Medie-blackout av spontanstreiker i amerikansk bilindustri

Streikebølga begynte tirsdag kveld ved monteringsanlegget Sterling Heights Assembly Plant, der arbeidere la ned sine verktøy og ledelsen til slutt sendt dem hjem. Morgenskiftet dagen etter fulgte opp, satte seg ned og lot produktene rulle forbi på samlebåndet uten å røre dem. I løpet av timer ble også produksjonen ved fabrikkene Jefferson Assembly, Toledo Assembly og Dundee-motorfabrikk lammet av ei bølge av spontanaksjoner.

Bilproduksjonsarbeidere på vei ut av deres fabrikk

Før disse begivenhetene kombinerte de amerikanske bilkonsernene, med full støtte fra fagforeningen United Auto Workers (UAW), løgner med trusler for å få holdt arbeidere i arbeid, der de satte deres helse og til-og-med livene til 150 000 arbeidere og deres familier i fare. Men på onsdag tok bilarbeidere skjea i egne hender, mot UAWs heftige opposisjon, og de nektet å la konserene «drepe dem ved båndet» [‘kill them on the line’] av hensyn til foretaksprofitten. For å avverge at ei streikebølge skulle spre seg til hele landet, eller til-og-med over hele Nord-Amerika, ble bilprodusentene raskt tvunget til å reversere sine posisjoner og de kunngjøre produksjonsstans for hele Nord-Amerika.

Bilarbeidere konfronterer Brian Sims, visepresident for UAW Local 12, på fabrikken Toledo North Assembly Plant

Men man vil ikke fått å vite noe av dette fra den foretakskontrollerte hovedstrømspressen. Nesten alle artiklene som rapporterer om fabrikknedstengningene, som forøvrig har tendert til å være begravet på deres egne hjemmesider, utelukker enhver nevnelse av at det har skjedd arbeidsnedleggelser. Så godt som alle av artiklene foreviger myten om at UAW krevde nedstengningene, og de tilslører det faktum at arbeiderne gikk til aksjon i opposisjon til UAW.

Slike antiseptiske overskrifter omfatter de følgende:

«Detroits bilprodusenter stenger midlertidig amerikanske fabrikker, over virusbekymringer» (Wall Street Journal)

«GM og Ford blant bilprodusentene som stanser amerikansk produksjon» (CNN)

«Bilprodusenter skal stenge ned fabrikker i Nord-Amerika» (New York Times)

«Bilprodusenter stenger midlertidig ned fabrikker for å bremse spredningen av koronavirus» (Washington Post)

«Bilprodusenter stenger nordamerikanske fabrikker for å beskytte arbeidere mot koronavirus» (Chicago Tribune)

«Detroits bilprodusenter er enige om å stenge alle amerikanske fabrikkanlegg» (Detroit Free Press)

Alle av dem videresendte, uten noen kommentar, bilkonserndirektørenes utgytelser om deres enorme bekymring for bilarbeideres velbefindende. Free Press formidlet følgende kommentar fra GMs administrerende direktør Marry Barra: «GM og UAW har alltid satt helse og sikkerhet for menneskene som går inn på GM-fabrikker i høysetet. Over hele verden har vi tatt ekstraordinære forholdsregler for å holde fabrikkmiljøene trygge, og de nylige utviklingene i Nord-Amerika gjør det klart at dette er det riktige å gjøre nå.» Men knapt 24-timer-tidligere rapporterte Free Press søsterpublikasjon Detroit News at den samme Barra kategorisk hadde nektet å stenge ned driften.

Hvis man skulle tro disse overskriftene da opplevde selskapene og UAW en konvertering av den typen Ebenezer Scrooge gjennomgikk, og innså at videreført produksjon ville fordømme tusenvis til døden, og de kom til en nyvunnet dyp bekymring for arbeidsstyrkens og deres familiers ve og vel, og derfor sendte de dem hjem, med et smil og et klapp på hodet.

Selvfølgelig motsies dette spesielt av at nettopp General Motors søker å dratt ut nedstengningsprosessen så lenge som mulig. Noen anlegg skal forbli åpne gjennom hele neste uke. Konsernets lagre for bildeler skal forbli i full operasjon.

