Skulle Assange bli utlevert til USA vil han bli holdt i «fengselssystemets mørkeste hjørne»

Av Oscar Grenfell
3 February 2020

Representanter for organisasjonen Don't Extradite Assange (DEA) [Ikke utlever Assange] avslørte i forrige uke at dersom Julian Assange blir utlevert fra Storbritannia til USA vil han bli holdt i nesten total isolasjon, og bli utsatt for de drakoniske betingelsene som vanligvis pålegges de som er dømt for terrorhandlinger.

Informasjonen, som er hentet fra offisielle amerikanske rettsinstansers dokumentinnleveringer, ble videreformidler av John Rees i en uttalelse den 22. januar utenfor rettslokalet Westminster Magistrates Court, etter Assanges siste saksbehandlingsfremstilling. Rees sa at Assange ville bli plassert under «Spesielle administrative tiltak» (SAM) [Special Administrative measures] så snart han måtte ankomme USA, og før enhver rettssak.

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange observert under transport til en høring i London [Foto: AP Photo/Matt Dunham]

WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hraffnsson sa at det amerikanske utenriksdepartementet (DoJ) hadde indikert at det første endringstillegget til Konstitusjonen [The First Amendment] – den sentrale amerikanske grunnlovsbeskyttelsen for ytrings- og pressefrihet – ikke ville gjelde for Assange, til tross for at han er tiltalt under amerikansk innenrikslov.

Samlet fordømmer avsløringene forsøket på å få utlevert Assange til USA – der han står overfor anklager om spionasje og utsikter til livsvarig fengsel, eller til-og-med dødsstraff, for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser – som en utenomrettslig overføringsoperasjon [extraordinary rendition]. Assange, en journalist og utgiver, ville i strid med grunnleggende forskrifter i folkeretten, bli behandlet som en «nasjonal sikkerhetstrussel» og bli fratatt hans grunnleggende demokratiske rettigheter.

Disse spesielle administrative tiltakene (SAM) ble introdusert i 1996 under president Bill Clintons demokratiske administrasjon. De ble lovfestet med tverrpartistøtte i kjølvannet av den høyreorienterte terroristbombingen i Oklahoma City.

SAMs besørger intensiv overvåking og isolering av fanger allerede er i isolat, med påskudd om å forhindre trusler mot den «nasjonale sikkerheten», og omfatter voldelige handlinger og avsløringer av «klassifisert informasjon». De allerede drakoniske tiltakene ble utvidet i kjølvannet av 9/11-terrorangrepene i 2001, til å inkludere myndighetenes rett til å spionere på fangenes privilegerte advokat-klient samtaler.

En 2017-rapport forfattet av Allard K. Lowenstein Human Rights Clinic ved Yale Law School og Center for Constitutional Rights (CCR), beskrev SAM-forordningene som «det mørkeste hjørnet av det amerikanske føderale fengselssystemet».

Rapporten forklarte at SAM-betingelsene kombinerer «brutaliteten og isolasjonen ved maksimalsikkerhetsenheter med de ytterligere begrensningene som benekter enkeltpersoner nesten enhver tilknytning til den menneskelige verden. De forbyr fanger som pålegges dem å kontakte eller kommunisere med alle unntatt ei håndfull godkjente individer, og pålegger til-og-med disse få individene en andre kneblingsordre. Nettoeffekten er å skjerme denne formen for tortur i våre fengsler fra ethvert reelt offentlig innsyn.»

Som en understrekning av intensiteten i den amerikanske vendettaen mot Assange var det i 2017 bare 51 SAM-fanger, av en føderal fengselsbefolkning på mer enn 183 000. De fleste var dømt for terrorrelaterte lovbrudd og ble holdt i ADX Firenze, et supermax-fengsel i Colorado-ørkenen. Anlegget har av Robert Hood, en tidligere vokter, blitt beskrevet som «en ren versjon av helvete».

Fanger som holdes under SAM blir til-og-med benektet «de små mulighetene for indirekte kommunikasjon – gjennom avløpsrør eller luftekanaler – som ellers er tilgjengelige for innsatte i isolert innesperring». De holdes vanligvis kontinuerlig i enkeltceller, med unntak av 10 timer i uka. Deres «rekreasjons»-timer tilbringes alene i et avgrenset rom med få eller ingen fasiliteter.

SAM-fengslede har bare lov til å kommunisere med advokater og pårørende som har blitt screenet av myndighetene, deriblant etterretningstjenestene. All utgående og innkommende post blir lest av FBI – Federal Bureau of Investigations.

Yale-CCR-rapporten presenterte casestudier av fanger ved ADX Firenze som måtte vente måneder før deres brev til pårørende ble klarert for postlegging. Besøksrettighetene er også ekstremt innskrenket og de overvåkes av FBI.

Rapportens forfattere uttalte rett-på-sak at forvaringsfanger [i påvente av rettssak] ble plassert under SAM med sikte på å få tvunget dem til å erklære seg skyldige, som fundamentalt undergraver rettssystemets presumptive uskyld.

Den «tvangsmessige karakteren» og «de røffe betingelsene» pålagt varetektsinnsatte under SAM var «ingen tilfeldighet: Erfaringen viser at DOJ bruker total isolasjon som et redskap for å bryte ned mennesker, akkurat som CIA gjorde under sin interneringspraksis,» står det i rapporten.

Fordi SAM-fanger er forhindret fra å kommunisere med omverdenen, og benektes enhver informasjon, forhindres de effektivt fra å delta i deres eget forsvar.

