Krisen som det britiske National Health Service (NHS) står overfor har dominert de avsluttende stadiene av valgkampen i Storbritannia. Granskning utført av Pasientforeningen, publisert av Guardian, fant at 5 500 NHS-pasienter hadde omkommet de tre siste årene mens de over lengre tid lå på traller i overfylte ulykke- og akuttenheter på sykehusene, fordi NHS har vært sulteföret for finansieringsmidler over et tiår, under to Konservativ-ledede regjeringer.
Mye av NHS er nå i privatsektorens hender, som vist i John Pilgers nye film, The Dirty War on the National Health Service [engelsk tekst].
Labours påstand om å være det eneste partiet som vil forsvare NHS er hovedgrunnen til at mange støtter partiet. Men som for de fleste av partiets sentrale valgløfter er også dette uten genuin substans.
Den mest fordømmende irettesettingen av Labour-lederen Jeremy Corbyns retorikk om at det bare var dager igjen for å «redde NHS» ved å velge en Labour-regjering, ble besørget av partiets egen skyggehelseminister Jon Ashworth.
Mandag gikk en nyhetsmelding viralt der Boris Johnson, Det konservative partiets leder og nåværende statsminister, nektet å se på et bilde – etter å ha blitt anmodet om det av en ITV-reporter – der en fire-år-gammel gutt antatt å ha pådratt seg lungebetennelse, ligger på gulvet på sykehuset Leeds General Infirmary, av mangel på tilgjengelig sengeplass.
Ashworth ble tirsdag formiddag sendt ut av Corbyn for å promotere Labours NHS-politikk i mediene, og forklare at fotoepisoden oppsummerer Toryenes hensynsløse holdning til NHS, etter et tiår med innstramminger som har ført hele helsevesenet til randen av kollaps.
Men det ga Tory-bloggen Guido Fawkes anledning til å lekke en nylig telefonsamtale mellom Ashworth og Greig Baker, en av hans Tory-venner. Baker er tidligere styreleder i Canterbury Conservative Association og administrerende direktør for GUIDE Consultancy, som «bistår foretak berørt av politisk endring» ved å tilby en «politisk og kommersiell etterretningstjeneste».
Under samtalen høres Ashworth der han gjentatte ganger fordømmer Corbyn og insisterer på at Labour under ham ikke kan vinne valget. Om Blairist-kuppet mot Corbyn i 2016 uttaler han: «Vi f***ed up i 2016, siden vi gikk ut for tidlig. Folk som meg sa internt at dette ikke var det rette tidspunktet, men jeg ble ignorert. Vi gikk ut for tidlig, så nå er jeg ikke trygg.»
Ashworth fortsatte med å fortelle Baker – som er illevarslende i lys av trusler fra militære toppstørrelser om å organisere et «mytteri» mot en Corbyn-regjering – at embetsverket måtte «ivareta sikkerheten» dersom Corbyn skulle velges til å tre inn i Downing Street på fredag.
Spurt av Baker, «Dersom det ordner seg, og jeg antar at vi begge håper det, og at det blir et slags anvendelig flertall for Johnson, hvor lang tid regner du med at det vil ta Labour å få orden på syskrinet, og bli kvitt Corbyn? Vi snakket om dette tidligere, ikke sant?» (Utheving tillagt).
Ashworth svarer at trekk er på gang, og sier: «Det er det at mange av oss er ... Vi har det i tankene.» Han beroliger Baker med å si: «Jeg tror ting kan endre seg raskt. Jeg tror at ting generelt endres raskere nå ... Jeg tror ting er mer flytende.»
Dette er Blairist-kjeltringen som Corbyn skal oppnevne til ansvaret for NHS dersom han vinner valget i dag [torsdag]! Ashworth er bare én av de mange høyreorienterte MP-ene som Corbyn i årevis har jobbet kinn-mot-kinn med som partileder. Ashworth begynte å jobbe for Labour Party i 2001, som politisk gransker [Political Research Officer] og innen tre år var han en nær rådgiver for Blairs finansminister Gordon Brown. Da Brown i 2007 overtok etter Blair som statsminister ble Ashworth utnevnt til politisk visestatssekretær, med spesialområde utvikling av samarbeid med fagforeningene.
NHS kan aldri forsvares av disse antiarbeiderklassekreftene, som konspirerer med Toryene for å sikre en Johnson-seier, mens de blir skjermet av Corbyn i navn av «partienheten».
Forøvrig, selv om Corbyn skulle lykkes i å implementere sine politiske retningslinjer i en regjeringsposisjon, ville de ikke engang klore i overflata av den krisen Storbritannias helsevesen står overfor. Noen av de foreslåtte politiske valgene ville til og med gjøre ting verre.
Corbyns forord i manifestet, om et forsvar for NHS, lover at «Labour vil besørge NHS med den finansieringen det trenger, vil avslutte privatiseringen og aldri la vår helsetjeneste være til å gripe-til-seg for hvem som helst i noen handelsforhandlinger.»
