De svenske påtalemyndighetene kunngjorde på tirsdag at de etter nesten ti år endelig henla for godt den «foreløpig etterforskningen» av beskyldningene om «seksualmisgjerninger» mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange. Eva-Marie Persson, Sveriges visestatsadvokat, fortalte på en pressekonferanse at det var «utilstrekkelige bevis» for å kunne fortsette.

Den forsmedelige kollapsen av etterforskningen – som i løpet av et tiår ble droppet tre ganger, og aldri kom ut over et «foreløpig» stadium – brennmerker den som en statsforordnet juridisk konstruksjon og skitne-triks-operasjon. Det viser at Assange har vært offer for en uforlignelig internasjonal politisk konspirasjon, frontet av USA og hjulpet og støttet av deres allierte, deriblant Sverige, Storbritannia og Australia.

Den endelige henleggelsen av etterforskningen er den absolutte bekreftelse for Assanges advarsler siden 2010 om at det eneste formålet med de svenske beskyldningene var å sverte hans navn og besørge ei alternativ rute for hans oversendelse til et amerikansk fengsel.

Etter 10 år med simple intriger og flagrante brudd på internasjonal og nasjonal lov og rett, ligger den svenske etterforskningen i grus, mens Assange blir holdt i et britisk maksimalsikkerhetsfengsel i påvente av saksbehandling for hans utleveringer til USA, der han står overfor en rettsprosess med strafferamme på opptil 175 års fengsel, for å ha eksponert krigsforbrytelser og globale diplomatiske konspirasjoner.

Alle bakvaskelsene – endeløst blåst opp og tutet ut av foretakspressen, som bevis for at Assange var en «seksualforbryter», eller til-og-med en «voldtektsmann» – står nå eksponert som løgn og bedrag og fabrikasjoner, kokt sammen for å forfølge, sverte og ærekrenke en modig journalist og forlegger.

Den fullstendige diskrediteringen av den svenske etterforskningen, som spilte avgjørende rolle som ankerelement i den USA-ledede vendettaen, avslører den totalt lovløse karakteren av hele operasjonen mot Assange.

Som Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, uttalte i et offisielt brev til den svenske regjeringen som ble offentliggjort i forrige uke, var etterforskningen «primærfaktoren som utløste, muliggjorde og oppmuntret den påfølgende kampanjen for en vedvarende og samordnet offentlig mobbing og juridisk forfølgelse av Mr. Assange i forskjellige land, med kumulative konsekvenser som bare kan beskrives som psykisk tortur.»

Den svenske etterforskningen, som til-tross-for at den aldri kom i nærheten av noen utstedelse av kriminaltiltale, ble anvendt for å fange Assange inn i rettssystemet, og var hovedmekanismen for å påtvinge hans vilkårlige forvaring.

Det var Storbritannias støtte til Sveriges uhørte anmodning om at Assange skulle utleveres bare for å «svare på spørsmål» som tvang ham til å søke politisk asyl i Ecuadors London-ambassade i 2012. Den svenske saken ga den falske begrunnelsen for Storbritannias beleiring av ambassaden og deres trusler om at de ville arrestere Assange dersom han satte foten utenfor bygningen.

Etterforskningen ble anvendt for en endeløs og ubarmhjertig bakvasking av Assange, og for å prøve å undergrave den massive offentlige støtten for ham. Det skapte den politiske atmosfæren der WikiLeaks-grunnleggeren kunne bli slept ut fra Ecuadors London-ambassade av det britiske politiet i april i år, og USA kunne åpent søke å rettsforfølge ham for hans lovlig beskyttede publiseringsvirksomhet.

De svenske påstandene besørget dessuten den ideologiske og politiske sementeringen av den uhellige alliansen som ble trommet sammen mot Assange, som spredte seg fra de blodstenkte amerikanske etterretningsagenturene til de offisielle politiske partiene i USA, Storbritannia og Australia, og til foretaksmediene, pseudo-venstre og de utallige utøverne av identitetspolitikk.

Alle disse organisasjonene – fiendtlig innstilte mot Assange fordi han hadde eksponert den sosiale og politiske orden de forsvarer – anvendte de svenske beskyldningene for å utføre det Melzer detaljert beskrev som en hensynsløs «offentlig mobbing» av Assange, og for berettigelsen av deres støtte for tråkkingen på hans juridiske og demokratiske rettigheter.

