USAs president Donald Trump truet på tirsdag med å betegne meksikanske narkokarteller som terroristorganisasjoner, som er et skritt som ville åpne døra for amerikanske militæroperasjoner på meksikansk jord.
«Jeg har jobbet med dette de siste 90 dagene,» sa han i et radiointervju med Bill O’Reilly. «Betegnelse er ikke så lett, du må gjennom en prosess, og vi er godt-i-gang med denne prosessen.»
Mens han ikke besvarte et spørsmål om direkte militæroperasjoner ville følge, la Trump til: «Jeg vil ikke si hva jeg skal gjøre ... Jeg liker [den meksikanske] presidenten veldig godt. Jeg kommer faktisk mye, mye bedre overens med denne presidenten, enn med den forrige. I teorien har denne presidenten sosialistiske tendenser, men jeg synes han er en veldig bra mann. Faktisk tilbød jeg ham, jeg sa la oss gå inn og rense opp i det, men så langt har han avvist tilbudet.»
Deretter fremstilte han kartellene som en vesentlig fare for amerikanske familier, som del av hans narrativ for å kultivere en høyreekstrem støttebase og for å hevde diktatoriske fullmakter, som den utenomjuridiske utplasseringen av militæret til grensa mellom USA og Mexico, og den antikonstitusjonelle om-allokeringen av Pentagon-midler til byggingen av sin grensemur.
Den meksikanske presidenten Andrés Manuel López Obrador (kalt AMLO) fra partiet Bevegelse for nasjonal fornyelse (Morena) har siden han kom til makten, i desember i fjor, besvart slike trusler med å insistere på «president Trumps respekt for Mexico».
På onsdag uttalte AMLO, med referanse til torsdagens amerikanske høytidsdag Thanksgiving: «Jeg vil sende amerikanerne en klem. Dette er ikke dagen for politiske konfrontasjoner. Jeg vil bare si: ja til samarbeid, nei til intervensjonisme. Vi lar det ligge med det.»
Mexicos utenriksminister Marcelo Ebrard, som dagen før hadde sagt at AMLOs regjering ville motsette seg en slik betegnelse, responderte med en forespørsel om et møte med amerikanske myndigheter.
Under 1996-loven Antiterrorisme og effektiv dødsstraff, signert og nedfelt under Bill Clinton-administrasjonen, kunne en slik betegnelse påberopes for utplasseringen av amerikanske sikkerhetsstyrker, angivelig for å bekjempe narkokarteller som opererer over hele Mexico, så vel som en utplassering mer bredt i Latin-Amerika og på andre kontinenter. Annen lovgivning peker på økonomiske sanksjoner som kunne brukes til å legge press på offentlige og private institusjoner eller enkeltpersoner, med påstander om angivelige bånd til kartellene.
Truslene om å sende amerikanske tropper til Mexico finner sted samtidig med en eksplosiv vekst av streiker og sosial uro på tvers av Mexico og hele Latin-Amerika, der USA-støttede regjeringer i Ecuador, Chile og – siden kuppet den 10. november – i Bolivia, responderer med militærrepresjon. USAs press på AMLOs Morena-administrasjon er rettet inn mot en eskalering av forberedelsene for tilsvarende represjon i Mexico.
I en bredere historisk forstand ville en slik betegnelse markere en ny fase i amerikansk imperialismes underkasting av den meksikanske staten, der den i tiltakende grad har forsøkt å oppveie sin økonomiske nedgang ved bruk av militærmakt.
USA annekterte halvparten av Mexicos territorium i Den meksikansk-amerikanske krigen fra 1846 til 1848, og invaderte Mexico i årene 1916-1917 i et mislykket forsøk på å fange «Pancho» Villa, under Den meksikanske revolusjon [o. anm.: betegnelse for borgerkrigtiåret fra 1910]. I løpet av 1980-tallet gjennomførte USA utbredte militæroperasjoner i Mellom-Amerika mot venstreorienterte geriljabevegelser, som inkluderte avtaler med narkokarteller for bevæpningen av de CIA-organiserte «contras», som angrep Nicaragua fra baser i Honduras.
En ny presedens ble etablert av USAs høyesterett i 1991, da den besluttet til fordel for å sende amerikanske agenter til Guadalajara [i Mexico] for å fange den mistenkte utøveren av drapet på den hemmelige amerikanske [DEA] agenten Enrique Camarena.
Deretter startet USA i 2007 sin operasjon benevnt Merida Initiative, og har siden den gang bevilget $ 3 milliarder i militærhjelp, under dekke av «krigen mot narkokarteller». Programmet har involvert å sende CIA-operatører og militærpersonell for å bedrive opplæring, så vel som anvendelsen av droner for å innsamle etterretning.
Konfrontert med den massive folkelige opposisjonen mot det meksikanske militærets historikk for utenomjuridiske drap og tilknytninger til kartellene, som økte kraftig etter 2014-forsvinningen av de 43 Ayotzinapa-lærerskolestudentene, så amerikanske og meksikanske finansoligarkier et middel i de folkelige illusjonene skapt av López Obradors «venstre» demagogi, til nytte for å fremme USA-sponset militarisering.
