Storbritannias Labour Party, og helt spesielt Jeremy Corbyn, har møtt en konstant sperreild av påstander om antisemittisme helt siden han ble partileder i september 2015.

Disse påstandene oppsto i Labours høyrefløy bestående av Blair-ister, som fremmet kandidater til partilederposten som led knusende tap for Corbyn både i 2015 og igjen i 2016, så vel som fra sionister og supportere av den høyreorienterte israelske regjeringen. Anklagene har blitt uopphørlig forsterket av mediene.

Det siste angrepet ble mønstret av BBC-programmet «Panorama», som kringkastet et innslag sist onsdag kveld med tittelen «Er Labour antisemittisk?». Innholdet var ingenting nytt politisk sett, men betydningen var at det ble sendt på den statsfinansierte kringkastingeren, som har et nominelt ansvar for å være partipolitisk uavhengig.

Programmet var imidlertid politisk propaganda fra ende til annen. Dessuten fulgte BBC opp det time-lange programmet med å vie de første 20 minuttene av sin kveldsnyhetsrapport kl. 22:00 til kommentarer til sin egen dokumentar.

Politisk redaktør Laura Kuenssberg hadde ansvar for programmet. BBCs eget kontrollorgan fant i januar 2017 at Kuenssberg hadde feilaktig rapportert Corbyns synspunkter i etterdønningene av terrorangrepene i Paris i november 2015.

«Panorama»-programmet tilbød politisk fientlige tidligere Labour-stabsmedlemmer en plattform for å lufte sine påstander, så vel som anledninger for flere sionister med politiske tilhørigheter som ikke ble bekjentgjort, der de bare ble portrettert som «varslere».

Mål for svertingen for antisemittisme var ikke bare Corbyn, men alle som har tilsluttet seg Labour Party etter at han ble valgt som partileder, og som en forlengelse, også alle som er på venstresiden. John Ware, programvert og journalisten bak det, opplyste nøkternt at «partimedlemskapet økte, noen tiltrukket av hans tiår med radikal venstreaktivisme».

Den neste til å uttale seg var Mike Creighton, tidligere partidirektør for interne klager, som sa: «Det var en økning i medlemskapet fra et visst perspektiv. Og de brakte med seg et bestemt verdenssyn, som dessverre besørget pusterom for at det kunne oppstå antisemittisme.»

For å forsikre at meldingen var helt klar, ble det tillagt fra Sam Mathews, partiets tidligere sjefsetterforsker under Creighton: «Dette handler om å skape en kultur innen Labour Party som får antisemitter til å føle at partiet er deres politiske hjem.»

Ifølge nettstedet Electronic Intifada – som har dokumentert bruken av falske Twitter-profiler som har posert som Corbyn-supportere til å sende virulente antisemittiske utsagn – var to som ble vist på programmet, uten å bli navngitt, medlemmer av Den jødiske arbeiderbevegelsen (JLM), som har tette tilknytninger til den israelske regjeringen.

En av «ekspertene» hentet frem var Alan Johnson, som ble presentert som et «livslangt Labour-Party-medlem og historiker», som har «vært aktiv mot antisemittisme på venstresiden siden 1980-tallet». Hans bidrag besto av å fastlegge hva som er en «akseptabel» kritikk av Israel, og hva som ikke er det. Han forklarte: «Du kan si at okkupasjonen er feil, du kan si at bosetningene er feil, men hvis du sier at Israel er et iboende rasistisk forehavende som bør avskaffes, dét er noe helt annet.»

Bildene skifter deretter til Corbyn som taler på en pro-palestinsk demonstrasjon, og programstemmen [‘voice-over’] forteller at han deler podier med Hamas, som «ønsker at Israel skal demonteres».

Johnson står på Labours høyrefløy og var medforfatter av 2006-dokumentet «Euston Manifesto», som den amerikanske neokonservative William Kristol beskrev som et «imponerende dokument». Som WSWS påpekte den gangen det ble lansert [engelsk tekst] kommer mange av de som støtter manifestet «fra en venstre-sionistisk bakgrunn og er nå gruppert rundt Engage, som har dedikert seg til å identifisere og opponere mot ‘venstreorientert og liberal antisemittisme i arbeiderbevegelsen’».

Det «Panorama» behendig unnlot å si var at Johnson, så langt fra å være en «uavhengig» akademiker, siden 2011 har vært ansatt hos BICOM – British Israel Communications and Research Center – som har som raison d'être å besørge gunstig nyhetsdekning for den israelske regjeringen.

