasjonalgarden ved Mexicos nordlige grense og 6 000 ved den sørlige grensa, med deres våpen rettet mot immigrantene, for å forhindre dem fra å komme inn i USA. Sist helg henrettet AMLOs Nasjonalgarde en 19-årig salvadoraner-immigrant, der de i Veracruz skjøt henne i hodet. Soldater fra Nasjonalgraden ble også fotografert nær den amerikanske grensa i Ciudad Juarez der de rev en mor fra hennes datter.

Den stadig mer voldelige karakteren av styringsklassenes angrep på immigranter er en advarsel til alle arbeidere. Trump appellerer til fascistiske elementer, spesielt innen ICE og CBP, som er i stand til større voldshandlinger, også av en masseskala. Med Det demokratiske partiets samtykke håper Trump å avlede arbeidere fra hans administrasjons katastrofale pro-korporative politikk, ved å anvende immigrantarbeidere som syndebukker for en voksende grad av sosial ulikhet og elendighet.

Den presserende faren for immigranters sikkerhet krever mobiliseringen av arbeiderklassen. Socialist Equality Party oppfordrer arbeidere og studenter til å organisere protester, streiker og demonstrasjoner til forsvar for immigranter og mot faren for diktatur.

SEP oppfordrer til etableringen av forsvarskomitéer i arbeiderklassenabolag, på skoler og på arbeidsplasser for å beskytte immigranter og for å mobilisere arbeiderklassen mot angrepet på demokratiske rettigheter, som er støttet av begge partiene. Det 20. århundres verste forbrytelser må aldri få lov til å skje igjen. Historien vil dømme de som ikke handler.