Mens Trump lanserer immigrasjonsraid

Demokratene støtter masseutvisninger

16 July 2019

Folkelig avsky og raseri vokste denne helga i forkant av de landsdekkende immigrasjonsraidene president Trump annonserte.

I arbeiderklassen og i store deler av middelklassen er det dyp uro og sjokk over den forferdelige behandlingen av immigranter. Men styringseliten, det politiske etablissementet og foretaksmediene responderer på opposisjonen nedenfra ved å slutte rekkene bak Trump og hans fascistiske rådgivere.

Titalls-millioner immigrantarbeidere og deres familier lever i frykt når statsapparatet begynner sitt militærtype tilslag. Mange immigranter har gått i dekning.

Guardian rapporterer at noen immigranter har begynt å etablere matlagre, som en innbygger av Atlanta, Georgia fortalte: «For hvem vet når vi kan forlate huset.» NBC News rapporterer at mange amerikanske statsborgere i immigrantområder har begynt å ta med seg sine amerikanske pass, i frykt for å bli feid med i raid.

Veksten av folkelig opposisjon ga seg uttrykk i de større-enn-forventede demonstrasjonene som fant sted i helgen, i mer enn 700 byer på tvers av hele landet. I mange områder anvender naboer sosialmedier for å advare immigranter om politiaktivitet. Wall Street Journal rapporterte at beboere i to bygninger i Harlem sendte vekk ICE-agenter [Immigration and Customs Enforcement], under et raid på lørdag.

Det motsatte sentimentet er dominerende i styringsklassen. I Tacoma, Washington, skjøt politiet og drepte en 69-år-gammel protesterende på lørdag, bare timer etter at en pro-immigrasjonsdemonstrasjon var avsluttet, da han antente ei ICE-varevogn ved et for-profitt-interneringssenter.

På fredag, bare timer før lørdagens landsdekkende demonstrasjoner, gjennomførte visepresident Mike Pence et svært provoserende, fjernsynskringkastet besøk ved to Texas-interneringsleirer. Flankert av vakter og beskyttet av et gittergjerde, så Pence på en lagerbygning full av immigrantmenn som stinket av svette og urin, og som ba om å få tannbørster og anledning til å kunne dusje. Pence erklærte at han «ikke kunne bli mer imponert over det medfølende arbeidet vårt CBP [Customs and Border Protection] gjør her», og han la til: «Det er på tide at vi kommer oss forbi det amerikanske venstres beske retorikk.»

Formålet med dette stuntet var å gjøre det klart at administrasjonen ikke vil bli beveget av sosial protest, og samtidig å teste hvor langt de kan gå i å regne med demokratenes medvirken. Svaret fra demokratene og pro-demokrat-mediene var å gi Det hvite hus en blankosjekk for utvidelsen av nettverket av konsentrasjonsleirer, og for intensiveringen av politistattaktikker og fremskyndingen av sitt program for masseutvisninger.

På søndag besøkte ei gruppe kongressdemokrater interneringsanlegg i Texas og gjentok Pences rosing av vaktpersonalet. Søndagens papirutgaver av New York Times og Washington Post publiserte erklæringer fra redaksjonsrådene, der avisene – begge innordnet med Det demokratiske partiet – effektivt sett støttet og godkjente immigrasjonspogromen.

Times-erklæringen fordømte venstreorientert motstand mot Trumps angrep mot immigranter, under tittelen «Alle presidenter er hovedansvarlige for deportering [‘deporters in chief’]». Den hevdet at «presidentkontoret har ansvar for å håndheve nasjonens lover – lover som krever at grensene er sikre, og at noen av de som ikke er lovlig autorisert å bo her, blir deportert etter at de har fått innvilget en rettsbasert prosess [‘due process’].»

Dette «burde ikke være en provoserende bekreftelse», fortsatte Times, der avisa fordømte «betente pasjoner», og opponerte mot de som talte for «større ekstremer», deriblant «oppfordringer til regelrett avskaffing av ICE». Redaktørene konsentrerte sin ildgivning på de til venstre som «flørter med radikale endringer av landets immigrasjonslover», og konkluderte med at «den neste presidenten må være klar til å påta seg rollen som deporter in chief

Den redaksjonelle lederen i Jeff-Bezos-eide Washington Post, med tittelen «Kyniske immigrasjonsraids», var plassert under den førende lederartikkelen, som var en fordømmelse av «Kinas konsentrasjonsleirer for barn». Post klaget over at de planlagte deportasjonene var «hovedsakelig for show», og erklærte: «ICE er en håndhevingsmyndighet som opererer innen rammene av sine mandater til å deportere udokumenterte immigranter som er blitt beordret fjernet etter å ha blitt innvilget en rettsbasert lovprosess.»

