Koronaviruset (SARS CoV2) sprer seg raskt i Tyskland. Robert Koch Instituttet (RKI) rapporterte søndag kveld at 4 838 personer har blitt smittet, som er en økning på mer enn 1 040 fra lørdag og nesten en tredobling fra de anslagsvis 1 600 totalt registrerte tilfellene per onsdag i forrige uke. Så langt er ni dødsfall blitt koblet til viruset.
Virologen professor Christian Drosten ved Berlins sykehus Charité advarte forrige mandag om en «ekstremt alvorlig situasjon». Han la til: «Vi må anta at vi haster på vei inn i en epidemi,» og han oppfordret til rask offentlig handling og radikale tiltak.
Den føderale regjeringen i Berlin har så langt derimot ikke forflyttet seg fra sin fatalistiske holdning. Ved lunsjtid torsdag i forrige uke hevdet den føderale utdanningsministeren Anja Karliczek (CDU; Kristelig-demokratene) at det ikke ble vurdert noen landsdekkende nedstenging av skoler. En konferanse med utdanningsministre fra Tysklands 16 føderale delstater [Bundesländer] på torsdag ettermiddag konkluderte med at ingen beslutning ble tatt, og bare med at deltakerne var enige om at det «ville være mulig» å stenge skoler og barnehager. I løpet av helga har imidlertid de fleste Bundesländer kunngjort stengning av skoler og barnehager i løpet av de kommende dager.
Onsdag i forrige uke uttalte kansler Angela Merkel nøkternt at man måtte forvente at mellom 60 og 70 prosent av befolkningen ville pådra seg smitte av koronaviruset. Hennes prioritet var å unngå at helsevesenet skulle bli «overveldet». Ifølge Merkel var hovedsaken «å holde det økonomiske liv i gang, til en viss grad».
Slike uttalelser understreker de føderale og regionale myndighetenes kriminelle likegyldighet overfor arbeiderklassen. Mens alle eksperter meldte presserende appeller for «sosiale distanseringstiltak» ved å stenge ned skoler, offentlige institusjoner og til-og-med kollektivtransportsystemet, er regjeringens hovedbekymring at dét ville redusere bruttonasjonalproduktet (BNP).
Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte også i forrige uke at COVID-19 var en pandemi. Det svært smittsomme koronaviruset brer seg raskt over alle kontinenter. Over hele verden har til sammen mer enn 130 000 personer blitt smittet, og dødstallet har passert 5 000.
Antallet tilfeller i Tyskland dobles nå hver fjerde til femte dag. Dersom denne trenden videreføres i samme tempo kan Tyskland ha 9 millioner tilfeller innen mai. Skulle man anta en dødelighet i området fra 0,5 til 5 prosent, vil alt fra 45 000 til 450 000 mennesker dø.
Dette var tallene over tilfeller, som de ble forutsett tpå orsdag i forrige uke av avisa Süddeutsche Zeitung. I rapporten «Det store tallets makt» forutså avisa at det senest innen midten av mai ville være rundt 1,2 millioner smittede personer i Tyskland. Allerede medio april ville det være mangel på sykehussenger for behandlingen av syke.
Artikkelen hevdet: «I de fleste tilfeller har sykdommen et relativt ufarlig forløp. Men anslagsvis ett av fem sykdomstilfeller tar et mer alvorlig forløp, som krever innlegging og behandling på sykehus.»
Siden noen pasienter vil ha behov for intensivbehandling antyder disse tallene at innen medio april «ville koronaviruset legge beslag på all den tilgjengelige kapasiteten i Tysklands helsevesen. Og merk også: Vi snakker om eksponentiell vekst. Noen få dager senere vil antallet pasienter igjen dobles.»
Artikkelen påpekte også at leger og sykepleiere uunngåelig vil bli syke, hvilket vil resultere i høyere fravær blant medisinsk personell, som bare ville fremskynde sammenbruddet av systemet. Ifølge erfaringene per i dag dør et sted mellom 1 og 2 prosent av de som blir smittet av COVID-19. En landsdekkende epidemi kan derfor kreve titusenvis av liv. Dersom helsevesenet kollapser under denne belastningen, da vil dødelighetsraten utvilsomt bli høyere,» konstaterte avisa.
Dette er det scenarioet som alle seriøse eksperter har advart for i lang tid, og som de vestlige regjeringene lenge ikke gjorde noe for å avverge. Først nå har de med forsinkelse svingt inn til handling.
Situasjonen i Storbritannia er ikke annerledes. «Vi har forspilt en hel måned,» raste John Ashton, tidligere sjef for det britiske offentlige helsevesenet (NHS) i en video for Independent på torsdag i forrige uke. «Jeg river meg i håret, og er veldig frustrert,» fortsatte han. «Vi har forspilt en måned der vi burde ha jobbet med dette offentlig ... Dersom dette fortsetter å spre seg nå, hvilket er sannsynlig, da vil vi ikke ha nok sengeposter på sykehusene.»
I Berlin har kulturlivet så å si stoppet opp, med arrangementer som ble avlyste etter noe innledende nøling. Ettersom antallet koronavirustilfeller har fortsatt å stige jevnt appellerte Berlin-avisa Tagesspiegel sist torsdag for drastiske tiltak. Avisa trakk en dyster sammenligning med pandemien som ble kalt spanskesyken [‘Spanish Flu’], da den raste i 1918 og 1919.