Blant de første politiske initiativene til Morena-administrasjonen var en endringer av grunnloven for å muliggjøre intern mobilisering av militæret, og opprettelsen av en ny militær nasjonalgarde. Utplasseringen av 25 000 tropper fra nasjonalgarden til Mexicos grenseregioner ble gjennomført da López Obrador bøyde seg for Trumps trusler om tolltariffer, og om å stenge grensa med mindre Mexico gjorde «mer for å stoppe migranter».
Mens Trump kuttet finansieringen av programmet Merida Initiative betraktelig for 2020, følger dette etter et løfte om $ 4 milliarder for finansieringen av en ny plan for militarisering av den fattigere sørlige regionen av Mexico, under dekke av «utvikling» – en plan kokt sammen av López Obrador selv.
Den meksikanske presidentens underdanighet har bare oppmuntret Trump, som berettiget sin militærutplassering langs USA-Mexico-grensa i fjor ved å skildre karavaner av flyktninger fra Sentral-Amerika som sang «Vi er ikke kriminelle, vi er internasjonale arbeidere!», som «herdede kriminelle» knyttet til narkokarteller og gjenger. Tilsvarende unnskyldninger kunne trylles frem for å berettige å sende soldater til Mexico.
Den meksikanske nasjonalgarden fanget 17. oktober Ovidio Guzmán, sønn av Sinaloa-kartellets fengslede sjef «Chapo» Guzmán, for deretter å løslate ham da tungt bevæpnede kartellmedlemmer omringet soldatene. Deretter ble ni kvinner og barn, alle amerikanske statsborgere av mormonsk opphav, den 4. november fanget i et bakhold og drept, antagelig av samme Sinaloa-kartellet, som kontrollerer området.
Disse begivenhetene har siden blitt utnyttet av den meksikanske og den amerikanske styringsklassen for å kreve et opptrappet amerikansk engasjement, og en større rolle for den meksikanske marinen. Som den meksikanske avisa El Financiero forklart denne uka har «marinen over 15 år utviklet de tetteste bånd til de amerikanske sikkerhetsagenturene og eliteorganene,» og refererer til treningen og opplæringen av US SEALs, og marinens vilje til å «utslette alle kriminelle, helt bokstavelig talt, i Veracruz og andre områder av landet».
López Obrador hyllet i forrige uke José Rafael Ojeda, minister for den meksikanske marinen. Deretter, på søndag, i et arrangement i forbindelse med drapet i forrige måned på aktivisten Arnulfo Cerón Soriano, som ledet protestene mot Ayotzinapa-forsvinningen, erklærte presidenten til-alt-overmål: «I tilfellet Arnulfo, i Ayotzinapas-tilfellet, og for mange andre saker, kan du ikke snakke om statsforbrytelser, fordi representanten for den meksikanske staten, den øverste sjefen for de væpnede styrker, republikkens president, han som her taler, ikke ville tillate noen urett, ikke ville tillate noen autoritær stat.»
I den nåværende konteksten kan disse uttalelsene bare tolkes som forsikringer om at han vil adlyde amerikanske forlangender. Dette inkluderer utføringen og tildekkingen av repressive forbrytelser mot den voksende sosiale opposisjonen mot sosiale innstramminger, mot historiske skattekutt for foretak og de videreførte foretaksovergrepene Morena også har tilsyn med.
Det faktum at denne militariseringen er siktet mot arbeiderklassen og er av en strategisk betydning for amerikansk imperialisme, ble understreket av den innflytelsesrike amerikanske tankesmia Rådet for utenriksrelasjoner (CFR) [Council on Foreign Relations]. Den skrev i september: «Regjeringen selger ikke Mexico,» og advarte for at den amerikanske geopolitiske konfrontasjonen med Kina krever større insentiver for amerikanske investeringer i Mexico. CFR la til: «Streiker er på vei opp, hvilket gjør Mexicos rimelige lønninger og dyktige arbeidskraft mindre attraktiv. ... For ethvert foretak på jakt etter å hente inn asiatiske deler for å fôre en ny Mexico-basert kobling i forsyningskjeden, er disse forstyrrelsene dystre.»
I en annen artikkel, fra oktober, som fordømmer López Obradors «Hugs not Bullets»-tilnærming [‘Omfavnelser ikke Kuler’], forklarer CFR: «Vold og kriminalitet kan også bremse eller forpurre strømmen av deler som bidrar til å gjøre ... [amerikanske] industrier globalt konkurransedyktige. Dusinvis av amerikanske selskap, deriblant General Motors Co., Honeywell International Inc., Nordam Group Inc., og Medtronic Plc., er avhengige av den raske og tidsriktige leveransen av meksikanskproduserte komponenter for å holde virksomheter i Michigan, Minnesota, North Carolina og Oklahoma operative.»
En politisk bevegelse som forener arbeidere i Mexico med deres brødre og søstre i USA, Canada og Latin-Amerika er mer presserende enn noen gang, for å motsette seg imperialismen og pådrivet i retning av diktatur, men det kan bare gjøres i opposisjon mot Morena, fagforeningene og alle pro-kapitalistiske og nasjonalistiske organisasjoner.