BICOM finansieres i stor grad gjennom sin styreleder Poju Zabludowicz, en London-basert milliardær, som også har kanalisert midler til Det konservative partiet og De konservative venner av Israel.

Dave Rich, det andre fremtredende presenterte snakkehodet, er kommunikasjonsdirektør ved Community Security Trust (CST) og forfatter av 2016-boka «The Left’s Jewish Problem: Jeremy Corbyn, Israel and Anti-Semitism» [‘Venstresidens jødiske problem: Jeremy Corbyn, Israel og antisemittisme’]. CST finansierte doktorgradsforskningen som produserte boka.

CST er en registrert veldedighetsorganisasjon, men den er politisk sionistisk og har spilt en nøkkelrolle i antisemittisme-heksejakta på venstresiden. David Menton, en av direktørene, er også direktør for BICOM. Organisasjonens rådgivende styre inkluderer ledende konservative som Michael Gove MP og oberst Richard Kemp, som i 2017 sa at fordi Corbyn motsatte seg bruken av atomvåpen «ville han ha blod på hendene» og «han må aldri bli valgt til å lede dette landet».

Prominenter Labour-politikere på CST-styret inkluderer erke-antiCorbyn-plotterne Louise Ellman, Ivan Lewis, Denis MacShane, Jim Murphy, John Mann og Tony Blairs tidligere Midtøsten-utsending, lord Levy of Mill Hill.

En offisiell partitalsperson «avviste fullstendig enhver påstand om at Labour er antisemittisk», i en uttalelse publisert på Labour Partys nettside etter programutsendelsen. Nettstedet kalte programmet «særdeles unøyaktig» og en «politisk ensidig polemikk», der programskaperne hadde «overtrådt grunnleggende journalistiske standarder, funnet opp sitater, og redigert e-postmeldinger for å endre deres betydning». De som ble referert som varslere var «hevngjerrige» og politisk fiendtlige partimedlemmer. Uttalelsen konkluderte: «Det var en åpent partisk innblanding av BBC i en partipolitisk kontrovers.»

Men nok en gang, i stedet for å stå opp mot svertingen om antisemittisme og å avsløre de bak kampanjen og deres politiske motiver, meldte Corbyn-lederskapet gode råd, som ble lekket til Huffington Post, til «sosialistiske medieaktivister». Rådene inkluderte (alle store bokstaver i originalen):

«IKKE FREM NOEN GENERELL KRITIKK av Panorama eller programinnslaget. De har rett i å reise antisemittisme. Det er et veldig veldig ekte & alvorlig problem i Labour som Jeremy & Jennie håndterer.»

«IKKE KRITISER LABOUR-HØYRE, eller [Blairisten og assisterende Labour-leder Tom] WATSON i løpet av de neste dagene angående antisemittisme, da dette vil spille i hendene på dem.»

«Forsøk å ikke kommentere dokumentaren, som det utvikler seg ... Prøv å parkere følelsene deres i noen dager.»

Watson følte ikke noe slikt behov for å holde seg taus. Han tvitret umiddelbart etter at programmet var kringkastet: «Jeg er sjokkert, skremt og forferdet over det jeg nettopp har sett på Panorama. Å høre vitnesbyrd fra partimedlemmer og tidligere ansatte var rystende. De er ikke ‘hevngjerrige’, de har vært utrolig modige. Svært alvorlige spørsmål må nå besvares.»

Som den heksesjegeren han er oppfordret han til automatisk ekskludering fra partiet av medlemmer beskyldt for antisemittisme.

Det ble på fredag kunngjort at mer enn 30 varslere – inkludert de åtte som sa opp og ble vist på «Panorama», men også nåværende partiansatte – vil fremlegge bevis for Kommisjonen for Likhet- og Menneskerettigheter (EHRG) om antisemittisme i partiet.

EHRC har begynt å kontakte opptil 100 partipersoner kommisjonen ønsker å stille spørsmål, som en del av en undersøkelse for å «avgjøre om Labour Party ulovlig har diskriminert mot, trakassert eller herset med mennesker fordi de er jødiske».

De som kontaktes blir varslet om at de kan begå en kriminell forbrytelse dersom de tilbakeholder informasjon.

Det «Panorama»-heksejakta faktisk viser er at Corbyns nekting av å ekskludere Blair-istene fra partiet er en politisk forbrytelse som Labour-medlemmer og arbeiderklassen betaler prisen for. Han og hans lederskapsklikk ville heller se massekskluderingen av deres egne supportere og med det levere partiet over til Watson og hans like, enn å gjøre noe som kan risikere et opprør mot Labour- og fagforeningsbyråkratiet, og antenne en bredere bevegelse av arbeiderklassen.