I kontekst av raidene og de utbredte protestene kan disse uttalelsene bare leses som påtegninger av Trumps politistatpolitikk.

Uansett alle deres meningsforskjeller med Trump – hovedsakelig på utenrikspolitiske spørsmål – så melder demokratene og redaktørene i Times og Post seg med Trump for opprettholdelsen av det reaksjonære rammeverket av «grensesikkerhet», og den angivelige kriminaliteten til de desperate arbeiderne som flykter fra den volden og fattigdommen i deres hjemland som er produkt av et århundre med amerikansk imperialistutbytting og dominans.

De er forente i deres felles interesse for forsvar av kapitaliststaten, og det økonomiske systemet som skaper nød og elendighet ved én pol og obskøne nivå av rikdom ved den andre.

Som kontrast, når demokratene ser tusenvis av mennesker på gatene da flimrer trusselen om sosial revolusjon og tapet av deres rikdom for deres øyne. Konfrontert med den voksende opposisjonen nedenfra stiller den demokratiske fraksjonen av styringseliten på rekke bak Trump, og krever styrking av statens undertrykkingsapparat.

Derfor stemte demokratene både i Representantenes hus og i Senatet i juni for å innvilge Trump $ 5 milliarder [NOK 42,8 milliarder] til finansiering av immigrasjons- og tollhåndhevingsmyndigheten ICE og toll- og grensebeskyttelsen CBP, og besørget administrasjonen de midler den nå bruker for å utføre raid og til å holde barn innesperret i ørkenleirer.

Disse avstemmingsresultatene var ikke kapituleringer for republikanske krav, men bevisste politiske beslutninger om å besørge det amerikanske politi- og innvandrings-Gestapo med alle de juridiske og materielle fullmakter de behøver for å knuse opposisjon og forsvare kapitalistisk status quo.

Alt snakk om å stoppe forfølgelsen av immigranter ved å presse eller appellere til Det demokratiske partiet er håpløse illusjoner, eller bedrageri med forsett. De som taler for et slikt program – spesielt De demokratiske sosialistene i Amerika (DSA) – er styringsklassens tjenere, som har som mål å kanalisere opposisjon tilbake til Det demokratiske partiet, hvor den kan gjøres harmløst.

Det er ingen del av styringsklassen for forsvar av demokratiske rettigheter. Bare arbeiderklassen, som anfører for de friske og sunnere elementer av middelklassen, kan forsvare immigranter fra Trumps diktatoriske politikk.

Alle arbeidere må forstå, uavhengig av deres egen immigrantstatus, at de er det ultimate målet for de antidemokratiske metodene som anvendes mot immigranter. Konsentrasjonsleirer for «ulovlige» immigranter vil snart bli fylt med arbeidere involverte i «ulovlige» streiker og protester. Hele arbeiderklassen i USA og internasjonalt må knytte sine krav om lønninger, helserettigheter og sosial likhet til forsvaret av immigrasjonsarbeidere.

Sosialistisk revolusjon er den eneste måten å takle fenomenet massemigrasjon, ved sakens røtter. Imperialistkrig og kapitalistisk utnyttelse har decimert Latin-Amerika, Sør- og Sørøst-Asia, Afrika og Midtøsten. Arbeiderne og sliterne i verden må innvilges rett til å velge fritt mellom å forbli i sine hjemland, eller migrere som de måtte ønske.

Det betyr å konfiskere de rikes formuer og besørge milliardene av mennesker rundt om i verden med bolig, utdanning, vann, mat, offentlig transport, tilgang til kultur og andre grunnleggende sosiale rettigheter. Det betyr at kapitalistregjeringenes krigsmaskiner må demonteres og de transnasjonale foretakene må bli satt under arbeidernes demokratiske kontroll, slik at deres mektige krefter kan anvendes for å møte menneskelige behov og ikke privatprofitt.

Det er ingen nasjonal løsning på krigene og de sosiale katastrofene som driver titalls millioner av mennesker fra deres hjem. Det som kreves er en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen som tar kontroll over verdensøkonomiens kommanderende høyder og slår grensene åpne for hele menneskeheten.

Eric London