Ytrehøyreelementer og regjeringsrepresentanter deltok i prosesjoner i de store ukrainske byene Kiev, Odessa, L’viv og Dnipro den 1. januar 2020, for hedringen av nazikollaboratøren Stepan Banderas 111-årsdag. Bandera var under andre verdenskrig, som leder av den høyreekstreme ukrainske nasjonalistorganisasjonen OUN og dens militærformasjon Den ukrainske opprørshæren UPA, ansvarlig for massakre av hundretusener av jøder og polakker.
Mens demonstrasjonene var relativt små, og tilsynelatende mindre enn de siste årene – fakkeltoget i Kiev samlet mellom 1 000 og 2 000 personer – ble de imidlertid støttet og promotert av den ukrainske staten.
Demonstrasjonene både i Kiev og L’viv ble holdt med eksplisitt støtte fra de lokale myndighetene. Byråds- og regionfunksjonærer deltok i prosesjonen i L’viv, og i Kiev ble et gigantisk banner av Bandera hengt ut fra en av byens administrasjonsbygninger. I Odessa, åsted for en grufull fascistmassakre [engelsk tekst] i mai 2014, deltok noen titalls personer i prosesjonen.
Regjeringene i Israel og Polen meldte en sjelden felles fordømmelse av de pågående bestrebelsene i Ukraina for å rehabilitere historiske ytrehøyrestørrelser knyttet til drapene av både jøder og polakker under andre verdenskrig.
De samme ambassadørene hadde tidligere, i juni i fjor, adressert et brev til borgermesteren i den vestukrainske byen Ivano-Frankivsk, der et monument til ære for UPA-generalen Roman Sjukevytsj ble avduket.
Sjukevytsj var, som kommandant for UPA, medvirkende til gjennomføringen av den etniske renskningen av polakker og jøder i det vestlige Ukraina. I tillegg til å være UPA-general fungerte Sjukevytsj også som kommandør i den naziledede bataljonen Nachtigall, og bataljonen 201. Schutzmannschaft som var sammensatt av ukrainske ytrehøyrenasjonalister.
I et 1944-militærdirektiv erklærte Sjukeyvytsj åpent sine mål, der han uttalte: «I lys av de sovjetiske styrkenes fremmarsj er det nødvendig å få fart på likvideringen av polakkene, de må utslettes totalt, landsbyene deres må brennes ned ... bare den polske befolkningen skal tilintetgjøres.»
Demonstrasjonene til støtte for Bandera fant sted dager etter at den ukrainske regjeringen i desember 2019 utvidet lista over ukrainske «nasjonalhelter» med ytterligere nazikollaboratører og beryktede antijødiske pogromister. Blant de som ble oppnevnt til «nasjonalhelter» er hetman Bohdan Khmelnitskij [o. anm.: hetman er en tradisjonell kosakktittel], som i 1648 ledet en oppstand av kosakker mot den polske adelen, da det ble utført massakrer av den jødiske befolkningen av inntil da usett målestokk.
Mens eksakte antall blant historikere fortsatt er et omstridt tema, på grunn av det dårlige kildegrunnlaget, antas det at opptil 200 000 jøder ble drept under Khmelnitskijs hærers berserkergang.
Maksym Zalizniak, en kosakk-kommandør som i 1768 ledet en pogrom i Uman, som resulterte i opptil 20 000 jøders og polakkers død, ble også oppnevnt til «nasjonalhelt».
Flere andre nylig oppnevnte «nasjonalhelter» er notoriske for deres samarbeid med, og offentlige støtte til nazistene som okkuperte Ukraina fra 1941 inntil Den røde armés frigjøring i 1943. Disse inkluderer Andriy Melnyk, en av OUN-lederne [Organisasjonen av ukrainske nasjonalister], som ledet en vinge som brøt ut av Banderas OUN-B, og Ulas Samtsjuk.
Samtsjuk arbeidet for nazistenes administrering i Reichskommissariat Ukraina, som medlem av Melnyks avgreining av OUN. Han betraktet Nazi-Tyskland som Ukrainas eneste pålitelige allierte, og argumenterte for at «det ukrainske folkets hovedfiende er den moskovitt-jødiske bolsjevismen». Det anslås nå at mellom 1,2 og 1,6 millioner ukrainske jøder ble myrdet av nazistene og deres ukrainske kollaboratører under Reichskommissariatets regi.
Samtsjuk flyktet i 1944 til Tyskland, for den fremrykkende Røde armé. Han endte opp i Canada, som én av de mange tidligere nazikollaboratørene som på vegne av imperialistmaktene under den kalde krigen der fikk utbre fascistpropaganda og historieforfalskninger.