Én advokat som er referert i rapporten sa at SAM «avhumaniserer de tiltalte og skaper en situasjon der de ikke kan eksistere i en trossende holdning, for å slåss mot saken», og tjener til å «eliminere dem som deltakere i deres eget forsvar». En annen bemerket at SAM-fanger forventes å avgi vitnesbyrd for en jury etter å ha blitt forhindret fra å snakke med noen på flere måneder, eller til-og-med år.

SAM-fanger har ikke tilgang til internett og når de mottar aviser, uker etter publisering, ankommer de med betydelige fjerninger. I mange tilfeller hindres de vilkårlig fra å motta lesestoff. I en hendelse som ble omtalt i rapporten, forhindret myndighetene en fange ved ADX Firenze fra å skaffe seg bøker av tidligere president Barack Obama, med den begrunnelse at det ville true «den nasjonale sikkerhet».

SAM-fanger er også forhindret fra å snakke med journalister, eller enhver annen enn deres advokat og FBI-godkjente familiebesøkende. Advokater er også taushetbelagte fra å videreformidle alt sagt av deres klient, eller til-og-med fra å snakke om betingelsene de står overfor. Dersom de bryter disse drakoniske betingelsene, som tar sikte på å undertrykke enhver diskusjon om klientens situasjon eller om de skulle forsøke å oppnå en offentlig støtte, blir de utsatt for kriminell straffeforfølgning.

I 2005 ble den berømte borgerrettighetsadvokaten Lynne Stewart og hennes arabiske tolk dømt for sammensvergelse og for å ha gitt materiell understøttelse for terrorister, etter offentlig å ha utgitt uttalelser fra hennes klient Sheikh Omar Abdel-Rahman. Lynne Stewart ble dømt til fengsel i ti år og ble først løslatt, før tiden, på grunnlag av medfølelse under de seneste stadier av hennes terminale kreftsykdom.

Myndighetene kan også spionere på privatkommunikasjonen mellom advokater og deres SAM-klienter. I henhold til offisielle forskrifter skal slikt materiale angivelig ikke kunne leveres til påtalemyndighetene. Statens evne til å overvåke forsvarsstrategier eroderer imidlertid Det femte endringstilleggets [The Fifth Amendment] rettighet til en behørig rettsprosess og Den sjette endringstilleggets [The Sixth Amendment] rettighet til juridisk rådgivning.

Advokater som er refererte i Yale-CCR-rapporten avslørte dessuten at de hadde blitt satt under gjennomgripende myndighetsovervåkning mens de representerte SAM-fanger, som inkluderte å bli satt på flyplassers varslingslister. Slike tiltak er innrettet på å intimidere advokater og forhindre at SAM-innsatte får juridisk rådgivning.

Rapporten dokumenterer de opprørende betingelsene som domfelte innsatte står overfor, som er rammet av psykiske lidelser etter år med isolasjon under SAM-forordninger. I flere tilfeller har fanger gått inn i nærmest katatonisk tilstand, som har forhindret dem fra å kunne kommunisere eller utføre enhver aktivitet, inkludert lesing.

Rapporten fortsetter: «Fysiske betingelser er på samme måte umenneskelige ved varetektsanlegg der SAM-innesperrede blir fastholdt – det vil si fasiliteter beregnet på å holde personer som er siktet, men ikke dømt for noen forbrytelse. Forholdene ved Metropolitan Correctional Center (MCC) på Manhattan i NYC er spesielt tøffe, hvor tiltalte som er siktet for terrorrelaterte lovbrudd ofte blir holdt før rettssak. Fengslede i MCCs ‘10 South’, der ‘høynivå’-tiltalte – deriblant de som er under SAM-forordning – blir holdt, har lite naturlig lys og ingen mulighet for friluftsrekreasjon. ‘Rekreasjonstid’ er besørget i et lukket rom identisk med den internertes celle. Fangene i 10 South kan ikke åpne vinduer eller tilbringe tid utendørs, og har ingen tilgang til frisk luft.»

SAM-tiltakene ville bli forvansket av det faktum at Assange ville opptre for rettsjuridiksjonen Eastern District Court of Virginia, regjeringens foretrukne rettsdistrikt for «nasjonale sikkerhetssaker» fordi det ligger nært Pentagon og CIA, med den største konsentrasjonen i USA av ansatte i etterretningstjenestene. Dette rettsdistriktet har registrert en domfellingsrate i slike rettssaker på mer enn 98 prosent.

Assange har allerede måttet tåle nesten et tiår med USA-ledet forfølgelse. Han ble holdt vilkårlig innesperret i Ecuadors London-ambassade i nesten syv år, som resultat av britiske trusler om å arrestere ham skulle han sette foten utenfor den lille bygningen. Siden han ble slept ut av ambassaden av britisk politi den 11. april i fjor, har Assange vært holdt i høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, der hans helse har fortsatt å forverres til det punkt at FNs spesialrapportør om tortur har advart for at han kan dø.

Avsløringen om at Assange ville bli underlagt SAM-forordninger gjør det klart at hans utlevering til USA ikke ville være noe mindre enn en dødsdom. I et 2015-intervju advarte Assange selv om at dersom han ble utlevert ville han sannsynligvis bli utsatt for SAM, som han den gangen beskrev som «en slags levende død».

Den lovløse karakteren av USAs forsøk på å straffeforfølge Assange understreker nødvendigheten av at arbeidere, studenter, ungdommer og alle forsvarere av demokratiske rettigheter må forhindre hans utlevering. Socialist Equality Party i Storbritannia og i Australia har kunngjort møter og proteststevner for denne måneden, som sammenfaller med innledningen av utleveringshøringene, for å forankre og utvide den utbredte støtten til Assange til en politisk bevegelse for å sikre hans frihet.