Publico rapporterer at spansk etterretning muliggjorde terroristangrep i Barcelona i 2017

Av Alex Lantier
22 July 2019

I en eksplosiv rapport hevder det spanske nyhetsnettstedet Publico at Spanias nasjonale etterretningssenter (CNI) intensivt forfulgte Den islamske statens (IS) terroristcelle som utførte Barcelona-terrorangrepet den 17. august 2017, helt frem til dagen for selve dåden. Så langt fra å pågripe terroristcella før den fikk utført angrepene – som etterlot 21 døde og 130 sårede – lot CNI den fortsette. Offisielle embetsrepresentanter ved CNIs hovedkvarter forsøkte deretter å slette deres mappe på cellelederen Abdelbaki Es-Satty, da etterforskningen av angrepet begynte.

Publico-rapporten utgjør prima-facie-bevis for kriminell atferd på toppnivå i den spanske staten – støttet av etterretningsorganer fra andre NATO-makter som lanserte den islamistiske proxykrigen i Syria, som IS oppsto fra. NATO-regjeringer og vesentlige amerikanske og europeiske presseorganer har reagert med en øredøvende taushet.

Publico-rapporten, basert på dokumenter fremskaffet av CNI for politimyndighetene som etterforsker angrepet og intervjuer med politiet og CNI, begynner med en detaljering av hvordan Es-Sattys tilknytninger til CNI ble kjent. Barcelona-angrepet ble uventet utløst da Es-Satty ved et uhell sprengte seg selv i lufta i et skjulested [‘safe house’] i Alcanar, der terroristcella lagde bomber. Da deres skjul var avslørt besluttet terroristcellas overlevende raskt å kjøre ei varevogn inn i fotgjengere på Barcelonas aveny Las Ramblas. Flere av dem døde senere i en skuddveksling med sikkerhetsstyrker i Cambrils.

I ruinene av Alcanar-huset fant etterforskere et papirark med en e-postadresse, adamperez27177@gmail.com og passordet PEREJUAN18. Ifølge Publico var det «for etterforskerne som oppdaget denne nedskrevne meldingen ingen tvil om at Es-Sattys CNI-ivaretaker hadde opprettet en e-postadresse for å få kommunisert med ham».

Gmail-kontoen, som Publico presenterer skjermbilder av, inneholdt to utkast til e-postmeldinger «på perfekt spansk». Den første meldingen, datert den 24. mai 2017, sier: «Jeg ser at du var i stand til å logge deg inn, da må du bare legge igjen en melding til meg, et utkast som denne [som du ikke trenger å sende], og så vil jeg lese den. Du kan allerede begynne å skrive ting. Takk min venn.» Det andre e-postmeldingsutkastet sier: «Har du ingenting å skrive, eller er det det at du ikke kan? I dag er det mandag den 19. juni.»

Es-Satty var kjent for CNI, som bekreftet tre måneder etter Barcelona-angrepene at han var en av deres informanter. Han var født i Marokko i 1973 og hadde først reist til Spania i 2002, hvor han ble pågrepet med anklager om menneskehandel. Han samarbeidet med Operacion Chacal, en etterforskning av Al-Qaida-bombeangrepene i Madrid i 2004, og ble senere fengslet fra 2010 til 2014 for hasjhandel. I fengselet delte han celle med, og etablerte som det rapporteres et «spesielt vennskap» til 2004-Madrid-bombemannen Rachid Aglif.

NATO-etterretning visste at Es-Satty var tilknyttet al-Qaida-aktivitet på aller høyeste nivå. Fransk etterretning og det spanske CNI hadde i fellesskap konkludert etter Operacion Chacal at Madrid-angrepene i 2004 ble utført med sprengstoff betalt for av hasjhandel. Ifølge CNI-dokumenter fra politiets etterforskere, som er referert av Publico: «Satty ble ansett av fengselsmyndighetene (IP) [Instituciones Penitenciarias] som en islamist, som helt fra begynnelsen av sin soningstid i Castellon-fengselet viste seg å være radikal.»

Ifølge Publico-rapporten dekket CNI ikke desto mindre aggressivt opp for Es-Satty. Da han ble fremstilt for en dommer for utvisning etter soningen av fengselsdommen hadde hans advokater dokumenter som dommeren anså som bevis for at han var «fast basert» i Spania – selv om mye av hans tid i landet var tilbrakt i fengsel for narkotikasmuglingsdommer. Publico hevder at deres [etterretnings-] «kilder opprettholder at CNI fikset opp anbefalingene og autoriseringene som åpnet dørene for at Es Satty kunne bli akseptert som en imam i Ripoll.»

Mens de beskyttet Es-Satty viet CNI, og andre etterretningsorganer på begge sider av Atlanterhavet, massive ressurser for å overvåke hans terroristcelle. Kanskje er de mest bemerkelsesverdige dokumentene avslørt av Publico de som angår CNIs intensive overvåkning av unge, uerfarne medlemmer av cella, som dro til Frankrike like før angrepene. Franske embetsrepresentanter bekreftet [engelsk tekst] at de var involvert i denne overvåkningen.

Publico beretter at disse dokumentene «dukket opp på grunn av en redigeringsfeil fra de hemmelige tjenestenes side, som avslørte at under opptakten til massakren på La Rambla i Barcelona, overvåket og transkriberte spanske spioner alle samtalene (fra mobiltelefonene) til menneskene som utførte drapene».

