Fastlåst konflikt mellom Huset og Senatet over Trumps impeachment-rettssak

Av Barry Grey
10 January 2020

Med begge av Kongressens kamre igjen samlet etter det to-uker-lange høytidsavbrekket, er det fortsatt en fastlåst konflikt mellom Representantenes hus kontrollert av Det demokratisk partiet og Senatet kontrollert av Det republikanske partiet, over prosedyren som skal følges i Senatets eventuelle rettssak mot Donald Trump, den tredje presidenten i USAs historie som er gjenstand for impeachment-tiltale av Representantens hus.

Den fastlåste situasjonen over rettsaken, som selv er et uttrykk for intensiteten i den politiske krisen i Washington, er nå blitt forbigått av krigskrisen utløst av Trumps illegale dronemissilmord av den iranske generalen Quassem Suleimani. Denne krigshandlingen var selv en respons på de tiltakende geopolitiske, økonomiske og sosiale motsetningene som konfronterer amerikansk imperialisme, og fremfor alt veksten av sosiale spenninger og arbeiderklassemotstand innen USA.

Etter avstemmingsresultatet den 18. desember, som fulgte partiskillet, med godkjenningen av to riksrettstiltalepunkter [‘articles of impeachment’] mot Trump, det ene for maktmisbruk og det andre for forakt for Kongressen, kunngjorde demokratenes House Speaker Nancy Pelosi at hun ikke ville oversende tiltalepunktene til Senatet før hun var sikker på at den republikanske ledelsen i det kammeret ville sikre en «rettferdig» rettssak, som inkluderte vitnesbyrd fra nye vitner som ikke hadde møtt for Husets impeachment-granskning.

Senatets regler utelukker påbegynnelse av en impeachment-rettssak inntil Senatet offisielt har mottatt impeachment-tiltalepunktene fra Representantenes hus. Som resultat er påbegynnelsen av rettssaken utsatt på ubestemt tid.

House Speaker Nancy Pelosi (D-CA) i samtale med Senatets majoritetsleder Mitch McConnell (R-KY), med Senatets minoritetsleder Chuck Schumer (D-NY) som samtaler

Samtidig som det forventede utfallet av en rettssak i Senatet er et avstemmingsresultat for frifinnelse av Trump (domfelling og fjerning fra embetsvervet krever to-tredjedelsflertall av de 100 medlemmene), gjenspeiles intensiteten i impeachment-krisen av den fastlåste situasjonen over prosedyreforløpet.

På tirsdag fortalte Senatets majoritetsleder Mitch McConnell (republikaner fra Kentucky) en samling av sine republikanske senatskolleger [‘caucus’] at han hadde stemmer nok til å kunne innlede en rettssak uten å etterkomme demokratenes krav om at Senatet forplikter seg til å høre nye vitner og få tilgang til dokumenter tilbakeholdt fra Representantenes hus på beordring fra Det hvite hus. Der republikanerne i Senatet holder et flertall på 53 mot 47, ville det ta fire republikanske avhoppere for å vedta et prosedyrerammeverk som sikrer innrømmelsen av nye vitnesbyrd.

McConnells kunngjøring etterfulgte mandagens uttalelse fra Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Boltons om at han gjorde kuvending fra sin nekting å vitne under Husets granskningshøringer og nå ville vitne for en rettssak i Senatet, dersom han ble stevnet. Han er en notorisk neo-con [hardt høyreorientert nykonservativ] krigshauk, som har tatt til orde for krig for regimeskifte mot Iran, Nord-Korea og Venezuela, og som var en arkitekt for invasjonen av Irak i 2003, som kolliderte med Trump over sistnevntes beslutning om midlertidig å tilbakeholde $ 391 millioner i militærbistand til det antirussiske regimet i Ukraina. Han ble tvunget ut av sin posisjon i Det hvite hus i september.

Det var beslutningen om å tilbakeholde militærbistanden til Ukraina, som fører en amerikansk proxykrig mot Russland-støttede separatister og blir ansett av Washington som en frontlinjestat i forsøket på å få lammet og i siste instans delt opp Russland, og ikke Trumps påståtte oppfordring til ukrainsk innblanding i 2020-valget, som utløste den rasende konflikten innen staten og Trump-administrasjon selv. Denne konflikten, som brøt ut mer enn en måned før den beryktede 25. juli-telefonsamtalen mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij, overbeviste demokratenes ledelse, som opptrådte i samspill med CIA, om å iverksette impeachment-prosessen.

McConnells kunngjøring på tirsdag var utformet for å forhindre mediespekulasjoner om at Boltons bekjentgjøring skulle tvinge republikanerne i Senatet til å bøye seg og gå med på demokratenes betingelser for rettssaken mot Trump. Etter samtaler med Trump står han fast bestemt ved at prosedyrerammeverket skal tillate åpningsargumenter fra Husets impeachment-ledere og Trumps forsvar, etterfulgt av senatorenes spørsmål til begge parter, og at saksanliggendet om vitner og nye dokumenter skal avgjøres etter disse to første fasene.

Pelosi besvarte McConnells uttalelse med å fortelle demokratene i et møte for lukkede dører på tirsdag at hun ville sende tiltalepunktene til Senatet «snart», men ikke før hun finner ut mer om prosedyren for gjennomføringen av Senatets rettssak.

