Trump-administrasjonen implementerte på tirsdag en «midlertidig endelig forordning» utarbeidet i fellesskap av justisdepartementet og departementet for hjemlandssikkerhet, som effektivt sett forsegler den amerikanske sørgrensa for menn, kvinner og barn som søker asyl fra vold og undertrykking i Mellom-Amerika og utover.
Med nok en hevdelse av uhemmet utøvende makt trår Trumps asyldekret med stålhæl over både amerikansk og internasjonal lov.
Den midlertidige forordningen beordrer amerikanske grensemyndigheter til å nekte asyl for alle og enhver som «entrer eller forsøker å entre inn i USA over den sørlige grensa uten at de har søkt om beskyttelse i et tredjeland utenfor den fremmedes hjemland der vedkommende har statsborgerskap, nasjonalitet eller sitt siste lovlige faste bosted, som den fremmede passerte gjennom på sin vei til USA.»
Dette betyr at de som forsøker å søke om asyl ved de regulære inngangsportene langs den sørlige grensa i USA ganske enkelt vil bli spurt om de har søkt asyl i Mexico eller Guatemala, og skulle de sier nei vil de bli vist vekk. Samtidig vil de som krysser Rio Grande og ørkenen og melder seg for grensepatruljen bli deportert på samme grunnlag, uten at det i noen form ligner en rettsbasert juridisk prosess [‘due process’].
Tiltaket representerer en kvalitativ tilstramming av den allerede drakoniske og grusomme innvandringspolitikken implementert av Trump-administrasjonen. Dette inkluderer en «forbli i Mexico» beordring som har tvunget immigranter som søker asyl i USA til å bli i meksikanske grensebyer inntil deres saker er rettsprosessert, uten tilstrekkelig innkvartering, mat eller basistjenester, der de gjøres til gjenstand for utbredt vold.
Ordlyden av den midlertidige forordningen er et hån av legale – for ikke å nevne demokratiske – prinsipper. Hovedargumentet er at antallet familier og barn som ankommer til den amerikanske grensa har skapt en for stor belastning på departementene som utstedte den nye forordningen, og som respons vil de ganske enkelt innføre et blankoavslag for asyl.
«Pågripelsen av det store antallet utlendinger som krysser illegalt inn i USA og behandlingen av troverdigheten for deres frykt og asylpåstander forbruker en uforholdsmessig mengde av departementenes ressurser,» står det.
William Barr, Trumps høyreorienterte og smiskete justisminister, fremmet en lignende begrunnelse og sa at USA var «helt overveldet» av strømmen av innvandrere til landets sørlige grense. Han hevdet at den nye forordningen var en «lovlig utøvelse av autoritet».
Dette er en blatant løgn. Trumps forordning opphever flyktningeloven av 1980 vedtatt av Kongressen [Refugee Act], som bare tillater USA å sende asylsøkere tilbake til et «trygt tredjeland» dersom det foreligger en bilateral eller multilateral avtale som grunnlag for en slik overføring. En slik avtale eksisterer mellom USA og Canada.
1980-loven ble vedtatt for å overholde internasjonale lover om behandlingen av flyktninger, som er lover utarbeidet i etterkant av andre verdenskrig som respons på den kriminelle nektingen av asyl til jøder som ble sendt tilbake til Hitlers dødsleirer.
Trump presset Mexico til å si seg enig i et «trygt tredje land»-arrangement i juni. Han truet med straffende og eskalerende takster på meksikansk eksport til USA for $ 350 milliarder [NOK 3 billioner], med mindre regjeringen til president Andrés Manuel López Obrador (kjent som AMLO) viste mer direkte samarbeid i implementeringen av Det hvite hus’ fascistiske antiimmigrantagenda.
López Obrador har, uansett hans «venstreorienterte» pretensjoner, i vesentlig grad gitt etter, og har utplassert Mexicos nyopprettede nasjonalgarde både langs Mexicos sørlige og nordlige grenser for å stoppe flyten av migranter, han har skrudd opp deporteringer og anvender både raid og vold som metodikk. Hittil har imidlertid den meksikanske regjeringen nektet å inngå en «trygt tredjeland»-avtale med USA, til tross for Trump-administrasjonens påstander i juni om at den hadde en slik avtale.
Tanken om at Mexico kunne tjene som et slikt land, er latterlig. Migranter blir regelmessig utsatt for vold, voldtekt og mord. De meksikanske mediene publiserte nylig et bilde av en far og hans sønn knivstukket og etterlatt til å dø i Morelos, som påminnet det rystende bildet av den salvadoranske faren og hans datter som druknet i Rio Grande. Det meksikanske byrået for håndtering av flyktninger fikk i mellomtiden sitt budsjett for 2019 kuttet med 20 prosent, ned til bare $ 1,1 millioner [NOK 9,4 millioner].
Tanken om at Guatemala kunne tjene som et slikt «trygt tredjeland» er enda mer grotesk. Landets mordrate er høyere enn dødstallene for Irak og Afghanistan.