Detroit News, som i en mer usminket form enn Free Press uttrykker Detroit-bilprodusentenes tanker og bekymringer, var en av få publikasjonene som erkjente det som faktisk hadde skjedd. Spaltisten Daniel Howes skrev på torsdag om «sydende myterier, oppildnet av frykt» som vokste «hver time som går». Han la til: «Dette er historisk og usett, og ikke på noen god måte. Det er den funksjonelle ekvivalenten av en streik mot alle tre konsernene [o. anm.: ‘The Big Three’; dvs. GM, FCA, Ford] i de tre landene i Nord-Amerika.»

Howes’ kommentar er unntaket som beviser regelen. Den demonstrerer hva som står for den bekymrede tausheten i foretakspressen. De vil ikke at andre arbeidere, millioner av dem som fortsatt jobber under utrygge betingelser i ikke-essensielle produksjons- og lageranlegg, skal trekke veksler på eksemplet satt av arbeiderne ved Fiat Chrysler (FCA).

Dette er for arbeidere et objektivt læringseksempel om rollen de borgerlige mediene spiller. Så langt fra å være «autoritative nyhetskilder», som det hevdes, fungerer de i stedet som propagandamunnstykker for storselskapene og regjeringen, der de vekselvis sensurerer eller produserer nyheter som er i styringsklassens interesse. Mens de har besvart det faktum at millioner av arbeidere blir utsatt for smitte ved å bli tvunget til å forbli i arbeid med et kollektivt gjesp, kaster de seg raskt over oppgaven med å implementere deres egen versjon av «sosial distansering», for å begrense arbeiderklasseopposisjonens smittefare.

De er spesielt bekymret for at bilarbeidernes opprør avslører fagforeningenes tap av kontroll, som har brukt de fire siste tiårene på å undertrykke arbeidernes motstand mot ødeleggelse av millioner av arbeidsplasser, og er ansvarlige for den ene fagforeningsstøttede innrømmelsen etter den andre.

Utviklingstrekkene i USA er del av ei bølge av streiker som brer seg ut over hele verden. De etterfølger spontanaksjonene til bilarbeidere i Italia og Spania for å få tvunget frem nedstenginger av fabrikker, der bilselskapene har forsøkt å opprettholde operasjoner samtidig med nasjonale nedstengninger. Men mediene har vært tause om dette også.

Dette er også en gjentagelse av medie-blackouten av de store streikene sist vår i Matamoros i Mexico, der 70 000 bildelproduksjonsarbeidere marsjerte til USA-grensa for å appellere til de amerikanske arbeiderne om deres støtte. I flere uker rapporterte ikke en eneste engelskspråklig publikasjon i hele verden om kampen, der World Socialist Web Site var det eneste unntaket. [O. anm.: de fortløpende reportasjene ble også publisert på norsk; og den fem-delte oppsummeringsartikkelen anbefales.]

Den siste uka var World Socialist Web Site den eneste publikasjonen som ikke bare rapporterte de sanne forholdene i fabrikkene, men som også ga bilarbeidere en stemme. Vi publiserte også uttalelser [engelsk tekst] fra Socialist Equality Party (USA) der partiet oppfordrer arbeiderne til å ta saken i egne hender og slåss for deres egen løsning på pandemien, i opposisjon til de politiske retningslinjene som følges av kapitalistregjeringene og storselskapene. Disse uttalelsene ble lest og sirkulert av tusenvis av bilarbeidere.

Der arbeidere nå står overfor nye utfordringer, inkludert kampen for full kompensasjon for tapte lønninger og opposisjon mot en tilbakeføring til de infiserte fabrikkanleggene, vil World Socialist Web Site fortsette å trenge gjennom foretaksmedienes taushetsslør, for å bringe arbeidere sannheten og slåss for å mobilisere og utdanne arbeidere rundt et handlingsprogram for å bekjempe COVID-19 pandemien. Vi oppfordrer bilarbeidere, og alle andre arbeidere til å donere [engelsk tekst] til WSWS og ta del i kampen for å bygge Socialist Equality Party (SEP) som arbeiderklassens revolusjonære lederskap.

Steng ned all ikke-vesentlig produksjon for å stanset spredningen av koronaviruset! Distribuer vår uttalelse «Hvordan bekjempe COVID-19-pandemien: Et handlingsprogram for arbeiderklassen» og etablergrunnplankomitéer på din arbeidsplass. Kontakt oss umiddelbart for å få bistand og for å distribuere informasjon om aksjoner arbeidere tar på ditt fabrikkanlegg, på autoworkers@wsws.org eller viaFacebook.

Loading