Oppnevningen av disse personene til «nasjonalhelter» betyr at deres fødselsdager nå gjennom hele året 2020 skal minnes med statsstøtte, som omfatter festivaler og prosesjoner. Mens Israel har fordømt tilleggene til lista over «nasjonalhelter» har de viktigste av den ukrainske regjeringens støttespillere, først og fremst USA og Tyskland, opprettholdt en medansvarlig taushet om den pågående rehabilitering av fascistkrefter i landet.
Det USA- og Tyskland-støttede kuppet i februar 2014, der ytrehøyrekrefter spilte en sentral rolle, var et kritisk vendepunkt for den ukrainske statens rehabilitering av fascisttradisjoner og -krefter. I 2015 vedtok [engelsk tekst] det ukrainske parlamentet en lov som rehabiliterte UPA- og OUN-nazikollaboratører, og forbød all offentlig kritikk av disse organisasjonene. Samtidig kriminaliserte regjeringen offentlig visning av alle symboler relatert til kommunisme og Den røde armé, som under den andre verdenskrig fikk slutt på nazistenes terror i Ukraina.
Selv om president Volodymyr Zelenskij ble valgt på grunnlag av løfter om å få avviklet den bredt hatede politikken til forgjengeren Porosjenko og for å avsluttet krigen i det østlige Ukraina, har han i det vesentlige videreført sin forgjengers promotering av det ytre høyre.
Zelenskijs statsminister Oleksiy Hontsjaruk stilte opp på scenen foran et svastikabanner under en nynazistisk rockekonsert i Kiev, for å hedring av den offisielle fridagen «Dagen for Ukrainas forsvarer». Oksana Koliada, Zelenskijs minister for krigsveteraner og midlertidig okkuperte territorier, som også deltok på den nynazistiske konserten hadde tidligere blitt fotografert sammen med medlemmer av den nynazistiske gruppa C14.
Zelenskijs administrasjon har utvidet sin støtte og sine offentlige overtyrer til fascistkreftene i de siste månedene, siden den har kommet under stort press fra det ytrehøyre på grunn av sin innnledning av forhandlinger med Russland, Tyskland og Frankrike om en løsning for konflikten i Øst-Ukraina. I oktober demonstrerte tusenvis av ytrehøyresupportere mot forhandlingene og alle eventuelle «innrømmelser» overfor Russland. Zelenskij ble deretter tvunget til å sette seg ned sammen med medlemmer av Azov-bataljonen, da han beordret en mindre tilbaketrekning av ukrainske troppene fra frontlinjene i et forsøk på å oppfylle deler av det Tyskland-støttede Steinmeier-formularet.
Zelenskijs delegasjon til toppmøtet i Paris i desember, der Ukraina forhandlet med Russland, Tyskland og Frankrike om et fredsforlik, inkluderte også innenriksministeren Arsen Avakov, den eneste gjenværende fra det foregående Porosjenko-regimet. Avakov har velkjente tilknytninger til Azov-bataljonen, og hans departement, som forvalter politimyndighetene, vender regelmessig det blinde øyet til angrep og drap begått av høyreekstreme krefter. Etter Paris-forhandlingene har Avakovs offentlige rolle i Ukraina blitt betydelig utvidet.
Samme måned stadfestet domstolen Kievs sjette appellrett en tidligere beslutning fra Kievs byråd om å ombenevne Kievs Moskovskij Aveny til ære for Stepan Bandera, og General Vatutins Aveny til ære for Roman Sjukevytsj. Forøvrig gjennomførte veteraner fra krigen i Øst-Ukraina, tilknyttet den nynazistiske Høyre Sektor-bataljonen, i desember også et målrettet attentatforsøk mot et medlem av byrådet i Kiev, som resulterte i drapet av hans tre-år-gamle sønn [engelsk tekst].
Disse hendelsene passerte uten nevneverdig kommentar fra Zelenskij selv. Samtidig meldte imidlertid Zelenskij sin støtte til den ukrainske fotballspilleren Roman Zozulya, som hadde blitt pepet ut fra trubunene da han spilte i Spania over hans tilknytninger til Ukrainas ytre høyre. Zozulya, som i 2015 publiserte et bilde av seg selv ved siden av Bandera på Twitter, og som åpent støtter den nynazistiske Azov-bataljonen, ble av Zelenskij kalt en «sann patriot» i et Facebook-innlegg.
Forfatterne anbefaler også:
Nationalism and fascism in Ukraine: A historical overview
[9. juni 2014]