Men Labour tilbyr bare de mest minimale kontantinnsprøytninger til NHS — til-og-med mindre enn den høyreorienterte Blair-regjeringen, og bare knapt litt mer enn Toryene!
Labour «vil investere i NHS for å gi pasienter de moderne, velutstyrte tjenestene de har behov for,» heter det i dokumentet, men dette oversettes bare til «å øke utleggene på tvers av helsesektoren med gjennomsnittlig 4,3% i året».
Dette overskriftstallet inkluderer utgifter til sosialomsorgen, der Instituettet for budsjettstudier (IFS) [Institute for Fiscal Studies] bemerker at i henhold til Labours planer skal NHS-utleggene i England bare øke med bare 3,8 prosent i realverdi.
Labours valgløfte for finansiering av NHS er en reduksjon i forhold til det som ble lovet i juni i fjor, da Ashworth sa at Labour ville «fylle opp NHS-utleggene til opp mot de 5 prosentene som trengs».
Ifølge IFS så regjeringene under Blair og Brown (1997-2010) en årlig gjennomsnittlig realvekst for NHS-utleggene nå 6 prosent.
Siden den gang har mer enn £ 20 milliarder blitt skåret vekk fra NHS i «effektivitetsbesparelser», av de to siste Tory-regjeringene. Ingen steder i Corbyns manifest er dette nevnt, enn si noe løfte om å reversere det.
Valgmanifestet bemerker at NHS trenger 100 000 flere ansatte, inkludert 43 000 sykepleiere, og at antallet ansatte i sosialomsorgen er ned med 120 000. Men det gir ingen løfter om å rekruttere det enorme antallet personal som så sårt trengs, eller å stagge jobbnedskjæringene.
I tillegg lover Labours valgmanifest at at dersom Storbritannia forlater EU da skal EU-borgeres bevegelsesfrihet «bli gjenstand for forhandlinger», dvs. termineres. Partiets immigrasjonspolitikk skal bli basert på et «arbeidsvisumsystem» som «må fylle de ferdigheter eller den mangel på arbeidskraft som måtte oppstå». Men denne politikken vil få ødeleggende konsekvenser for NHS, der 65 000 ansatte i NHS i England er EU-statsborgere (5,5 prosent av hele besetningen). Videre oppgir 13,1 prosent av NHS-staben sin nasjonalitet som ikke-britisk.
Helsestiftelsen [Health Foundation] advarte i forrige måned om en «økende arbeidskraftkrise som truer pasientbehandlingen, med 1-av-8 sykepleierstillinger ledige, på tvers av hele NHS». Stiftelsen uttalte at «internasjonal rekruttering er den eneste måten å fylle hullene – behovet er minst 5 000 sykepleiere fra andre land hvert år, de neste 5 årene.»
Labour Party har skissert vage planer om å redusere arbeidsuka til 32 timer (en fire-dager-uke) i løpet av det neste tiåret. Dette skulle inkludere 1 million arbeidstakere ansatt i NHS. På tirsdag erklærte imidlertid Labour-leder Jeremy Corbyn: «Hele poenget er at økning i produktivitet over en periode vil føre til kortere arbeidstid, men det vil ikke bli påtvunget NHS.» Han la til at en reduksjon i antallet arbeidstimer for noen gruppe arbeidere under Labour ville finansieres «gjennom produktivitet i alle bransjer og på alle arbeidsplasser».
Labours valgmanifest lover å oppheve Toryenes helse- og sosialomsorgslov av 2012 [Health and Social Care Act], som akselererte privatiseringsagendaen pålagt av påfølgende Labour- og Tory-regjeringer og som fjernet helseministerens plikt til å tilby et universelt helsevesen i England. Det tillegger: «Vi vil få slutt på helsemyndighetenes forpliktelse om å sette tjenester ut på konkurrerende anbud.»
Dette kan ikke tas for pålydende. Det identiske løftet om å skrote loven var i Labours valgmanifest i 2017. Men bare dager før valget i 2017 presiserte Ashworth selv at Labour bare ville oppheve loven delvis. Som bemerket av Health Care Times ville Labour bare fjerne lovens forskrift § 75, som anvendes for å pålegge konkurranse og anbudsrunder på en obligatorisk basis, gjennom regulatoren Monitor. Ashworth insisterte på at «det alltid har vært et privat element i helsetjenester i dette landet».
Den nasjonale helsetjenesten (NHS) vil ikke bli forsvart av noen av partiene for big business, og det inkluderer Labour. Den sosiale retten til helsetjenester kan bare forsvares på grunnlag av det uavhengige initiativet fra arbeiderklassen og kampen for en arbeiderregjering. Det er programmet til Socialist Equality Party (UK) og partiets NHS FightBack-initiativ.
Forfatteren anbefaler også:
[7. november 2019]