Australske paramentarikere besøker Julian Assange i Belmarsh Prison

De australske parlamentarikerne Andrew Wilkie og George Christensen besøkte tirsdag ettermiddag WikiLeaks-utgiver Julian Assange i London-fengselet Belmarsh Prison. Formålet for deres besøk var å undersøke betingelsene for hans internering, og gi uttrykk for opposisjon mot hans truede utlevering til USA.

På en pressekonferanse utenfor maksimalsikkerhetsanlegget i etterkant av besøket uttalte de begge at de sa seg enige med Nils Melzers funn, FN-spesialrapportøren om tortur, at Assange har vært offer for psykologisk tortur. Der dette kom fra to folkevalgte representanter er det en fordømmende tiltale av de arrogante avvisningene av Melzers vurdering fra de myndighetenes side som er ansvarlige for Assanges ti-år-lange forfølgelse, deriblant Storbritannia og Australia.

Wilkie, en partiuavhengig MP [Member of Parliament], og Christensen, MP for Liberal National Party (LNP), det førende partiet i Koalisjonsregjeringen, reiste på egen bekostning til Storbritannia for å besøke Assange. De gjorde besøket i anledning opptakten til de britiske utleveringshøringene som innledes den 24. februar, og som skal avgjøre om Assange blir utlevert til USA, hvor han står overfor tiltaler under den amerikanske spionasjeloven [Espionage Act] og konfronterer livsvarig fengsel for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser.

George Christensen, Andrew Wilkie (i midten) og John Shipton, i samtale med mediene utenfor fengselet Belmarsh Prison

Forut for deres fengselsbesøk hadde de møter med Melzer og Assanges advokater. Dette var den første vesentlige handlingen utført av den australske parlamentariske tverrpartigrupperingen som ble dannet i oktober i fjor, ledet av Wilkie og Christensen, som oppfordrer til at utleveringen må blokkeres og at Assange må returneres til hans hjemland Australia.

Da de kom ut fra fengselet, som kalles «Storbritannias Guantanamo Bay», beskrev Wilkie Assange som «en mann åpenbart under en hel del press». Wilkie bemerket at han ikke er lege, men sa hans timelange diskusjon med Assange hadde etterlatt ham «uten noen grunn til å tvile på Nils Melzers vurdering, FN-spesialrapportørenen om tortur, som fant at Julian viser tegnene på en som har gjennomgått psykologisk tortur».

Wilkie tok opp påstander om at Assanges betingelser hadde blitt lettet etter at han i forrige måned ble flyttet ut av isolert forvaring i fengselets medisinske avdeling. Parlamentarikeren avslørte at Assange fortsatt holdes alene i ei celle i mer enn 20 timer av dagen. «I alle henseender, enhver rimelig person ville si at dette fortsatt er isolert innesperring,» sa Wilkie.

MP-ene pekte på at fengselsmyndighetene ved Belmarsh fortsatte undergravingen av Assanges rettigheter, selv i dagene før hans utleveringshøringer. De hadde anmeldt deres besøk med Assange lang tid i forveien for sist søndag, men det besøket ble kansellert uten begrunnelse, og hadde tvunget dem til å omlegge det til tirsdag. Helt siden hans arrestering av britisk politi i april i fjor har Assanges advokater klaget over den ekstremt begrensede tilgangen de har til deres klient, mens hans «sosiale besøk» har vært begrenset til det blotte minimum.

Wilkie erklærte: «Jeg kommer ut av Belmarsh med den klare overbevisning at han har blitt dette landets politiske fange, og at USA er fast bestemt på å få ham utlevert, for å få fatt i ham ... Det er galskap at Storbritannia en gang later som de opprettholder en rettssak. Storbritannia burde si til den amerikanske presidenten, ‘Rygg unna’ [‘Back off’].»

Wilkie forlangte at Australias statsminister Scott Morrison griper inn for å forsvare Assange, som ikke har begått noen forbrytelse. Grunnleggeren av WikiLeaks blir forfulgt utelukkende for å ha «opptrådt som journalist og eksponert harde bevis for amerikanske krigsforbrytelser».

