Perspective

Stans utleveringen av Julian Assange!

CIA-spionering på Assanges advokater eksponerer den kriminelle operasjonen mot WikiLeaks-grunnleggeren

I løpet av de siste ukene har spanske medier publisert flere rapporter som viser at USA spionerte på WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, og overvåket den konfidensielle kommunikasjonen mellom Assange og hans forsvarsadvokater inne i den ekvadorianske ambassaden i London.

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange [Foto: AP Photo/Matt Dunham]

Avsløringene er ytterligere bevis for at pådrivet for å få utlevert og rettsforfulgt Julian Assange utgjør en illegal jusitiskontruksjon, som begynte med falske beskyldninger om seksualovergrep som i utgangspunktet var kokt sammen for å tjene som påskudd for å få arrestert Assange. Hele det politiske etablissementet og alle foretaksmediene i USA og Storbritannia, med støtte fra Australia, Sverige og Ecuador, så vel som «venstre»-politikere som Jeremy Corbyn og Bernie Sanders, har konspirert for å bakvaske Assange som et monster, og for å etterlate ham til å forgå i London-fengselet Belmarsh Prison, der han blir utsatt for det FNs spesialrapportør Nils Melzer kaller «tortur».

Det den amerikanske regjeringen presenterer som en utleveringssak ligner mer på utenomrettslig overlevering [‘extraordinary rendition’] – en utenomrettslig svart-sekk-operasjon der en regjering gjennomfører en bortføring med formålet vilkårlig forvaring, tortur og summarisk avstraffing.

På fredag rapporterte den spanske dagsavisa El País at britiske embetsrepresentanter var tvunget til å reversere sin tidligere beslutning om å avvise en EIO – European Investigation Order (Europeisk etterforskningsordre) – innmeldt av den spanske dommeren José De la Mata den 25. september. EIO-en var del av en etterforskning av det De la Mata kaller den amerikanske regjeringens tiltak for å «invadere Assanges personvern, og hans og hans advokaters rettigheter, ved å plassere mikrofoner inne i den ekvadorianske ambassaden i London, uten de berørte parters samtykke».

Den 26. september, dagen etter at De la Mata opprinnelig utstedte sin EIO, utga El País ytterligere en samling dokumentasjon som viste at det spanske sikkerhetsfirmaet UC Global spionerte på Assange på vegne av Central Intelligence Agency (CIA) og besørget sistnevnte med video- og lydopptak av møter mellom Assange og hans advokater, så vel som utkast til private juridiske dokumenter utarbeidet av hans juridiske forsvar.

El País skrev på fredag at den initielle avvisningen av den spanske dommerens EIO var så naken en overtredelse av de juridiske normer at det «skapte uro innen juridiske kretser» i Storbritannia. Nå som beslutningen er omgjort skal De la Mata intervjue Assange via videolink den 20. desember.

I en normal kriminalrettsprosess ville bevis for at påtalemyndigheten illegalt hadde tatt opp samtaler mellom den tiltalte og hans forsvarsadvokater resultert i domstolens avvisning av saken [‘mistrial’], dropping av anklager, tiltaltes løslatelse og påfølgende stripping av advokatbevillinger og mulig rettsforfølgelse av alle de involverte.

Men dette er ikke en «normal» sak. Assange står overfor utlevering, ikke for å ha brutt noen faktisk lov, men fordi han er de amerikanske og britiske myndighetenes politiske motstander, etter å ha eksponert bevis for amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan som ellers ville ha forblitt ikke-rapporterte av den lydige foretakspressen. Dersom han utleveres til USA står Assange overfor en potensiell 175-år-lang fengselsdom, i henhold til den amerikanske spionasje-loven.

Utleveringen og rettsforfølgelsen av Assange er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper nedfelt gjennom århundrer i konstitusjonell og allmenngjeldende lov. Den amerikanske advokatforeningen kaller advokat-klient privilegiet «det juridiske yrkets kronjuvel». Den amerikanske høyesterett [US Supreme Court] sier at det er «det eldste av privilegiene for konfidensiell kommunikasjon som er kjent for allmenngjeldende lov».

Verdens mektigste regjering, med en bunnløs pengepung, med servile medier og tilgangen til privilegerte diskusjoner mellom Assange og hans forsvarsadvokater, har kneblet Assange og fratatt ham hans rettigheter til å stille et juridisk forsvar som respons på anklagene mot seg.

Hvordan kan Assange presentere sin sak når hans motpart allerede har lyd- og videoopptak av hans strategiske diskusjoner med sine juridiske rådgivere? Hvordan kan han utøve sin rett til å kryssavhøre vitner mot seg, når regjeringen allerede vet hvilke spørsmål hans forsvarsadvokater planlegger å stille? Hvordan kan han på en rettferdig måte få presentert fritakende bevis når regjeringen har hatt måneder eller år på seg til å planlegge sin respons? Hvordan kan Assanges forsvarsadvokater utføre deres plikt til å etterforske sakens fakta, når Assange vet at regjeringen lytter til hvert eneste ord han forteller dem?

