President Volodymyr Zelenskijs regjering har de siste ukene vært ridd av intern krise siden opptak ble spredd på sosialmedier av statsminister Oleksij Hontsjaruks nedsettende uttalelser om Zelenskij.
I lydopptaket kan Hontsjaruk høres diskutere landets økonomiske situasjon med ukrainske finansfunksjonærer, der han uttaler at han har vanskeligheter med å snakke med den ukrainske presidenten på grunn av Zelenskijs «veldig primitive forståelse av økonomien». Hontsjaruk innrømmet også selv å være en «fullstendig ignoramus om økonomi».
Om Zelenskijs økonomiske rådgivere uttalte Honcharuk: «Det pleide å være gode business managers, som besørget [en økonomisk vekst på] 4,6 prosent. Så kom Sorosites, og nå er den økonomiske veksten på 2 prosent og mindre. Og du kan ikke bevise noe som helst, for noen. Og alt dette, samlet, inngir presidenten en fornemmelse av at situasjonen er ukontrollerbar. Vi forstår bare ikke. Vi har ingen planer.»
Hans foraktelige referanse til Zelenskijs rådgivere som «Sorosites» – med henvisning til den ungarsk-amerikanske milliardæren George Soros, kjent for å ha donert store summer til støtte for vestlig-lenende politiske partier og frivillige organisasjoner over hele Øst-Europa – avslører Hontsjaruks politiske sympatier for det ytre høyre. Soros har på grunn av sin jødiske bakgrunn vært mål for høyreorienterte fordømmelser fra fascistiske krefter på tvers av Europa.
Hontsjaruk har lenge opprettholdt sine forbindelser til disse kreftene. I oktober i fjor dukket Hontsjaruk opp på scenen foran et svastika på en nynazistrockekonsert i Kiev som ble holdt til ære for den offisielle fridagen «Ukrainas forsvarers dag». Tidligere var han også fotografert sammen med medlemmer av fascistmilitsen Azov-bataljonen og nynazistgruppa C14.
Etter utgivelsen av lydbåndopptaket tok Hontsjaruk til Facebook for å hevde at det hadde blitt «manipulert», og han kalte Zelenskij «en modell av ærlighet for meg». På sosialmedier skrev han at «[båndets] innhold skaper et kunstig inntrykk av at mitt team og at jeg ikke respekterer presidenten, som er vår politiske leder». Han tilbød også Zelenskij sitt avskjedelsesbrev, for «å fjerne enhver tvil om vår respekt og tillit til presidenten».
Avskjedstilbudet var et målrettet trekk, med sikte på å presse Zelenskij til å komme ut til full støtte for regjeringen og Hontsjaruks høyreorienterte politikk. Ifølge Ukrainas grunnlov kan bare parlamentet akseptere en fungerende statsministers fratredelse, men Hontsjaruk fremmet aldri noe slikt tilbud til parlamentet.
Zelenskij besvarte Hontsjaruks bedragerske fratredelsestilbud ved å holde et møte med ham, under klart forhåndsplanlagte omstendigheter, som ble videoinnspilt. Han avviste Hontsjaruks avskjedstilbud og uttalte at Hontsjaruk ikke kunne trekke seg, siden han «enda ikke hadde tilbakebetalt dette lånet til vårt samfunn». Han sa: «Jeg besluttet å ville gi deg en sjanse ... og din regjering en sjanse.»
Zelenskij beordret en etterforskning av hvem som hadde foretatt og lekket lydinnspillingen. Presidentens kontor uttalte: «En ikke-sanksjonert overvåkning og innspilling av samtaler må ikke finne sted på statlige myndigheters kontorer. Dette er et spørsmål om nasjonal sikkerhet.»
Hvem enn som står bak publiseringen av disse regjeringssamtalene på høyt nivå, så er det åpenbart at det ukrainske oligarkiet og dets regjering er ridd av skarpe interne spenninger, om både innenriks- og utenrikspolitiske retningslinjer. Disse splittelsene kommer for dagen der regjeringen nå presser på med sine bestrebelser for den største masseprivatiseringen siden restaureringen av kapitalisme på 1990-tallet, og den samtidig forsøker å fremforhandle en avklaring med Russland om den pågående borgerkrigen i det østlige Ukraina.