Parlamentarikeren avsluttet med å uttale: «Det var ingen spionering. Det var ingen hacking. Det var bare en person som gjorde det rette, og publiserte viktig informasjon i allmenhetens interesse, og ærlig talt så er det en internasjonal skandale at han er innesperret der inne, under disse betingelsene som en politisk fange.»

I en poengtert kritikk av støtten til forfølgelsen av Assange fra Labor-opposisjonen og partilederen Anthony Albanese i Australia, sa Wilkie: «Det faktum at jeg ikke kjenner til Mr. Albaneses holdning, det er fortellende.»

Christensen la til at det var tydelig at Assanges langvarige varetektsfengsling hadde «hatt sin pris ... Det var åpenbart at hans mentale tilstand ikke er god, og at hans helse ikke er god. Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, sa han med en gang: ‘Ikke bra.’»

Christensen sa at Assange hadde snakket om sin familie, deriblant om hans mor Christine som er rammet av Australias nylige bushfire-krise, og om sine barn. I en knapt tilslørt irettesettelse av de forsamlede medierepresentantene uttalte han at Assange ikke er «den karikaturen han har vært utpekt til å være», men en «reell person» med rettigheter som må respekteres.

LNP-parlamentarikeren sa at regjeringen han er medlem av må iverksette tiltak for å sikre at Assange ikke blir utlevert. Hans uttalelser etterfølger gjentatte erklæringer fra [statsminister] Morrison, som har tette bånd til USAs president Donald Trump, om at Assange må «møte musikken» og at han ikke vil bli gitt «spesialbehandling».

Begge de besøkende MP-ene understreket den brede folkelige sympatien som eksisterer for Assange.

Wilkie uttalte: «Vennligst forstå at Julian har veldig mange støttespillere over hele verden, og at mange av dem befinner seg i Australia. Antallet vokser dag for dag. Når folk lærer mer om sakens fakta, når de klarer å se gjennom de antydede hintene, beskyldningene, feilinformasjonen og desinformasjonen, da kommer de nesten universelt til den konklusjon at det blir begått en stor urettferdighet. Jeg regner med at det blir protester rundt om i verden. Det må politikere ta i betraktning.»

Assanges far John Shipton, som også var til stede, takket parlamentarikerne for deres besøk.

Dannelsen av den australske parlamentariske grupperingen var en respons på den tiltakende folkelige støtten for Assange. Den markerte et brudd på den årelange taushetssammensvergelsen om Assanges situasjon, håndhevet av alt av Australias medier og politiske etablissement, medregnet medlemmer av grupperingen selv.

Hver australske regjering, fra-og-med den Greens-støttede Labor-administrasjonen til Julia Gillard, har nektet å forsvare Assange, som er en australsk statsborger. I stedet har de kastet ham til ulvene og støttet den USA-ledede vendettaen mot ham. Dette er i tråd med Australias støtte til den amerikanske militæralliansen, og deres eget tilslag mot demokratiske rettigheter som respons på voksende sosial opposisjon.

Gillard oppsummerte dette ved falskt å erklære at Assange og WikiLeaks var skyldige i en «illegal handling» ved publiseringen av bevis på krigsforbrytelser, samtidig som hennes regjering innordnet Australia med en massiv amerikansk militæroppbygging rettet mot Kina.

Historikken er en klar demonstrasjon på det faktum at en australsk regjering bare vil oppfylle sine forpliktelser til å forsvare Assange dersom den blir tvunget til det av massepress fra arbeidere og unge mennesker. Socialist Equality Party (SEP) avholder proteststevner i Sydney og Melbourne kommende helg for å bidra til byggingen av en slik bevegelse, mens SEP i Storbritannia har innkalt til et offentlig møte i London på søndag, som vil kreve en slutt på utleveringsprosessen og Assanges løslatelse.

Forfatteren anbefaler også:

Australske medier opprettholder en utilgivelig blackout om Julian Assanges sak

[18. januar 2020]

Grunnplanlærere i Sydney vedtar resolusjon til forsvar for Assange og Manning

[13. februar 2020]