Den fungerende spanske regjeringen til statsminister Pedro Sánchez, fra Det spanske sosialistiske arbeiderpartiets (PSOE), truer veldedighetsbåten Proactiva Open Arms med store bøter dersom den fortsetter å gjennomføre redningsoperasjoner for migranter i havsnød. Det er del av kapitalistregjeringers tiltakende angrep på migranter over hele verden, der de konfrontert med økende innenrikspolitisk opposisjon promoterer nasjonalisme og fremmedhat.
Brevet adressert til Open Arms, og lekket til Europa Press, var signert av Benito Núñez Quintanilla, generaldirektøren for handelsflåten, som er et agentur av utviklingsdepartementet. Quintanilla advarte frivillighetsorganisasjonen om at den ville begå alvorlige juridiske «overtredelser» dersom den forsøkte å gjenoppta sin redningskampanje. Han truet Open Arms med bøtlegging fra € 300 000 til € 901 000 [NOK 2,9 til 8,7 millioner] dersom organisasjonen fortsatte å redde migranter i drift på Middelhavet.
Regjeringen truet også med å gjøre redningsbåtens landligge «håndfast» dersom den fortsatte sine aktiviteter på havet «uten autorisering», og truet også med å suspendere båtens lisens dersom NGO-en begår «alvorlige eller svært alvorlige brudd på maritim sikkerhet».
Brevet ble sendt samme dag som Carola Rackete, den 31 år gamle tyske sjøkapteinen på flyktningeredningsskipet Sea Watch 3, ble arrestert av den italienske regjeringen og dens fascistiske innenriksminister Matteo Salvini. Racketes angivelige «forbrytelse» var den 12. juni å ha reddet 52 afrikanske flyktninger, deriblant barn og gravide kvinner, i havsnød på Middelhavet, og ha besørget deres trygge overføring til det italienske territoriet Lampedusa.
Proactiva Open Arms reagerte på arrestasjonen ved å annonsere på Twitter at «i seks måneder ble vi blokkert [av PSOE-regjeringen]. Vi tar det ikke lenger. Vi hever våre ankre og seiler ut. Vi foretrekker å bli fanger heller enn å være medskyldige [til migranters død i Middelhavet].»
Sea Watch 3 hadde nettopp losset humanitær hjelp til flyktningeleirene i Hellas og var ankret opp i Napoli da Rackete ble arrestert. Båten seiler nå nær den libyske kysten.
Den følgende dagen truet Salvini båten, der han sa: «La Spania bringe dem tilbake, ellers gjør vi det (selvfølgelig med gode manérer).» På Facebook kritiserte Salvini også et innlegg der NGO-en erklærte at «internasjonale konvensjoner kom istand for å bekjempe rasistiske og fascistiske lover.» Den fascistiske innenriksministeren svarte: «Hvordan tør disse herrene?»
Salvini advarer også Open Arms og Alan Kurdi fra Sea-Eye, en tysk-basert redningsorganisasjon, med bøter, pågripelser og arrestasjoner dersom redningsbåtene fortsetter å redde migrerende.
På en pressekonferanse i Europa-parlamentet i Strasbourg fordømte Anabel Montes, oppdragssjef for Proactiva Open Arms, Spanias fungerende PSOE-regjering som «ikke bare snur ryggen til» NGO-er som redder migranter, men som også «truer» dem med bøter. Hun sa: «Spanias regjering setter en prislapp på disse menneskenes liv, men det vil ikke få oss til å slutte. Dersom vi må velge mellom å være medskyldige i drap på mennesker eller få bøter, da er vår beslutning meget klar ... Vi vil foretrekke å være fanger heller enn medskyldige, og de vil ikke få stoppet oss.»
Hun la til at Open Arms ikke behøver noen lisens eller autorisering, da internasjonal maritim lov beskytter deres handlinger.
Montes sa at hennes organisasjon var «likegyldig» til størrelsen av bøtene som ble pålagt av Spania for å utføre et «aktivt søk» etter migranter. Hun bemerket imidlertid at de økonomiske straffene som skulle pålegges av Spanias sosialdemokratiske PSOE-regime er høyere enn de fra den italienske koalisjonsregjeringen ledet av Salvinis nyfascistiske parti Lega [tidligere Lega Nord].
PSOEs handlinger bekrefter igjen at angrepet på migranter og flyktninger er en universell prosess, og at sosialdemokrater, som nyfascistene, er tilfreds med å la migranter drukne til havs. Denne morderiske politikken har allerede etterlatt 14 000 døde i Middelhavet de tre siste årene. I Gibraltarstredet mellom Marokko og Spania har over 1 000 druknet på bare ett-og-et-halvt år.
