World Socialist Web Site snakket med en ambulansearbeider i New York City om katastrofen i byens helsevesen som utspiller seg over Covid-19 pandemien. Staten New York er nå sentrum for pandemien i USA. Per mandag kveld hadde 1 342 personer omkommet og 67 325 hadde testet positivt. Over 36 000 av de smittede er bosatt i New York City. Intervjuet er redigert for lengde og klarhet.

Om du arbeider i helsevesenet og vil uttale deg om dine egne erfaringer med Covid-19 krisen, vennligst kontakt oss i dag.

WSWS: Kan du beskrive situasjonen som du og dine kolleger står overfor nå, som ambulansearbeidere [‘paramedics’] i NYC?

Paramedic: Jeg har hovedsakelig base ut fra Manhattan, men jeg jobber også i Bronx. Noen sykehus på Manhattan har ikke sett så mange pasienter som vi ser på Maimonides [i Brooklyn] eller Elmhurst Hospital [i Queens]. Alle de offentlige sykehusene i byen [NYC Health + Hospitals] er i ferd med å bli overveldet. De går tomme for PPE-sett [personlig verneutstyr; Personal Protective Equipment]. I forrige uke var det et foto som viste sykepleiere ikledd søppelsekker ved [sykehuset] Mount Sinai West.

Dr. Colleen Smith ved Elmhurst Hospital gjorde et video-opptak om situasjonen i akuttmottaket [ER; Emergency Room]. Nå står hun overfor disiplinærtiltak; hun kan til-og-med få sparken neste uke, i det minste er det hva jeg har hørt fra kolleger. Som sykehusarbeidere har vi ikke engang lov til å gå på video på sosialmedier. Dersom du gjør det, da vil du sannsynligvis aldri finne en jobb i helsevesenet igjen.

Alle sykehusene ble tatt med buksene nede i denne folkehelsekrisen. I starten, da vi sammenlignet oss med Kina, trodde vi at vi var forberedt, men vi tok definitivt feil. I EMS (Emergency Medical Services; Akutthelsetjenestene) slapp vi ballen for mange år siden. Vi har måttet rekvirere ambulansetjenester fra brannvesenet. Førti ambulanser er ute av drift, fordi vi ikke har mannskaper til å bemanne dem. 20 prosent av vårt personell er kuttet, ifølge rapporter fra FDNY (brannvesenet i New York; Fire Department New York). FDNY sysselsetter offisielt 4 500 personer. Mange biler er ute av drift. Vi har enda færre ambulanser nå enn vi hadde i 2001.

FDNY rapporterer at 20 prosent er ute av drift nå, fordi de enten er i karantene på grunn av positiv eksponering uten symptomer, eller er positive med Covid-19. Vi antar ytterligere 20 prosent som ikke ble rapportert er asymptomatiske [smittet, men symptomfri], eller bruker sykedagene sine for å ri av denne krisen.

Det har vært rapporter om at denne byen kommer til å miste 50 prosent av vår arbeidsstyrke innen utgangen av april, fordi vi får beskjed om å gå på jobb når vi ikke har symptomer. Så lenge du er asymptomatisk, må du jobbe selv om du har testet positivt. Det er byens retningslinje. Du får bare syv sykedager dersom du har alvorlige symptomer som feber, og bare tre dager hvis du blir bedre. Du vil ikke få betalt ut over de syv dagene, og det er ikke fare-lønn [‘hazard pay’], det er fra sykedagene dine.

Mange av mine partnere har testet positivt. Jeg vet at mange sykepleiere og leger også har testet positivt. På mitt sykehus hadde en sykepleier forleden dag feber, hun hostet og hadde litt pustebesvær. Hun gikk til sjefen sin, og fikk klar beskjed: «Jeg har ingen sykepleiere å gi fra meg. Her må du stå løpet.» Det var på et 12-timers skift.

I EMS [akkutt-tjenesten] har vi i løpet av en 24-timers periode hatt 7111 telefonoppringinger; det var på torsdag. Da jeg gikk av skiftet i dag [mandag 30. mars] var det allerede rundt 5 000 anrop, og nattskiftet var bare så vidt i gang. En av mine kolleger, som kunne oppleve å ha én hjertestans på sitt åtte-timer-skift, opplever nå 3 til 4 hjertestans på hvert skift. Det er ille. Jeg passerte forbi Bellevue Hospital i morges, og jeg så åtte kjølevogner [for lik] mellom Bellevue og NYU [New York University]. Og vi har ikke engang sett oppsvinget enda.

