Ukrainas nye statsminister Oleksij Hontsjaruk stilt den 14. oktober opp på scenen som æresgjest under en nynazistisk rock-konsert avholdt for å markere «Ukrainas Forsvareres Dag».
Bilder sirkulerte på sosialmedier viser ham på scenen kledd helt-i-svart med det nynazistiske bandet Sokyra Peruna som spiller bak ham. Med et nazi-lignende svastikaflagg som bakteppe på scenen. Bandet Sokyra Peruna er Ukrainas mest beryktede nynazistiske musikere. Bandets musikk brukes til å promotere den beryktede fascistiske Azov-bataljonen og partigrupperingen Høyresektor [Pravij Sektor], som begge spilte en sentralrolle i det USA- og EU-støttede Kiev-kuppet i februar 2014.
I videoer og bilder lagt ut på Instagram og Facebook ses medlemmer av publikum hylle bandet med «Heil Hitler»-salutter, der noen har t-skjorter med svastikaemblemer og flere av publikum svinger naziflagg. Oksana Koliada, minister for veterananliggender og midlertidig okkuperte territorier, dukket også opp på scenen under konserten.
Etter at Hontsjaruk ble kritisert for å ha opptrådt på arrangementet tok han til Facebook for å forsvare seg, der han absurd hevdet at han ikke hadde noen anelse om hvem som spilte den kvelden, og at han ganske enkelt opptrådte for å demonstrere hans regjerings støtte til veteraner fra den pågående borgerkrigen i det østlige Ukraina. Uansett hvor latterlige disse berettigelsene var så erkjente Hontsjaruks uttalelser implisitt at hans opptreden under konserten var en kalkulert gest, sanksjonert på høyeste nivå av den ukrainske staten.
President Volodymyr Zelenskij avstod påfallende nok fra enhver kritikk av sin sittende statsminister.
Dette er andre gang i løpet av uker at Hontsjaruk har posert offentlig sammen med prominente størrelser fra Ukrainas nynazistmiljø. I september ble Hontsjaruk fotografert der han på sitt kontor tok selfies sammen med medlemmer av den høyreekstreme nynazistorganisasjonen C14, også da sammen med Koliada.
Evgen Karas, C14-sjefen, var en av de første som delte bilder av begivenheten på Facebook. Selve arrangementet var organisert av den ledende C14-figuren Andrij Medvedko, som er siktet for drapet på journalisten Oles Buzina. Buzina, som landets ytrehøyre anså å være for pro-russisk, ble skutt og drept i nærheten av sitt hjem i 2015. Saken er fortsatt åpen. C14 har også vært involvert i en rekke andre voldshendelser, inkludert angrep på romerleirer i Kiev og L’viv, og i det grufulle syreangrepmordet [engelsk tekst] på politikeren Kateryna Handziuk.
Hontsjaruks offentlige opptredener med nynazister er en kalkulert trussel mot arbeiderklassen.
Som statsminister har Hontsjaruk nylig fått i oppgave av president Zelenskij å gjennomføre masseprivatiseringer, og en landreform som internasjonal finanskapital lenge har forlangt. Som del av det som vil bli den mest vidtrekkende privatiseringsordningen i Ukraina siden kapitalismens restaurering på 1990-tallet har Hontsjaruk utarbeidet ei liste på over 800 statsforetak som skal selges, som potensielt vil true titusenvis av arbeidsplasser. I løpet av de få siste månedene har Hontsjaruk også redusert antallet regjeringsdepartement fra 25 til 17.
Hans offentlige opptredener med de mest beryktede elementene fra landets nynazistmiljø er ment å sende et signal om at han for gjennomføringen av innstramminger og privatiseringstiltak vil være støttet av den samme voldelige, ytrehøyreekstremismen som i årevis har terrorisert minoriteter og Kiev-regjeringens politiske motstandere.
Hontsjaruk, som er utdannet jurist, er representant for den urbane øvremiddelklassen sentrert i Kiev som vestlig imperialisme og den ukrainske styringsklassen har dyrket siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Han studerte jus ved institusjonen Det interregionale akademi for personalledelse, som Tysklands statskringkaster Deutsche Welle har beskrevet som «et statsdrevet eliteopplæringssenter for høytstående embetsfunksjonærer».