Spanskesykepandemien som utspilte seg mot slutten av første verdenskrig, og som drepte et sted mellom 50 og 100 millioner mennesker på tvers av kloden, hadde en dødelighetsrate anslått til å være mellom 2 og 3 prosent, tilnærmelsesvis som koronaviruset i dag.
Et interessant poeng fra den gangen er at to amerikanske byer vedtok diametralt motsatte strategier. I St. Louis ble det iverksatt «sosiale distanseringstiltak» som forbød alle større arrangementer, med nedstenging av skoler og offentlige institusjoner, implementert så snart som én til to dager etter at de første tilfellene var identifiserte. Philadelphia derimot gikk frem med en planlagt militærparade der 200 000 mennesker mønstret for å støtte troppene i Europa. Når det ble bokført sluttresultat hadde Philadelphia dobbelt så mange dødsfall som St. Louis.
Helt berettiget refererer Tagesspiegel et team av forskere som reiste følgende krav i det medisinske tidsskriftet The Lancet: «Frivillig eller beordret karantene, forbud mot store arrangementer, nedstengning av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser der infeksjoner har blitt identifiserte, og isolasjon av husholdninger og hele byer ... Som en konsekvens må det offentlige transportsystemet suspenderes.»
Den overhengende katastrofen kaster en dyster skygge vidt og bredt. På noen sykehus, som ved universitetsklinikken i Frankfurt, går de tomme for ansiktsmasker ifølge leger som uttalte seg til WSWS. Dette har resultert i at medisinstudenter nå er ekskluderte fra å observere operasjoner, selv om det er en essensiell del av deres studier. Universitetsklinikken har også blitt tvunget til å leie inn et sikkerhetsselskap for å vokte deres lagre av ansiktsmasker, papirhåndklær og desinfeksjonsgel, fordi disse midlene gjentatte ganger har blitt stjålet. Dette er et tydelig tegn på de utbredte og dyptgående urolighetsfølelsene i befolkningen.
Noen sykehus rapporterer også om forsyninger av bloddonasjoner som avtar, en utvikling som bare indirekte er relatert til koronaviruset, men som også peker på den voksende fornemmelsen av bekymringer i befolkningen. Sykehusene i Greifswald og i Rostock har rapportert om et merkbart fall i antallet blodgivere. Blodgivertjenesten for nord-øst, en avdeling av Tysklands Røde Kors, bemerket at det for øyeblikket blir observert en kraftig nedgang i antallet blodgivere. Stadig oftere ber sykehusene deres allerede overarbeidede medarbeidere om å donere mer blod.
Alle disse tegnene må tjene som vekkere for arbeiderklassen. Det er arbeidende mennesker som vil betale den største prisen for kollapsen av helsevesenet. I stedet for passivt å akseptere en fortsatt uhemmet spredning av viruset må arbeidere kreve meningsfulle og robuste karantenetiltak, og fremfor alt tilgjengeliggjøringen av enorme økonomiske og medisinske ressurser for å kunne behandle de syke, og for å beskytte samfunnet som helhet. Dette er hva World Socialist Web Site og Socialist Equality Partiene slåss for.
De nødvendige ressursene er så absolutt tilgjengelige. Den nåværende falleferdige tilstanden av sykehusene falt ikke ned fra en blå himmel. Det er produkt av bevisste politiske beslutninger som har vært truffet de siste 35 årene. Siden 1985 har sykehusene og klinikkene i tiltakende grad blitt privatisert og organisert etter prinsippet om å få besørget profitt. Nyttemottakerne i Tyskland har vært store helseforetak som Fresenius-Helios, Rhön, Sklepios, Sana, Paracelsus, Mediclin og SRH. På bekostning av helsepersonell og offentlig forsikrede pasienter – dvs. den arbeidende befolkningen – har de forvandlet helsevesenet til en profittgenererende virksomhet.
Et blikk på hvordan de rike og superrike reagerer på koronaviruset understreker at det finnes mer enn nok penger til å iverksette et effektivt program for å bekjempe spredningen. Som Der Spiegel rapporterte i en artikkel under overskriften «Hvordan de rike håndterer krisen», blir ubegrensede summer sløst vekk for å beskytte dem mot sykdommen.
For å redusere risiko ved flyplasser og i flytransporten vender de seg i økende grad til privatjetfly, som de er mer enn villige til å betale mer enn € 12 000 per flyvning per person for. Som en forretningsmann som arrangerer slike flyvninger forklarte til Der Spiegel, «ville ikke hans kunder dele flykabin med noen andre». Luksusyachter og isolerte feriesteder selges også til velstående kunder på jakt etter et sted å trekke seg tilbake til.
Skulle så de superrike opplever en tørr hals kan de selvfølgelig glede seg over privilegert omsorg fra medisinsk ekspertise. Dersom de betaler for den tilsvarende ekstrafordelen med deres private forsikringsplaner får de en «concierge-tjeneste» som gir tilgang til lege når og hvor som helst – døgnet rundt, og med raskere tilgang til spesialisttjenester.
Forfatteren anbefaler også:
Germany sees rapid increase in coronavirus infections and first deaths
[14. mars 2020]
Styringselitens respons på koronaviruspandemien: Ondsinnet forsømmelse
[16. mars 2020]
Merkel til Europa, om koronaviruset: «Bare dø»
[13. mars 2020]