Situasjonen er verst i Queens, Brooklyn og Bronx. For å fylle opp for bydelene [‘the boroughs’], sender de Manhattan-enheter til Bronx, eller Brooklyn. Det er et stort problem med dette. Det nabolaget som denne EMS-enheten har pleid å betjene har da ikke lenger noen enhet. Så, si at noen får hjertestans der nå, da må en annen enhet fra en annen lokalisering stille. Du legger til fem minutter, 10 minutter eller 20 minutter, om ikke mer, avhengig av trafikken. Min ETA [Estimated Time of Arrival; antatt ankomsttid] for en hjertestans her om dagen var 18 minutter.

I Bronx i dag tok det oss nesten fem timer å komme til denne personen som hadde smerter i brystet og pustevansker. Det var faktisk en mann og hans kone som begge hadde testet positivt. De hadde holdt seg hjemme i syv dager; de var begge i veldig dårlig forfatning. I en slik situasjon er alt du kan gjøre, å be om unnskyldning for at du var så forsinket.

De la nettopp ut en ny retninglinje i dag [30. mars], og senket standardene for 911-ambulanseenheter [911: USA nødanropsnummer]. I stedet for to ambulansearbeidere for en 911-ambulanse, skal du bare ha én ambulansearbeider og en EMT (akuttmedisintekniker). Og en EMT kan være ute med én brannbekjemper [som i New York City har mindre opplæring enn EMTer]. Det er enda skumlere.

Denne nye politikken vil føre til at kvaliteten på omsorgen blir alvorlig redusert. Vi har ikke operert uten bestykning med to ambulansearbeidere siden byens brannvesen (FDNY) overtok akuttmedisintjenesten (EMS) i 1996. Årsaken til at New York City pleide å være så streng med denne retningslinjen er at vi bruker medisiner som potensielt er svært dødelig. Dersom en ambulansearbeider gir feil dose for en hjertestans, da vil den personen så visst ikke komme tilbake. Det samme gjelder for behandlingen av mennesker med forskjellige hjerte- eller luftveisproblemer. Dosene vi må gi er veldig intrikate, og vi kan veldig enkelt overdosere noen, med de typene narkotika vi bærer med oss.

Politikere spiller definitivt spillet. Ingen vil innrømme at de har et problem av denne størrelsesorden i byen sin. Dersom vi som by ikke betjener befolkningen, da peker det på et tragisk problem og på et system som har mislyktes. Det enkleste blir for dem å benekte det problemet som faktisk eksisterer.

WSWS: Politikere fra Cuomo til de Blasio og Trump har erklært at det faktisk er nok personlig verneutstyr (PPE) for helsepersonell. Trump har også stilt spørsmål om hvorvidt New York trenger 30 000 til 40 000 ventilatorer for å takle krisen. Hva er ditt svar på dette?

Paramedic: Vi har ikke PPE eller utstyr for tilstrekkelig å hanskes med Covid-19 pasienter. Jeg har brukt mi personlige N95-maske i fire uker, og jeg kunne ikke ha fått ei ny uten via en venn. Det er ei fullstendig tilsmusset maske, antagelig infisert på nåværende tidspunkt.

Våre kjøretøy blir ikke sjekket; vi har ikke PPE-sett. Jeg har ikke sett en inspektør fra helsedepartementet på flere uker. De inspiserer ikke bilene våre fordi vi ikke ville passere departementets sjekkliste.

Et stort problem for oss er at de endrer retningslinjene så godt som annenhver dag. I forrige uke fikk vi beskjed om å bruke N95-masker, i dag fikk vi beskjed om at kirurgimasker er gode nok. Vi har EMS-arbeidere som går på jobb uten PPE i det hele tatt. Noen enheter nekter å gå på jobb før de får PPE.

Én lege foreslo at vi klorer vår N95, og det skjer faktisk nå på sykehuset Maimonides. PPE er innelåst av sykehusledelsen, og lykke til med å finne 100 helsepleiere på et sykehus med 100 prosent beskyttelse.