Hontsjaruk er ansvarlig for å lede disse masseprivatiseringene. Som del av privatiseringene heves et mange-år-langt moratorium fra 1. oktober av, som har forbudt salg av landbruksarealer, og ikke minst for Ukrainas meget ettertraktede «svarte jord». Denne uka kunngjorde Hontsjaruk at hans statsråd skulle motta $ 26 millioner fra EU for gjennomføringen av salg av ukrainske landarealer. Ifølge en fersk meningsmåling er 73 prosent av ukrainerne imot privatiseringen.
Hontsjaruk fikk i tillegg til å føre tilsyn med privatiseringene også i oppgave å utarbeide ei liste over statseide selskaper som skal privatiseres. Disse privatiseringene kan koste titusenvis av arbeidere jobben. Dette under betingelser der 60 prosent av befolkningen er anslått å leve under minimumsnivå for livsopphold.
I samsvar med privatiseringsplanene er det også fremmet for det ukrainske parlamentet en lovproposisjon om arbeidsrett, som sterkt favoriserer arbeidsgivere ved å innvilge retten til å si opp ansatte «som det passer», eller med andre ord, uansett grunn, eller uten grunn. Lovutkastet ville også straffe enhver arbeidstaker som ikke oppfyller sin arbeidsavtale, ved å kansellere vedkommendes rett til arbeidsledighetsbidrag for to år.
Hontsjaruk tjenestegjorde først under tidligere finansminister Aivaras Abromavicius, som var økonomi- og handelsminister i regjeringen til tidligere president Petro Porosjenko. I likhet med sin mentor Abromavicius har Hontsjaruk tatt føringen i samtaler med Det internasjonale pengefondet (IMF) om videreføringen av lån til Kiev, og sikret nyligst i desember et betinget lån på $ 5,5 milliarder, gitt at Ukraina fortsetter masseprivatiseringene.
Før Hontsjaruk ble utnevnt luftet noen offisielle finksjonærer i Zelenskijs innkommende administrasjon ideen at Ukraina helt skulle forlate IMF-programmet. Milliardær-oligarken Igor Kolomoiskij, personlig venn av Zelenskij og presidentens politiske støttespiller, foreslo at Ukraina ganske enkelt skulle misligholde IMF-lånene og gå sin egen vei. Ukraina skal etter eksisterende 2020-planer tilbakebetale IMF $ 1,4 milliarder inneværede år.
Under krisen utløst av det lekkede lydopptaket var Hontsjaruk forsiktig med å forsikre Vesten at enhver eventuell avskjed «ikke ville ha noen betydning» for Ukrainas videre deltagelse i IMFs låneprogram.
Der disse angrepene mot arbeiderklassen nå truer med å fremprovosere masseopposisjon er det tiltakende taktiske splittelser innen oligarkiet, om hvordan best å få pålagt innstrammingene. Meningsforskjeller over utenrikspolitikken bidrar også til spenningene innen regjeringen. I likhet med innenriksminister Arsen Avakov, som opprettholder sine tette bånd til den USA-finansierte høyresiden, anses Hontsjaruk bredt som å tale for de deler av styringseliten som er fast orientert mot amerikansk imperialisme og som motsetter seg innrømmelser overfor Russland.
I løpet av de seneste månedene har Zelenskij presset på for en fremforhandlet avklaring med Russland, gjennom direkte involvering av Berlin og Paris, mens USA har vært utestengt fra forhandlingene. Zelenskij har kommet under et enormt press fra deler av oligarkiet og det ytre høyre for sitt påtrykk for Normandie-samtalene i Paris [engelsk tekst] i desember. Med støtte fra Porosjenko og andre ledende politikere protesterte i fjor høst titusener av høyreekstreme demonstranter mot regjeringen og dens forhandlinger med Russland.