PSOE-regjeringen har videreført politikken til sin høyreorienterte forgjenger. I fjor fortsatte den å håndheve en politikk med øyeblikkelig deportering, i brudd med folkeretten. Den førte også lobbyvirksomhet for ytterligere EU-midler til Marokko for å gjennomført antiimmigrant-operasjoner der. Ikke før var € 55 millioner [NOK 530 millioner] godkjent for Marokko og Tunisia så slapp Rabat løs et brutalt tilslag mot migranter, som inkluderte banking, storming av leiligheter uten rettsordre og busstransportering av hundrevis av migranter ut i ørkenen. De marokkanske sikkerhetsstyrkene etterlot to døde ungdommer, den ene bare 16.
Terrorkampanjen har vært iherdig støttet av Madrid. Den fungerende spanske innenriksministeren Fernando Grande-Marlaska uttalte sist tirsdag under åpningen av et to-dagers internasjonalt møte i Madrid under fellesvertskap av Marokko og Spania, at han var «spesielt fornøyd» med «det intense samarbeidet utviklet med Marokko» på tiltakene for å begrense migrasjon.
Alle de regjerende partiene i Europa – fra den spanske sosialdemokratiske PSOE-regjeringen, til Tysklands storkoalisjon og de åpent høyreradikale regjeringene i Italia, Østerrike og Øst-Europa – samarbeider så tett, for å intensivere terroren mot flyktninger og migranter. Pseudo-venstre håndhever også aktivt denne fascistiske politikken.
Det regjerende pseudo-venstre-partiet Syriza i Hellas har ikke bare spilt en sentral rolle i å pålegge EU-nedskjæringer som har ruinert millioner av greker, men har også vært i fronten for å slå ned på flyktninger og migranter. Mer enn 70 000 flyktninger er internert i overfylte leirer på det greske fastlandet og på øyene, som et resultat av EU-avtalen med Tyrkia som fastsetter at alle flyktninger som krysser fra Tyrkia til Hellas skal interneres inntil deres sak er behandlet – for at de kan bli deportert tilbake til Tyrkia. For dette fikk Syriza-regjeringen mer enn € 2 milliarder [NOK 19,3 milliarder] fra Brüssel.
Partiet Podemos, Syrizas parti-allierte i Spania, er for tiden i dype forhandlinger om å danne en koalisjonsregjering med PSOE, på et pro-nedskjæring og antiflyktningeprogram. Så langt har de to partiene blitt enige om en «samarbeidsregjering», som de tolker karakteren av på hver sin måte. Den viktigste snublesteinen er at Iglesias ønsker kabinettstillinger som gjenspeiler partiets representasjon i parlamentet relativt til PSOE, mens Sánchez avviser denne tanken. Uansett har Iglesias lovet at dersom han blir del av regjeringen vil Podemos være «lojal i alle statsanliggender».
Samtidig iscenesatte pabloisten Miguel Urbán, Podemos fremste EU-parlamentsrepresentant i Brüssel, opposisjon mot tilslaget mot Open Arms. Han ankom til EU-parlamentet i en redningsbåt gjennom kanalene i Strasbourg.
Der han ble intervjuet under den tungt iscenesatte begivenheten, sa Urbán: «Vi har ankommet i en redningsbåt gjennom Strasbourgs kanaler for å bringe debatten om kriminaliseringen av migranter til Europa-parlamentet. Vi ville ha denne debatten hit fordi Europa ikke gjør leksene sine.» Han la til: «EU burde ha en offentlig kystvakt for å forhindre dødsfall, og i stedet favoriseres kriminaliseringen av frivillige organisasjoner som gjør jobben som EU skulle ha gjort. I stedet tillates fascistiske bøller som Salvini å true disse frivillige organisasjonene.»
Urbán sa imidlertid ingenting om PSOEs adoptering av høyreradikal antimigrantpolitikk, om Sánchez’ trusler mot Open Arms, eller om hans eget partis medskyldighet.
Det faktum at angrepet på flyktninger er en universell prosess understreker korrektheten av Den internasjonale komitéen av det fjerde internasjonales (ICFI) perspektiv. For å slåss mot disse farlige politiske utviklingene, som minner om de mørkeste perioder av det tjuende århundre, må arbeidere og ungdommen ta opp en kamp mot alle fraksjoner av kapitalistklassen og dens småborgerlige medløpere, basert på et sosialistisk og internasjonalistisk perspektiv.