Den 21-år-gamle nordmannen Philip Manshaus ble på søndag fremstilt i retten med siktelser for drap og terrorisme, ett døgn etter at han forsøkte å utføre et fascistisk angrep mot Al-Noor islamske senter i Bærum, Oslo. Han ble pålagt varetektsfengsling i fire uker i påvente av rettssaken.
Manshaus var iført kroppsrustning og bar med seg to hagler og en pistol, da han entret Bærum-moskéen sist lørdag ettermiddag og skøyt seg gjennom den låste ytterdøra av glass, med hensikt å drepe de som var der inne. Angrepet ble avverget bare fordi én av de tre moskébesøkende til stede, identifisert som Mohamed Rafiq, et tidligere medlem av de pakistanske væpnede styrker, gikk på ham og fikk ham lagt ned. Rafiq og de to andre tilstedeværende klarte å holde Manshaus inntil politiet innfant seg.
Bare tre personer var til stede på tidspunkt for angrepet, men bare 10 minutter tidligere hadde mer enn et dusin vært samlet til bønn i moskéen, for den islamske høytiden Eid al-Adha. Hadde Manshaus’ angrep vært kort tid tidligere kunne et stort antall mennesker ha blitt drept. Manshaus er også mistenkt for å ha myrdet sin 17-år-gamle adopterte kinesiske stesøster, som på lørdag ble funnet død i familiens hjem.
Angrepet sjedde ei uke etter skytingen den 3. august i et Walmart-kjøpesenter i El Paso, Texas utført av Patrick Wood Crusius, også 21 år gammel, der han drepte 22 mennesker.
Manshaus hadde samme dag postet på en anonym online-meldingstavle kalt «Endchan», med lenke til sin Facebook-profil. Der uttalte han at angrepet var del av en «rasekrig», og i likhet med Crusius, sa han at han var inspirert av Brenton Tarrant, som drepte 51 mennesker i et angrep på to moskéer i Christchurch, New Zealand, den 15. mars. Manshaus omtalte Tarrant som «Saint Tarrant».
Innlegget appellerte til andre om å gjennomføre lignende ytrehøyreangrep, og erklærte: «Hvis du leser dette, er du valgt av meg.» Manshaus forsøkte å live-streame angrepet med et GoPro-kamera, men streamen synes å ha mislyktes av tekniske årsaker.
Lørdagens angrep skjedde i samme byen der den norske nynazisten Anders Breivik detonerte ei bilbombe som drepte åtte mennesker og såret 209 den 22. juli 2011. Mindre enn to timer senere, kledd i falsk politiuniform, skjøt og drepte Breivik ytterligere 69 mennesker i et angrep på Det norske arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya. Både Tarrant og Manshaus siterte Breivik som et forbilde. Manshaus’ Instagram-konto inneholder tre bilder: to av seg selv, og ett av Breivik som fremfører sin nazihilsen i retten.
Ifølge politirapporter har Manshaus også uttalt sin beundring for Vidkun Quisling, Norges nazistiske kollaboratørstatsminister under andre verdenskrig.
Som respons på angrepet fordømte den norske statsministeren Erna Solberg Manshaus’ handlinger og forpliktet seg til å «bekjempe hat og antimuslimske holdninger». Regjeringens svar er rettet inn på å dekke over at den bærer politisk ansvar for å promotere antiinnvandrerhysteriet og sjåvinismen som avler slike fascistiske uhyrligheter.
Det norske politiske etablissementet har raskt jobbet for å fremme Fremskrittspartiet (FrP), det høyrepopulistiske partiet som Breivik selv hadde vært medlem av. Fremskrittspartiet innehar syv av Norges 22 kabinettposter. til tross for at partiet bare fikk 16 prosent av stemmene i det siste stortingsvalget.
Statsminister Solberg utnevnte i 2017 FrPs Sylvie Listhaug til stillingen som justisminister. I 2018 uttalte Listhaug at Arbeiderpartiet, som opplevde å få sin ungdomsleir angrepet av Breivik, brydde seg mer om terroristenes rettigheter enn om den nasjonale sikkerheten. Etter å ha trukket seg over saken, og blitt offentlig kritisert av Solberg, ble Listhaug ønsket velkommen tilbake i kabinettet mindre enn et år senere.
Sist fredag, et døgn før Manshaus-angrepet, argumenterte FrP-innvandringsminister Jøran Kallmyr for at redningsskipet Ocean Viking, som seiler under norsk flagg, og nylig hadde berget 85 flyktninger på Middelhavet, ikke måtte tillates å legge til land i Europa, men i stedet måtte sende skipets passasjerer tilbake til Afrika, da den alternative «aksjonen ville være en utvidelse av flyktningruta i stedet for en redningsaksjon».
Kallmyrs kommentarer er helt i tråd med EUs politikk, som finansierer libyske interneringsleirer der flyktninger, som det er blitt ubestridelig fastslått, står overfor slaveri, voldtekt og drap. Det foreligger ingen substansielle forskjeller mellom Kallmyrs utbrudd og den italienske innenriksminister Matteo Salvinis, eller for den del med agendaen til Berlin og Paris, for å tvinge flyktninger til å bli i Afrika, bortsett fra råheten i måten de fremmer sine synspunkter. Kallmyrs uttalelser understreker bare det faktum at EU-angrep på innvandrere er et sentralt middel for det politiske etablissementet for å fremme og legitimere den ekstreme høyresiden over hele kontinentet.
Den norske regjeringen forsøker også å dekke over de helt reelle spørsmålene som reises av advarselen staten hadde fått om Manshaus’ synspunkter i forkant av angrepet.
Den norske politisjefen Hans Sverre Sjøvold var på søndag nødt til å innrømme at politiet hadde fått tips allerede i 2018 som identifiserte Manshaus som en trussel, og som politiet helt uforklarlig aldri fulgte opp.
Han berettiget politiets avvisning av ethver tiltak ved å hevde at «erfaring viser at svært få går fra ord til handling».
Dette er det siste eksemplet på at terroraksjoner fra ytrehøyre gjennomføres til tross for at politiet tidligere har mottatt advarsler om angriperen. Før skytingen i Christchurch på New Zealand hadde Tarrant kommet med mange offentlige uttalelser som ga uttrykk for hat mot innvandrere, muslimer og sosialister, inkludert trusler om vold (se «Advarsler om nynazistangrep på New Zealand ble ignorert»). Breivik hadde også ringt norske myndigheter, og truet med et masseangrep i mars 2011, fire måneder før massakren.