For å sitere bare en håndfull eksempler fra de mange tusen:

• Da etterforskningen ble henlagt forrige gang i 2017 publiserte Guardian en uforskammet kommentar med overskriften «Moralen i Assange-historien? Vent lenge nok, og dårlige ting blir borte.» En annen Guardian-kommentar beskrev Assange som et «et narsissistisk kryp som er en fare for det siviliserte samfunn». Da etterforskningen ble gjenåpnet i mai oppfordret en lederartikkel i Guardian til at han måtte bli utlevert til Sverige.
• New York Times beskrev Assange gjentatte ganger som et «paranoid kryp».
• En 2010-artikkel fra Katha Pollittt i den venstre-liberale publikasjonen Nation erklærte: «Dette er hva jeg har lært så langt fra furoren over voldtektsbeskyldningene mot Julian Assange: når det gjelder voldtekt har venstresiden enda ikke forstått det.» Pollitt erklærte at Sverige forfulgte Assange «fordi påtalemyndigheter blir rasende når kjendiser av verdensklasse flykter fra landet for så å peke nese til dem».
• En 2012-uttalelse fra det britiske Socialist Workers Party hadde overskriften «Julian Assange står overfor voldtektsanklager, ikke amerikansk hevn», til tross for at Assange aldri hadde blitt siktet. Den samme linja ble fulgt av pseudo-venstre-organisasjoner over hele verden.
• Den britiske Labour-partilederen Jeremy Corbyn, som har nektet å forsvare Assange, oppfordret i mai til at Assange måtte utleveres til Sverige for å «svare» på beskyldningene.

Alle organisasjoner og enkeltpersoner som kom med slike uttalelser visste at de fortalte løgner. Påstandenes falske og hule karakter var offentlig dokumentert.

Dette inkluderte funnene til den opprinnelige aktoren Eva Finne fra august 2010, da hun uttalte: «Jeg mener det ikke er noen grunn til å mistenke ham for å ha begått voldtekt.» Hun bemerket at «påstått handling ... avslørte ingen kriminalitet i det hele tatt». Tekstmeldinger fra den ene av klagerne opplyste at «det var politiet som fant på anklagene».

Litaniet av «uregelmessigheter» i saken inkluderte en politibetjent som omskrev den ene av klagernes uttalelser uten å informere henne; Claes Borgströms intime involvering, som er en advokat og politiker med tette bånd til den amerikanske staten; og svenske påtalemyndigheters avvisning av å intervjue Assange over en videolink eller i London, slik de hadde gjort i hundrevis av andre saker.

Mest uhyrlig var at de som promoterte den svenske juridiske konstruksjonen hånet vurderingen at det hele hadde med den amerikanske forfølgelsen av Assange å gjøre – til tross for det ellers uforklarlige avslaget fra svenske myndigheters side om en garanti for at de ikke ville utlevere Assange til USA dersom han kom i deres varetekt.

Beskyldningene ble forøvrig første gang kokt sammen av politiet i august 2010, under omstendigheter der amerikanske topp-politikere offentlig oppfordret til attentat på Assange for å ha eksponert deres krigsforbrytelser. Den amerikanske regjeringen hadde iverksatt en etterforskning «enestående i omfang og karakter», som inkluderte etableringen av et «krigsrom» bemannet 24 timer i døgnet med FBI- og CIA-agenter med eksplisitt oppgave å ødelegge WikiLeaks.

Blåkopien for den juridiske konstruksjonen ble senere avslørt i en lekket e-postmelding fra Fred Burton, en tidligere amerikansk etterretningsrepresentant og øverste sikkerhetsansvarlige for Stratfor, et privatforetak beskrevet som et «skygge-CIA». I desember 2010 skrev han til en medarbeider at USAs strategi mot Assange var: «Less på. Driv ham fra land til land, for å møte ulike anklager for de neste 25 årene.»

Alle de som legitimerte den svenske etterforskningen fungerte som fotsoldater for denne CIA-kampanjen.

Den juridiske konstruksjonen mot Assange har imidlertid møtt motstand fra de mest prinsippfaste artister og offentlige intellektuelle, som den anerkjente gravejournalisten John Pilger, og musikere og underholdere som Roger Waters, Pamela Anderson og M.I.A.

Eksponeringen av den politiske konspirasjonen mot Assange er sentral i kampen som må føres for å forhindre hans utlevering til USA, og for å sikre hans fullstendige og ubetingede frihet.

Denne kampens brennende hast, en sak som må bli spydspissen for en bredere kampanje mot imperialistkrig og til forsvar for demokratiske rettigheter, demonstreres av advarslene fra Assanges far og fra FN-representanten Nils Melzer om at han kan dø i Belmarsh Prison av det britiske rettsvesens lovløs opptreden.

World Socialist Web Site og Socialist Equality Party slåss for å organisere motstand over hele verden mot forfølgelsen av Assange, som ledd i kampen for å mobilisere arbeiderklassen til forsvar for demokratiske rettigheter. Kontakt oss i dag for å delta i denne kampen.