Det er en vanvittig prishauking som skjer. Jeg dro til en privatleverandør her om dagen: De selger N95-masker for $ 6 stykket. Noen forlanger til-og-med $ 8. De koster bare 30 cent å produsere. Et fullt utstyrt virussett koster $ 15. Mitt sykehus går gjennom nærmere hundre PPE-sett på anslagsvis 3 til 4 timer. Du må kalkulere det med 24/7 [døgnkontinuerlig drift], og da teller du ikke engang med oppsvingene under et sykehus’ toppbelastning. I tillegg vil mange selskaper ikke ta imot bestillinger fra sykehus på under en-halv-million enheter. Så ikke bare handler du til en ekstremt høy pris, men du må også legge inn en stor bestilling, ellers vil de ikke levere deg noe.

Vi får heller ikke brannbekjempere til å bistå med en FC-pasient [Fever-Cough; feberhoste; antatt Covid-tilfelle. New York City-brannmannskaper har opplæring sertifisert til CFR-nivå (Certified First Responder; sertifisert første-respondent), og kan om nødvendig utføre grunnleggende livbergingstøtte.] FDNY har fjernet 90 prosent av medisinsk-betingede anrop fra FDNY. Nå går de bare for hjertestans, kvelning eller drukning, såfremt 911-teksten ikke indikerer FC [Fever-Cough; antatt Covid-pasient]. De frykter at viruset sprer seg ytterligere. Dersom en brannbekjemper blir smittet, da vil hele stasjonen bli infisert.

Tidligere ville de [brannvesenet] i 85 prosent av tilfellene være der før vi ankom. Det tar 3 til 5 minutter for oss som ambulansearbeidere å få på oss kjortlene og PPE – såfremt vi har dem – og deretter komme oss inn i bygningen. Ved hjertestans oppstår hjernedød etter fire minutter uten gjenopplivningsforsøk.

Det er derfor brannbekjemperne var så viktige ved en hjertestans. De ville starte hjertemassasje og kompresjoner, eller sjokke dem med en gang. Vi har hold på hjertestans nå, fordi vi ikke har noen ambulanser tilgjengelig å sende. I Bronx i går, fortalte de oss at dersom en EMT [Emergency Medical Technician; akuttmedisintekniker] drar ut til en hjertestans, da har de ingen ambulansearbeider [‘paramedic’] for den hjertestansen. EMTen er ment å plukke opp den hjertestansen og må til sykehuset for å få erklært vedkommende omkommet. Det skjer flere ganger om dagen, i Bronx, i Brooklyn, i Queens.

Nå har vi erklært mennesker døde i deres egne hjem, fordi vi rett og slett ikke kan rekke frem i tide. Vi har erklært folk veldig ofte.

Forleden dag brakte vi en hjertestans til sykehuset. Hun var ei 32-årig kvinne, ellers frisk, hadde ingen medisinske problemer. Vi brukte 40 minutter på henne for å få hjertet hennes i gang, men vi mistet puls da vi ankom til ER. Hele ER-teamet så på henne og på hvor mye tid vi hadde brukt på henne [den nasjonale standarden er 20 minutter] og de sa: Dere har prøvd i 40 minutter, vi må erklære henne [død], vi har ingen ventilator. Dere må slutte å prøve å redde livet hennes, for vi har ingen ventilator akkurat nå.

Vi får beskjed, spesielt hvis pasienten er bekreftet Covid, da kan du gjøre ditt beste hjemme hos dem, men ikke ta dem med til sykehuset, vi har ikke ventilatorene eller personalet til å takle det. Det er bokstavelig talt hva legen sa.

Det private sykehuset jeg også jobber for antok den samme politikken. Vi driver ikke med kompresjoner eller BVM [‘bag valve mask’; pose-ventil-maske; en håndholdt enhet som brukes for å gi trykkventilering], eller intubasjon lenger når de har hjertestans. En sykepleiersjef fortalte meg at dette er ei ny retningslinje for å unngå infisering av det medisinske personalet, fordi de ikke vet hvilke pasienter med hjertestans som også har blitt smittet. Vi ventilerer ikke engang pasienter som er i hjertestans lenger.

I stedet er politikken at vi legger en nesekanyle [enhet for oksygen-levering med lav strømning], og grunnleggende sett pøser på dem oksygen med 25 liter per minutt [gjennomsnittet er 2 til 6 liter per minutt]. Dette betyr egentlig at vi ikke puster for deg lenger. Det er passiv oksygenering; pasienten må trekke pusten på egen hånd.