Han arbeidet senere med eiendomsjuss og støttet det høyreorienterte kuppet i 2014 mot den valgte presidenten Viktor Janukovitsj. Hontsjaruk stilte som en ledende kandidat for det nyetablerte Partiet for Folkemakt, men oppnådde bare 0,1 prosent av stemmene i parlamentsvalg etter kuppet.
Hontsjaruk fikk en stilling innen regjeringen ledet av Aresenij Jatsenyuk, der han arbeidet for økologiminister Igor Sjevtsjenko. Derfra avanserte han til å bli protégé av Aivaras Abromavicius, som under Porosjenko-regimet var minister for økonomi og handel. Frem til hans avgang i 2016 spilte Abromavicius en sentral rolle i masseprivatiseringene under Jatsenyuk og Porosjenko, og fungerte som en primærforhandler mellom IMF og Ukraina.
Hontsjaruk er ikke det eneste medlemmet av Zelenskijs regjering som opprettholder tette bånd til det ytre høyre. Arsen Avakov, som er beryktet for sine mangeårige bånd til den fascistiske Azov-bataljonen og dens leder Andrij Biletskij, i tillegg til med dens Nasjonalkorps og grupper av Nasjonalmilitser, har fortsatt som ansvarlig for departementet for innenriksanliggender. Rett før presidentvalget i mars i år jaget bøller fra Azov-bataljonen Porosjenko ned gatene, med sannsynlig støtte fra Avakov, og forhindret den sittende presidenten fra å få avholdt sine valgkampanjestevner.
Ledende regjeringsrepresentanters offentlige støtte til ukrainske nynazister er ikke bare en kalkulert trussel mot arbeiderklassen. Det er også en indikasjon på, og del av den pågående bitre internkrangelen innen det ukrainske oligarkiet over spørsmål om utenrikspolitikk, der de forskjellige fraksjonene slåss om støtte og troskap fra det betydelige sjiktet av bevæpnede fascister som har blitt i-vesentlig-grad styrket siden det vestlig-støttede kuppet i 2014.
Hontsjaruk og Koliadas opptreden under den nynazistiske konserten fant sted samme helg som «Ingen overgivelse»-protester samlet anslagsvis 12 000 mennesker assosierte med det ytre høyre. Protestene, som opponerte mot Zelenskijs forsøk på å implementere tiltak fra Steinmeier-formelen [engelsk tekst], meldte mange trusler og krav rettet mot regjeringen, inkludert et ultimatum til Zelenskij om å trekke seg fra sin støtte for [den tyske utenriksministerens] Steinmeier-formel.
Denne formelen, som Paris og Berlin aggressivt har presset på for, tilrettelegger for en våpenhvile fra begge sider i Ukraina-konflikten, for en tilbaketrekking av tropper og et amnesti for separatister. Zelenskijs godtakelse av Steinmeier-formelen er del av hans administrasjons desperate manøvrer mellom fransk og tysk imperialisme på den ene siden, og amerikansk imperialisme på den andre.
Ytrehøyreprotestene ble åpent støttet av forhenværende president Petro Porosjenko og andre figurer fra hans administrasjon, som taler på vegne av de deler av det ukrainske oligarkiet som motsetter seg enhver reduksjon av provokasjonene og krigsforberedelsene mot Russland, og mot enhver svekkelse av båndene til Washington, som Ukraina er tungt avhengig av for militær støtte. Nå i sommer anla den ukrainske statsadvokaten anklager mot Poroshenko for korrupsjon og «høyforræderi».
Bevæpnede fascisters masseprotester har forverret den politiske krisen i landet, og har uten tvil utløst frykt innen Zelenskij-regjeringen for at disse sjiktene skulle snu seg mot den. Kort etter protestene reiste Zelenskij til byen Zolote i det østlige Ukraina, der veteraner fra Azov-bataljonen stoppet for tilbaketrekningen av ukrainske soldater fra frontlinjene. Tilbaketrekningene har så langt blitt forhindret av det ytre høyre, og av det Kiev hevder er separatistenes fortsatte artilleribeskytning.
I en video lagt ut på sosialmedier sees Zelenskij der han saktmodig sette seg ned for å bønnfalle ytrehøyreveteranene om å trekke seg tilbake. På et tidspunkt roper en opprørt Zelenskij ut: «Hør her, jeg er presidenten i denne staten. Jeg er 42. Jeg er ikke en-eller-annen taper. Jeg kom hit for å fortelle dere ‘legg vekk våpnene.’»