Boris Johnsons Konservativ-regjering har møtt tiltakende kritikk fra epidemiologer, helsepersonell og andre forskere, for sin politikk for «flokkimmunitet» mot det dødelige koronaviruset.
Under en pressekonferanse i Downing Street sist torsdag erklærte Johnson: «Jeg må få komme med klar tale til den britiske offentligheten: Mange flere familier kommer til å miste sine kjære før deres tid.»
Dette er ikke oppriktighet, men en bevisst politikk. Konfrontert med et berg av bevis for at det å få stanset spredningen av viruset og redde menneskeliv krever umiddelbare tiltak, deriblant å pålegge karantener for regioner og til-og-med hele land, stod Johnson opp for sin politikk om «stadier», som til-og-med ekskluderte det å få avlyst store arrangementer og stenge ned skoler.
Hvorfor han inntok denne posisjonen ble klargjort dagen før, da dr. David Halpern, medlem av regjeringskvartalet Whitehalls spesialistteam for nødssituasjoner (SAGE) [Scientific Advisory Group for Emergencies], uttalte til BBC at regjeringen på et-eller-annet udefinert «tidspunkt» ville ønske å isolere «risikogrupper slik at de grunnleggende sett ikke pådrar seg sykdommen og det innen de kommer ut av kokongen, har blitt oppnådd flokkimmunitet i resten av befolkningen».
Sir Patrick Vallance, regjeringens vitenskapelige sjefrådgiver, gjentok denne meldingen der han sto sammen med Johnson og Chris Whitty, Englands øverste medisinske embetsrepresentant, og sa til mediene: «Det er ikke mulig å forhindre alle fra å pådra seg det, og det er heller ikke ønskelig, fordi man vil ha noe immunitet i befolkningen, for å beskytte oss i fremtiden.» [utheving tillagt]
Ettersom det ikke er noen vaksine mot COVID-19 og ingen heller vil være tilgjengelig med det første, vil ikke «flokkimmunitet» ha noen innvirkning på det nåværende utbruddet av viruset, men for eventuelle fremtidige utbrudd. Vallance fortalte til Sky News: «Vi tror at dette viruset sannsynligvis vil være et som kommer tilbake år-etter-år, og blir som et sesongvirus ... Lokalsamfunn vil bli immune mot det, og dét kommer til å bli en viktig del av å få kontrollert dette på lengre sikt. … Anslagsvis 60 prosent er den typen tall man trenger for å oppnå flokkimmunitet.»
Ifølge Whitty er selv dette nivået en underestimering. En Sky News-journalist på pressekonferansen bemerket at den tyske forbundskansleren Angela Merkel hadde antydet en mulig infeksjonsrate i Tyskland på 70 prosent, og spurte hvilken prosentandel av den britiske befolkningen regjeringen anslår ville bli smittet, og hvor mange regjeringen «tror faktisk vil dø». Whitty svarte: «Faktisk er vårt toppnummer for vårt rimelige verste-tilfelle-scenario høyere enn kanslerens. Faktisk er vår toppantagelse for planleggingsformål, den at opptil 80 prosent av befolkningen blir smittet ... etter vårt syn er den totale dødeligheten på 1 prosent eller mindre, samlet sett, selv om den er høyere blandt eldre og innen utsatte grupper, og lavere i andre grupper.»
Whitty erklærte også: «Det er ikke lenger nødvendig for oss å identifisere hvert-og-ett tilfelle.»
Basert på 60 prosent av Storbritannias 66,5 millioner innbyggere ville det å oppnå «flokkimmunitet» bety rundt 40 millioner mennesker som pådrar seg COVID-19, med rundt 8 millioner som blir så alvorlig eller kritisk syke at de trenger innlegging og behandling på sykehus. Dersom Whittys «rimelige verste-tilfelle-scenario» med en infeksjonsrate på 80 prosent inntreffer, og dét med en dødelighetsrate på bare 1 prosent, da vil 500 000 mennesker dø.
Regjeringen ble umiddelbart fordømt. På BBCs program «Question Time» [‘Spørretid’], sa professor John Ashton, tidligere direktør for britisk offentlig folkehelse [Public Health England]: «Her har vi mistet grepet på handlingen. ... Vi har ikke gått til den handling som vi burde ha gjort for fire eller fem uker siden.»
Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, direktør for Verdens helseorganisasjon (WHO), sa i forrige uke: «Du kan ikke bekjempe et virus hvis du ikke vet hvor det er. Finn det, isolér det, testing og behandling av alle tilfeller, for å få brutt alle kjedene for COVID-overføring. Hvert-og-ett tilfelle vi finner og behandler begrenser utbredelsen av sykdommen. Ikke bare la denne ilden brenne.»
På lørdag oppfordret 245 spesialister [åpent brev i originaltekst, oppdatert 16. mars] regjeringen til å innføre nødvendige tiltak for å takle spredningen av COVID-19. Undertegnerne omfatter eksperter innen immunologi, biologi og medisin, og komplekse systemer. I deres åpne brev står det: «Det å gå for ‘flokkunimmunitet’ på nåværende tidspunkt virker ikke som et gangbart alternativ, da det vil sette det offentlige helsevesenet NHS [National Health Service] under et enda sterkere stressnivå, og risikere mange flere liv enn nødvendig.»
