Uten tegn til at de massive protestene i Hong Kong går mot en slutt, meldte Beijing på onsdag en tilsløret trussel om forberedelser til bruk av militærmakt for å få brakt demonstrasjonene til opphør. Frykten vokser innen det stalinistiske regimet for at tilsvarende protester kan spre seg på tvers av det kinesiske fastlandet, gitt utbredt sosial misnøye.
Wu Qian, talsperson for forsvarsdepartementet, uttalte på en briefing for introduksjonen av Kinas nye offisielle forsvarsmelding: «Vi følger nøye med på utviklingen i Hong Kong, spesielt de radikales voldelige angrep mot sentralregjeringens liaisonkontor den 21. juli.» Wu la til: «Noe av de radikale demonstrantenes opptreden utfordrer sentralregjeringens autoritet og grunnlinja for ett land, to systemer. Det er uakseptabelt.»
På spørsmål om ytterligere informasjon uttalte Wu ganske enkelt: «Artikkel 14 i garnisonsloven har klare bestemmelser.» Denne artikkelen spesifiserer at regjeringen i Hong Kong kan be om det kinesiske militærets intervensjon for å opprettholde orden. Hærgarnisonen i Hong Kong består for tiden av 6 000 soldater på baser rundt i byen. En militærintervensjon risikerer å kunne bli en ytterligere Tiananmenmassakre.
«Utfordring» av «grunnlinja for ett land, to systemer» er en rød strek for Beijing, som har uttrykt frykt for at «eksterne krefter» er ansvarlige for uroen i Hong Kong. Konseptet ett landet, to systemer har også vært foreslått for Taiwan, for å lette øyas gjenforening med Kina. Enhver protest mot dette, eller oppildning av uavhengighetsbevegelser, blir sett som en fare for Kinas sikkerhet. Taiwan ville eksempelvis kunne bli en base for USAs militæraggresjon mot fastlandet, dersom øya skulle erklære formell uavhengighet. Av samme grunn frykter Beijing å tillate antikinesiske krefter å få fotfeste i Hong Kong, eller andre territorier.
Beijing har endret sin tidligere offentlige holdning om at hæren ikke ville gripe inn i protestene i Hong Kong. For å gjøre dette skiftet grep de til isolerte voldshendelser under protestdemonstrasjonen forrige søndag. Beijing meldte en første tilsløret trussel etter at demonstranter okkuperte bygningen til Hong Kongs lovgivende råd den 1. juli. Dagen etter rapporterte hærens hovedavis PLA Daily, om øvelser holdt av garnisonen uka før. Det var et uvanlig trekk, da PLA [People’s Liberation Army; Folkets frigjøringshær] typisk holder en lav profil i byen.
Beijings ultimate frykt er at liknende demonstrasjoner skal spre seg over hele Kina og skake de kapitalistiske fundamentene som det stalinistiske lederskapet hviler på. De har knyttet sin følelse av legitimitet og berettigelsen av en mangel på demokratiske rettigheter, på en raskt voksende økonomi. Når økonomien nå bremser opp slites imidlertid dette vekk.
Sinnet over forverrede sosiale betingelser er nå utbredt, ikke bare i Hong Kong og i Kina, men på tvers av hele den internasjonale arbeiderklassen. Beijing skuer rundt i verden, med frykt for at kinesiske arbeidere
skal følge eksempel fra masseprotester som har brudd ut i land etter land, fra «de gule vester» i Frankrike til Algerie og Sudan, og nå senest de enorme demonstrasjonene på Puerto Rico som på torsdag tvang guvernøren Ricardo Rosselló til å trekke seg fra embetet.Kinesiske statsmedier ga bred dekning til søndagens vold i Hong Kong, for å sverte protestbevegelsen som helhet, og for å forberede det offentlige sentiment for et voldelig tilslag. Likevel forløp protestmarsjen med rundt 430 000 deltakere stort sett fredelig. Bare noen hundre brøt ut av marsjen for å omringe Beijings liasonkontor, spraye graffiti på veggene og kaste egg. Politiet brøt opp samlingen med tåregass og gummikuler, i seg selv en opptrapping av politivold.
I tillegg lanserte organiserte gjengmedlemmer assosiert med Kinas triader, der mange er direkte tilknyttet sentralregjeringen, et ondsinnet angrep på mennesker på vei fra søndagens demonstrasjonssamling, og andre som bare var på sin vei i hverdagen, ved jernbanestasjonen i Yuen Long. Angriperne ble sett håndhilse på, og motta tommelen-opp-tegn fra pro-Bijing parlamentarikeren Junius Ho, som senere omtalte dem som sine «venner».
Mens den umiddelbare utløseren for protestene var et kontroversielt utleveringslovfremlegg, er det intensiverende sosial ulikhet som driver protestene. Offisielt lever 20 prosent av byen i fattigdom, selv om mange arbeidere som angivelig befinner seg over fattigdomsgrensa ikke tjener nok til å få endene til å møtes. «Behovene til Hongkongs ungdom er ikke blitt imøtekommet,» sa Derek Liu, en 21 år gammel student, til Financial Times denne uka. Liu pekte på det faktum at ungdommen mangler tilgang til bolig og anstendig betalte jobber, og han sa: «Hvis du ikke har det du trenger, da må du finne en måte å få endret samfunnet på.»
En kommentator på et nettforum skrev tilsvarende i begynnelsen av juli: «Dårlige arbeidsforhold, ingen leilighet, ikke noe demokrati – alt som synes vanlig i andre land, det er fraværende i Hong Kong.»
Både Hong-Kong-regjeringen og pan-demokratene har bagatellisert Beijings trusler om å bruke militæret mot de protesterende. Som svar på forsvarsdepartementets trusler på onsdag uttalte Eric Chan, direktør for øverste lokalmyndighetens [Chief Executive Carri Lams] kontor: «Dette er ikke noe nytt. Hong-Kong-regjeringen har ingen planer om å søke hjelp fra [PLA Hong Kong] garnisonen i henhold til denne forordningen [artikkel 14].»
Arbeidere og ungdommer må ta truslene fra Beijing om å anvende militæret som et alvorlig varsel. De må rekke ut til arbeidere på tvers av hele Kina og slåss for enhet med hele den kinesiske arbeiderklassen, samtidig som de må avvise forsøk fra høyreorienterte, sneversynte og sjåvinistiske tendenser til å skyve skyld på fastlandskinesere for angivelig å stjele byens økonomiske fordeler.
Synkende levekår i Hong Kong og over hele Kina og veksten av sosial ulikhet, er resultat av kapitalismen som Beijing håndhever til over støvleskaftet. Det er bare gjennom en internasjonal bevegelse i en kamp for ekte sosialisme, at problemstillingene som innbyggerne i Hong Kong og arbeidere og ungdommer over hele Kina og Asia står overfor, kan håndteres.