Under disse betingelsene er Assanges rettigheter til en rettferdig prosess i henholdt til det femte endringstillegget [‘Fifth Amendment], og til juridisk rådgivning i henhold til det sjette [‘Sixth Amendment], allerede fjernet. Skadene er irreversible. Totaliteten av enhver rettssak på amerikansk jord ville være infisert av frukten av dette giftige treet.

Stilt overfor denne eksponeringen av amerikansk kriminalitet bagatelliserer New York Times overvåkningen. I en artikkel publisert på søndag stiller Times spørsmål ved Assanges påstand om at brudd på retten til advokat-klient privilegium reiser spørsmål ved lovligheten av utleveringen.

«Ifølge Amy Jeffress, som er advokat ved Arnold & Porter i Washington og tidlige justisdepartementets attaché ved den amerikanske ambassaden i London, er det neppe sannsynlig at de britiske domstolene vil akseptere dette argumentet,» skrev Times. «Hun sa den juridiske standarden er hvorvidt utlevering ville være i samsvar med Storbritannias menneskerettighetslov [‘Human Rights Act’], som beskytter retten til personvern men som balanserer den mot hensyn som nasjonal sikkerhet og bekjempelse av kriminalitet.»

Hverken Times eller deres kilde er en nøytral part. Amy Jeffress er tidligere føderal aktor i samme rettsdistrikt der Assange står overfor rettspåtale. Hun fortalte PBS News i april 2019 at det var et «faktum» at Assange forsøkte å «bistå den-gang-Bradley Manning [nå Chelsea] ved å hjelpe til med å knekke et passord for å få tilgang til det de begge visste var datainformasjon som inneholdt klassifisert informasjon.» Hun presenterte derved som «faktum» det som var-og-forblir en ren beskyldning fremsatt av staten.

Jeffress ble også sitert i en pressemelding fra CIA i mars 2018, som støttet nomineringen av Gina Haspel som CIA-direktør, der hun sa: «Jeg jobbet tett med Gina under min regjeringstjeneste. Hun er gjennomtenkt, samvittighetsfull og forpliktet til rettsstatens prinsipper.»

Stikk i strid med argumentet fra CIA, Jeffress og Times, gjør Artikkel 6 i Storbritannias menneskerettighetslov det klart at «alle er berettiget en rettferdig og offentlig høring innen rimelig tid, av en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov,» og at «enhver som er anklaget for en straffbar handling» er berettiget «til å ha tilstrekkelig tid og fasiliteter for å kunne forberede sitt forsvar», og er berettiget til å kunne forsvare seg «med juridisk bistand etter eget valg».

I en sak fra 1995 gjorde justitiarius [Lord Chief Justice of England] Peter Taylor det klart at ifølge britisk lov «må klienten være sikker på at det han forteller sin forsvarsadvokat aldri vil bli bekjentgjort, uten hans eget samtykke». Taylor fortsatte: «Juridisk faglig privilegium er mye mer enn vanlig bevisførsel [‘ordinary rule of evidence’], som er begrenset i sin anvendelse til fakta om en bestemt sak. Det er den fundamentale forutsetningen administrasjonen av rettferdighet i sin helhet hviler på.» Han la til at prinsippet ble etablert «en gang for alle på 1500-tallet, og har siden den gang vært anvendt over hele linja, uten hensyn til klientens individuelle karakter eller beskaffenhet.»

Avvisningen av disse grunnleggende demokratiske rettighetene i den lovløse konspirasjonen for å få fengslet, straffet og brakt Julian Assange til taushet – sammen med rettighetene til fri ytring og fri presse nedfelt det første endringstillegget [‘First Amendment’] – gjør det klart hvor sentralt angrepet på Assange er for det globale angrepet på arbeiderklassens demokratiske rettigheter og for styringselitenes dreining i retning av diktatoriske styreformer.

Forsvaret for Julian Assange og Chelsea Manning – som fremdeles er innesperret for «forbrytelsen» å ha nektet å vitne mot Assange – er et spørsmål om liv og død for demokratiske rettigheter. Dersom det blir satt en presedens der dette svindelforsettet blir erklært å være «rettferdig», da vil det ikke være noen vei tilbake. Alle organisasjonene som i månedsvis har oppretthold sin taushet om Assange, deriblant American Civil Liberties Union (ACLU) [Det amerikanske forbundet for borgerrettigheter] og National Lawyers Guild (NLG) [Det nasjonale advokatlauget], er medskyldige.

USAs og Storbritannias mulighet til å få gjenomført Assanges utenomrettslige overlevering [‘extraordinary rendition’] er langt fra sikret. Motstanden vokser, som det fremgår av det åpne brevet publisert forleden uke av dusinvis av leger og medisinere, der de advarte om at Assange kan dø i fengsel. Assanges skjebne vil bli avgjort i kamp. Utfallet av denne kampen avhenger av i hvilken grad arbeiderklassen mobiliserer og leder de sunneste elementene fra middelklassen til forsvar for Julian Assange. For å delta i denne kampen, ta kontakt med Socialist Equality Party i dag. [Lenke til appell på engelsk, med registreringsblankett; appellen på norsk er her]

Loading