Omar Hichamy og Younes Abouyaaquoub – mannen som styrte kjøretøyet inn i folkemengden og opp gjennom fotgjengerne på Las Ramblas – reiste den 11. og 12. august 2017 sammen til Paris. CNI noterte seg motorveiene de reiste langs og tidspunktene da de ankom de forskjellige nabolagen i Paris og når de nærmet seg forskjellige monumenter, deriblant Eiffeltårnet. Det er bemerket at de to kjøpte et kamera i butikken Fnac-St. Lazare, for € 129. De to telefonsamtalene de gjorde under turen ble analysert i detalj.

Et CNI-dokument publisert av Publico, rapporter: «Samtalene ble ført gjennom telefonnumrene tilknyttet Omar og Younes (34600314111 og 34612526378), men de endte begge ganger med å være mellom Mohamed Hichamy og Younes Abouyaaquoub, som forkortet sine setninger for ikke å bekjentgjøre sine konkrete aktiviteter.»

Påstander om at CNI var uvitende om at disse ungdommene var involvert i et terrorkomplott holder ikke vann. CNI viet et ekstraordinært overvåkingsnivå til disse to ungdommene, som begge ikke hadde noen kriminelt rulleblad. Publico skriver at CNI «lytte til og transkriberte alle samtalene mellom disse unge muslimene, som tilsynelatende ikke var relaterte til noen jihadistiske komplott –og utførte de mest mulig uttømmende etterretningskontrollene, som krevde betydelige materielle og menneskelige ressurser».

Forøvrig hadde amerikanske agenturer noen få dager tidligere besørget Madrid med detaljerte rapporter om at cella forberedte angrep. Den 31. juli 2017 hadde agenter fra Exeintel – et privat amerikansk etterretningsagentur, med en Twitter-konto som sier at de besørger «handlekraftig etterretning» som «bare tilgjengeliggjøres for rettshåndhevelsen» – chattet online med Abouyaaquoub. De sendte derpå et «rødt flagg»-varsel til Madrid, der de rapporterte at han klumsete hadde skrytt av at hans celle forberedte terrorangrep.

Dagsavisa El Nacional postet nedlastede skjermbilder av internettchaten med Abouyaaquoub, som skrev: «Vi må angripe flere småbyer, når hele politiet kommer til oss for å flytte til et annet sted og flytte til et annet sted, og angripe det. De vil ikke være i stand til å forsvare seg fra oss.» Exeintel trakk deretter skjermbildeopptakene fra sin nettside.

Ikke desto mindre bare fortsatte CNI sin overvåkning av terroristcella, selv da den samlet seg kjemikalier og metallskrot for å lage bomber av og deretter, etter Alcanar-eksplosjonen, bestemte seg for et nytt angrep. «Den spanske hemmelige etterretningstjenesten fortsatte å følge med og overvåke terroristene helt frem til selve dagen for angrepene på Las Ramblas,» skriver Publico og tilføyer: «Det var ikke før morgenen etter massakren at Es-Satty-mappa ble slettet fra CNIs sentralregister.» Publico rapporter at en slik sletting bare kan gjøres fra det sentrale CNI-hovedkvarteret i Madrid.

Denne beretningen understreker koblingene mellom NATO-agenturer og islamistiske terrorister, utviklet over den nå åtte-år-lange krigen i Syria, som er underliggende for alle IS-angrepene i Europa. Charlie Hebdo og angrepene den 13. november i Paris, bombeangrepene i Brüssel den 22. mars 2016, trailerangrepet på julmessa i Berlin i 2016 og bombeangrepet i Manchester i 2017, ble alle utført av nettverk tett overvåket av etterretningsagenturer.

Disse angrepene ble deretter anvendt for å rettferdiggjøre vidtrekkende politistattiltak. Disse strakk seg fra tilslaget mot G20-protestene i Hamburg og nedstengningen av Brüssel, og til intensiveringen av politifullmaktene rundt den franske unntakstilstanden, som kulminerte i utplasseringen av hæren mot «de gule vestene» som protesterer mot sosial ulikhet. De spanske begivenhetene understreker hvordan disse upopulære angrepene mot grunnleggende demokratiske og sosiale rettigheter ble videreført basert på statskriminalitet.

CNI mislyktes med å stoppe Es-Satty-cellas angrep da Madrid søkte en berettigelse for å få pålagt krigsrett før den katalanske folkeavstemmingen om uavhengighet den 1. oktober 2017. Offisielle embetsrepresentanter for staten var forferdet da det brøt ut masseprotester i Barcelona som fordømte [engelsk tekst] statlig medskyldighet for angrepet. Politiets brutale tilslag mot folkeavstemmingen ble etterfulgt av en gedigen forflytning til høyre av den offisielle politikken: skueprosesser mot de katalanske nasjonalistene som er politiske fanger, rehabiliteringen av Spanias fascistdiktator Francisco Franco, og promoteringen av pro-Franco-partiet Vox.

Hittil har det ikke blitt presentert noen troverdig forklaring for CNIs manglende handling for å stoppe terroristangrepene. I fjor krevde PSOE [de spanske sosialdemokratene], det høyreorienterte partiet Borgere [Ciudadanos] og det tidligere regjerende Folkepartiet [Partido Popular] veto i den spanske Kongressen mot etterforskning av CNIs rolle i angrepene. Spørsmålet som reises er om CNI og allierte etterretningsorganer tillot at disse angrepene ble ført frem, for å besørge – via kriminelle midler – et påskudd for forsøk på å pålegge et fascistregime i Spania, og på tvers av hele Europa.