Vi har brukt nesekanyle også tidligere, men på en annen måte. Da ville vi ikke stoppe kompresjoner, vi ville la disse bli utført av en brannverner, og ambulansearbeideren ville på samme tid intubere pasienten. Det tar imidlertid selv den beste medisinske fagpersonen omtrent 10 til 20 sekunder å intubere en pasient. Så i denne mellomperioden ville vi gjøre nesekanylen.

Er behandlingen nå tilstrekkelig? Det er det beste vi har å by. Det vil bedre en persons oksygenering midlertidig, ja, men når du stopper, da kommer pasienten til å krasje.

Det er et seriøst etisk spørsmål. Det samme gjelder delingen av ventilatorer som vi nå gjør det. Ventilatorene er støttende, de er ikke en kur. Det betyr at vi gir lungene litt hvile, slik at du kan bekjempe viruset. Det er definitivt skadelig å koble noen som har 20 prosent lungeskade med relativt mild lungebetennelse sammen med noen som har 80 prosent lungeskade med alvorlig lungebetennelse. [Bruk av overdrevent lungevolum eller trykkinnstillinger kan føre til lungeskade.] Spørsmålet er hvor skadelig er for skadelig.

For noen uker siden snakket vi om Italia, der legene har måttet velge mellom hvem som får leve og hvem som må dø. Det er bokstavelig talt det vi gjør i New York City nå. Mange mennesker får ikke en ventilator når de ankommer et sykehus, uansett hvor unge de er. Folk forstår ikke at det er en dødsdom å være en Covid-pasient med hjertestans på et sykehus.

WSWS: Hva er de viktigste bekymringene for ambulansearbeidere? Hva tror du må gjøres for å beskytte helsepersonell og første-respondere?

P: Jeg vet at vi alle faktisk er redde. Vi går inn i folks hjem. Vi berører det de berører. Vi går hjem til dem med hansker, vernebriller og kanskje ei N95-maske brukt noen uker allerede. Partnerne mine har ikke N95-masker, så vi ber dem om å vente i bilen, siden vi bare har ett sett med PPE. Vi prøver å beskytte dem og ber dem bare være sjåfører.

En av de enkleste og allerede lett tilgjengelige tingene vi kunne gjøre er å teste første-respondere. En av de enkleste måtene for viruset å bli spredd på er at første-responderne er syke. Men de nekter å teste oss, selv når vi er symptomatiske. Vi blir ikke testet, legene blir ikke testet, sykepleiere jobber på turnusene sine i 12 timer og får beskjed om å stå løpet.

Jeg er ikke bekymret for min egen del, men jeg bekymrer meg for mine pasienter som er syke. Du kan fremdeles spre viruset selv om du er asymptomatisk. De reserverer tester for de sykeste pasientene, og helt ærlig, de ønsker ikke å få vite at vi har testet positivt. Byen har bare ikke råd til at asymptomatiske arbeidere blir satt ut. Det er for dyrt, og vi har ingen forbannet bemanning.

Vi er underbetalte. Vi er underutrustet og vi er i frontlinja for byens krise akkurat nå. Vi trenger spesielt N95-masker og minst ei N95-maske utlevert per skift. Standardene fra CDC [Center for Disease Control] og staten New York var ei N95-maske per pasient. Gjenbruk av PPE er helt uaktuelt. Det er grunnlaget for vår praksis.

Hvis vi hadde mer PPE på sykehuset eller EMS [utrykningsenheten], ville vi ikke være så forbannet redde for å møte opp til disse anropene. Vi er redde for å smitte våre familier. Jeg har eldre foreldre og et barn hjemme, så jeg bor et annet sted nå. Jeg ringte Four Seasons Hotel; de var hyggelige nok til å legge ut annonsen [gratis rom for helsepersonell]. Men de fortalte meg at det var ingen rom.

De fleste av oss er unge i EMS. Mange i EMS har underliggende medisinske tilstander, som astma. Én av dem er nå i kritisk tilstand, selv om hun bare hadde mild astma. Jeg er en kreftoverlevende. Tror du jeg ønsker å være på gata med bekreftede tilfeller? Nei, men folk trenger hjelp, og dette er ikke tiden for meg til å rygge ut. Jeg blir fortalt at jeg ikke burde jobbe; sjansene mine for å komme ut av sykehuset dersom jeg fikk diagnosen er 10 prosent. Men jeg har slått meg til ro med det. Mennesker trenger hjelp, og jeg skal ikke bare snu ryggen til disse menneskene.