Mens Huset på tirsdag ble gjenåpnet etter ferieavbrekket ble Senatet samlet allerede forrige fredag. Senatets første sesjon var dominert av duellerende taler for forsamlingen, mellom McConnell og demokratenes minoritetsleder Charles Schumer, fra New York.

McConnell skjelte ut demokratene for å forsinke rettssaken og beskyldte dem for å ha fått «kalde føtter», etter først å ha stemt for impeachment. «I stedet for å oversende tiltalepunktene til Senatet, feiget de ut,» erklærte han. McConnell hevdet at utsettelsen skyldtes mangel av noen reell sak for impeachment mot Trump.

Han berettiget sitt avslag for ikke på forhånd å samtykke til nye vitner ved å referere til avstemingsresultatet 100 for og ingen imot, under impeachment-rettssaken mot Bill Clinton i 1999, for å innlede prosessen med presentasjon av argumenter og senatorenes spørsmål, mens saksanliggendet om vitner og dokumenter skulle bestemmes på et senere tidspunkt av rettsaken.

I sitt tilsvar påpekte Schumer at i denne aktuelle saken, i motsetning til Clinton-presedensen, forsøkte Det hvite hus å blokkere alle vitnesbyrd og enhver tilgang til dokumenter ved å beordre en boikott over-hele-linja av Husets granskning av nåværende og tidligere representanter for administrasjonen.

Han anklaget republikanerne for en «cover-up» og navnga fire vitner som demokratene krever vitnesbyrd av. De fire er Bolton, fungerende stabssjef for Det hvite hus Mick Mulvaney, hans øverste rådgiver Robert Blair, og Michael Duffey, assisterende direktør for nasjonalsikkerhetsprogrammer ved Office of Management and Budget (OMB).

Denne lista er vesentlig både for individene den inkluderer og for de den ekskluderer. Alle de fire nevnte var tett involverte i den statsinterne konflikten om Trumps tilbakeholding av militærbistand til Ukraina, men bare marginalt involverte i Det hvite hus’ forsøk på å presse den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskij til å kunngjøre en korrupsjonsetterforskning av tidligere visepresident og 2020-presidentkandidaten Joe Biden, og hans sønn Hunter.

Telefonsamtalen mellom Trump og Zelenskij den 25. juli ble grepet til av Trumps motstandere i etterretnings-, militær- og utenrikspolitikk-etablissementet for å hevde et «quid pro quo»-krav som knyttet gjenopptakelsen av militærhjelpen til kunngjøring om en etterforskning. I all hovedsak bare basert på denne ene telefonsamtalen konstruerte demokratene sentralanklagen i deres impeachment-pådriv – at Trump misbrukte sine fullmakter ved å anmode utenlandsk inngripen i 2020-valget mot en ledende utfordrer i den demokratiske nomineringsprosessen.

Bemerkelsesverdig fraværende fra lista over vitner demokratene forlanger er det individet mest direkte involvert i Trumps forsøk på å presse det ukrainske regimet til å etterforske de to Biden – nemlig Rudy Giuliani, Trumps personlige advokat og tidligere borgermester i New York City.

At demokratenes impeachment-pådriv i all hovedsak er utformet for å mobilisere dissidenfraksjoner innen staten mot Trump, og få besørget en mer aggressiv holdning mot Russland – og ikke har noe å gjøre med forsvaret av demokratiske rettigheter – understrekes ytterligere av den sentrale plassen i demokratenes agitasjon gitt den nylige artikkelen publisert av nasjonalsikkerhetsbloggen Just Security.

Artikkelen, publisert den 2. januar, refererer uredigerte e-postmeldinger fra offisielle representanter for Det hvite hus som dokumenterer konflikten mellom Det hvite hus og Pentagon om tilbakeholdingen av den militære hjelpepakka, og navngir Trump selv som opphavsmann for tilbakeholdingen. (Dette siste er knapt noen åpenbaring, da Trump har skrytt av å ha beordret tilbakeholding av militærbistanden og har hevdet at han gjorde det som del av en kampanje mot korrupsjon i Ukraina.)

E-posten som refereres mest i pressen er en melding fra den 30. august, sendt av OMB-representant Duffey til fungerende Pentagon-comptroller [revisor], der det står: «Klar beordring fra POTUS [President of the United States] om å holde igjen.»

New York Times publiserte den 4. januar en redaksjonell lederartikkel basert på Just Security-rapporten, der de argumenterte for at de «nye bevisene» den besørget dokumenterte demokratenes påstander mot Trump og undergravde McConnells og republikanernes posisjon til Senatets rettssak.

Schumer refererte på fredag direkte til artikkelen og Duffeys e-postmelding i sin tale fra gulvet i Senatet, og han hevdet at den «videre eksponerer de alvorlige bekymringene reist av Trump-administrasjonens representanter om egnetheten og lovligheten av presidentens beslutning om å utsette militærbistanden til Ukraina».

Disse utviklingstrekkene understreker det høyreorienterte, pro-krig grunnlaget for demokratenes impeachment-pådriv, og det faktum at den politiske konflikten i Washington er mellom to reaksjonære fraksjoner av styringsklassen og staten, som begge, til tross for deres bitre taktiske meningsforskjeller, er samstemte om krigføring som et instrument for imperialistisk utenrikspolitikk og en intensivering av angrepene på arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter.

Forfatteren anbefaler også:

Impeachment-krisen og amerikanske planer for krig mot Russland

[3. januar 2020]