Brevet advarer: «De nåværende data om antall infeksjoner i Storbritannia er i tråd med vekstkurvene som allerede er observert i andre land, deriblant Italia, Spania, Frankrike og Tyskland. De samme data antyder at antallet smittede vil være i størrelsesorden titalls tusener i løpet av få dager ... Ved å iverksette sosiale distansetiltak nå, kan veksten bremses dramatisk, og tusenvis av liv kan skånes.»
William Hanage, som foreleser om evolusjonen og smittsomme sykdommers epidemiologi ved Harvards T.H. Chan School of Public Health, skrev i Guardian: «Vi snakker om vaksiner som genererer flokkimmunitet, så hvorfor er da dette annerledes? Fordi dette ikke er en vaksine. Dette er en faktisk forekommende pandemi, som vil gjøre et veldig stort antall mennesker syke, og noen av dem vil dø. Selv om dødelighetsraten sannsynligvis er ganske lav, er fortsatt en liten brøkdel av et veldig stort tall et vesentlig antall dødsfall. Og dødelighetsraten vil stige når NHS blir overveldet.»
Folkehelseeksperter som inkluderte dr. Richard Horton, sjefredaktør for Lancet, uttalte på lørdag at det «ikke er noen klar indikasjon for at Storbritannias respons er informert av erfaringer fra andre land, for å få begrenset og kontrollert spredningen av COVID-19,» og de krevde å få vite hvorfor.
Den eneste offentlige forklaringen var Whittys uttalelse under pressekonferansen: «Dersom du går for tidlig ut, blir folk utslitte ... Dette er for det lange løp.» Dette forsøket på å bebreide befolkningen for regjeringens passivitet ble motsagt i et åpent brev undertegnet av mer enn 200 britiske psykologer og samfunnsvitere, der de hevdet: «Vi er ikke overbevist om at det er nok som er kjent om ‘adferdsutmattelse’, eller i hvilken grad disse innsikter er relevante for dagens eksepsjonelle omstendigheter. Slikt bevismateriale er nødvendig dersom vi skal basere en høy-risiko folkehelsestrategi på det.»
Den britiske immunologiforeningen [British Society for Immunology] – det viktigste fagprofesjonelle organet – sa at de hadde «vesentlige spørsmål» om politikken om «flokkimmunitet». Denne «strategien fungerer bare for å redusere alvorlig sykdom dersom – mens denne immuniteten opparbeides – de sårbare individene beskyttes mot å bli syke, for eksempel gjennom sosial distanse. Dersom ikke, da kan konsekvensene bli alvorlige.»
Disse protestene førte til en pro forma-benektelse fra helseminister Matt Hancock om at «flokkunimmunitet» var «et mål, eller en strategi» for regjeringen. Men en Downing Street-kilde fortalte til Daily Mail at regjeringen faktisk «tidsplanlegger våre intervensjoner til perfeksjon. ... Dersom det også fører til masseimmunitet, da er det en bonus – men det er ikke målet.»
For alle slike halvhjertede benektelser beviser regjeringens handlinger at det er hensikten ikke å løfte en finger for å få stoppet spredningen av viruset. Per sist lørdag var bare 37 746 mennesker testet for viruset. Ingen karantenebestemmelser er implementerte. Ingen skoler, høyskoler eller universiteter, sportsbegivenheter, museer eller kulturinstitusjoner har blitt nedstengt, basert på regjeringsanvisninger eller offisielle råd.
Det som har blitt avslørt er at styringseliten i Storbritannia, bak lukkede dører, nøkternt har beregnet at måten å håndtere pandemien på faktisk er å implementere en uttynning av «flokken».
Flere kommentatorer har beskrevet en politikk basert på «flokkunimmunitet» som sosialdarwinisme. Den kanadiske epidemiologen Helen Scott tvitret: «Som en global samfunnsborger er jeg moderat forferdet over utsiktene til at ‘de mest veltilpassedes overlevelse’ [‘survival of the fittest’] kan bli resultatet, når vi burde ta vare på, og beskytte de mest utsatte.»
En slik tilnærmings fascistiske stamtavle understrekes av den varme responsen fra Katie Hopkins, den høyreekstreme millionærmediepersonligheten, som tvitret med hashtaggen «# 60% av Storbritannia»: «Vil dere nå alle vennligst slutte å blafre med gummene? Generasjonen egoistisk har blitt oppdratt til bare å tenke på seg selv. Koronaviruset er en lagsport. Begrip det. Få dere immunitet. Føl dere bedre. Flokken seirer.»
Johnson-regjeringen taler for et finansoligarki i Storbritannia og internasjonalt, og for deres velbetalte lakeier som en Hopkins – som er en av Donald Trumps favoritter. Deres budskap til befolkningen er: «Legg dere ned og dø. Vi bryr oss ikke,» der de stikker av til sine luksusyachter, privatøyer og «katastrofebunkere» sammen med deres personlige livleger, for så lang tid det måtte ta å unngå infeksjon.