Det ser ut til at utrullingen av den nye antiasylforordningen var timet til å sammenfalle med et møte i Det hvite hus på mandag mellom Trump og Guatemalas president Jimmy Morales, der avtalen om «trygt tredjeland» skulle underskrives. Morales kansellerte imidlertid møtet i siste øyeblikk etter at Guatemalas høyesterett utstedte et rettspålegg sent på søndag som den begrunnet med at en slik avtale måtte godkjennes av landets parlament.
Denne juridiske utfordringen ble fremsatt av ei gruppe tidligere utenriksministere i Guatemala, der den ene fortalte mediene at avtalen ville gjøre landet til «historiens største konsentrasjonsleir». Avtalen har også vært opponert av begge de høyreorienterte kandidatene som neste måned utfordrer Morales i en andre-runde av presidentvalget.
Som det rapporteres ville avtalen ha gjort det mulig for USA ikke bare å sende sentralamerikanere til Guatemala, men også haitiere, afrikanere og sørasiater som innfinner seg ved den amerikanske sørgrensa.
Det å gjøre Guatemala til et «trygt tredjeland» ville effektivt stoppet flyten av flyktninger fra El Salvador og Honduras, som må passere gjennom landet. Formentlig ville guatemalere, som også flykter fra vold og undertrykking av en tvers igjennom korrupt stat, blitt nektet asyl i USA med begrunnelsen at de ikke søkte beskyttelse i Mexico.
Kevin McAleenan, Trumps fungerende minister for hjemlandssikkerhet, har i mellomtiden hevdet at den nye forordningen ville «bidra til å redusere en stor ‘trekk’-faktor som driver ulovlig migrasjon».
Reduksjonen av «trekkfaktoren» er en målsetning som forfølges gjennom den blatante trakasseringen av innvandrere og flyktninger, som har blitt stappet inn i «ståplass»-bur ved grensa og nektet tilstrekkelig mat og hygienefasiliteter.
Det som ignoreres i gjennomføringen av disse retningslinjene er «skyvfaktoren», som er betingelsene av vold, fattigdom og regjeringskorrupsjon som er skapt i Mellom-Amerika over et århundre med amerikansk imperialistundertrykking. Dette inkluderer de voldelige borgerkrigene som ble ført med amerikansk støtte og militærdiktaturer som ble pålagt med Washingtons støtte, som førte til at tusenvis av sivile døde. I Guatemala førte det USA-støttede militærregimet en genocidal kampanje for å eliminere hele urbefolkninger.
Washingtons ondartede innflytelse har blitt uavbrutt videreført, med Obama-administrasjonen og den gang utenriksminister Hillary Clinton som støttet 2009-kuppet i Honduras, som førte til en dramatisk eskalering av vold i landet.
Trump-administrasjonens makulering av asylretten har kommet samtidig med massedemonstrasjoner over hele USA i opposisjon til trusselen om politistat-type immigrasjonsraid, som skulle ha vært innledet på søndag.
På mandag fortalte Trump til reportere på plena foran Det hvite hus at «ICE-raidene var svært vellykkede», og han la til at «mange, mange ble tatt vekk på søndag – dere visste bare ikke om det».
Det var imidlertid ingen indikasjon på at det hadde vært noen massive opprullinger, og embetsrepresentanter ved departementet for hjemlandssikkerhet fortalte noen i mediene at bare en «håndfull» immigranter hadde blitt pågrepet.
Det var uten tvil taktiske hensyn som lå til grunn for beslutningen om ikke å starte massive raid under forhold der Det hvite hus’ oppblåsing av tilslaget hadde satt immigranter og større befolkningsgrupper i beredskap. I noen tilfeller der det forekom raid møtte de motstand fra de målrettedes naboer.
Den brede motstanden mot Trump-administrasjonens rasistiske og xenofobiske antiimmigrasjonspolitikk finner imidlertid ikke noe uttrykk innen det eksisterende politiske oppsettet. Det demokratiske partiet er fullt ut implisert i tilslaget, etter å ha besørget et flertall av demokratenes stemmer i Representantenes hus og i Senatet for vedtaket av en nødssituasjonsbevilling på $ 4,6 milliarder [NOK 39 milliarder] til å bygge et nettverk av immigrantkonsentrasjonsleirer ved grensa mellom USA og Mexico.
Samtidig sponser demokratene et lovfremlegg, kalt loven for stabilisering av nordtriangelet og grensa [Northern Triangle and Border Stabilization Act], som ville ha samme effekt som Trumps antiasylforordning, og skulle skape «behandlingssentre» for flyktninger i de sentralamerikanske landene som de flykter fra, for å forhindre dem i å nå den amerikanske grensa.
Trump-administrasjonens avvisning av både amerikansk og internasjonal lov for å undertrykke sårbare flyktninger ved USAs sørlige grense, mens den forsøker å piske opp fremmedfrykt og rasistisk hat mot dem, er del av et bredere angrep på alle demokratiske styreformer. Politistatsmetoder for vold blir forberedt mot hele arbeiderklassen, for å forsvare rikdommen og privilegiene til Amerikas styringselite mot et stigende tidevann av klassekamp.