Et estimat fra økonomen Miguel Faria-e-Castro, fra St. Louis Federal Reserve [o.anm.: en av sentralbanken Feds 13 avdelinger], lagt ut på bankens nettside i forrige uke, forutser at 52,81 millioner amerikanere vil være arbeidsledige innen begynnelsen av juli. Det ville resultere i en offisiell arbeidsledighet på 32,1 prosent, og langt overskride arbeidsløshetsrekorden på 24,9 prosent registrert på høyden av Den store depresjonen på 1930-tallet.
Faria-e-Castro kalkulerte sitt estimat som et gjennomsnitt av en mer pessimistisk prognose (40 prosent arbeidsledighet) og en som var mer optimistisk (10 prosent). Estimatet ekskluderer de som har gitt opp å lete etter arbeid, og medregner ikke innvirkningen av det som måtte være av støtte til små næringsvirksomheter.
Samtidig, med koronaviruspanedmiens innvirkning på folkehelsestrukturene og på økonomien som vokser eksponentiell, drevet av regjeringens utsettelser, likegyldighet og inkompetanse, og mens styringsklassens fokus er å styrke finansmarkedene, kunngjør storselskaper i USA enorme tall for permitteringer og lønnsnedskjæringer.
* Macy's, som eier Bloomingdale's, kunngjorde at de vil permittere størstedelen av sine 125 000 ansatte denne uka, med henvisning til kollapsen i salget. Alle av kjedens butikker er stengt. Aksjekursen er ned 68 prosent siden januar.
* Klesmerket Gap, som eier Banana Republic og Old Navy, vil permittere 80 000 av sine 129 000 ansatte.
* Kohl's vil permittere 85 000 av sine 120 000 ansatte.
* Landry's Inc., som eier Del Frisco's, Golden Nugget Casinos og Bubba Gump Shrimp, kommer til å permittere 40 000 av sine arbeidere.
* Morselskapet til skogiganten DSW vil permittere 80 prosent av sin arbeidsstyrke.
* Marriott International, verdens største hotellkjede, permitterer titusenvis av sin 130 000 sterke arbeidsstokk i USA.
* Lekkede dokumenter fra Delta viser at flyselskapene nå legger planer for å redusere alle deres arbeideres lønninger med fra 20-til-35 prosent. For nåværende er 21 000 Delta-arbeidere satt ut i ubetalt permisjon.
Disse selskapene er bare de største som har kunngjort sine permitteringer. Hundretusenvis av mindre næringsvirksomheter over hele USA, og millioner rundt om i verden, har enten permittert arbeidere eller satt dem på tidsubestemt betalt permisjon. Hoteller, flyselskaper, restauranter, barer, kasinoer, feriesteder, kaffebarer, flyplasser, leiebiltjenester, museer, kinoer, konferanselokaler og detaljforhandlere har alle enten stengt eller redusert driften betydelig, og etterlatt arbeidere uten lønn.
Goldman Sachs anslår for deres del nå at den amerikanske økonomien i andre kvartal, fra april til juni, vil trekke seg sammen med en årsberegnet rate på 34 prosent – en av de største sammentrekningene i historien. I løpet av uka som ble avsluttet den 21. mars, søkte rekordantallet 3,28 millioner amerikanere ledighetsstøtte. Goldman Sachs forventer at denne ukas rapport fra det føderale arbeidsdepartementet vil vise at i løpet av uka som ble avsluttet den 28. mars, søkte ytterligere 5,5 millioner. Investeringsbanken reviderte sitt tidligere estimat for arbeidsledigheten innen juli opp fra 9 til 15 prosent.
I New York mottok arbeidsdepartementet over 7 millioner oppringninger i forrige uke med henvendelser om arbeidsledighet, og over 1 million bare på mandag denne uka. Departementets program er angivelig så overkjørt at noen arbeidere har ringt tusenvis av ganger over flere dager, og kun fått en representant i tale for fem minutter.
Oppsigelsesbølga og de dystre økonomiske prognosene eksponerer svindelen i påstandene, fra Demokrater så vel som Republikanere, om at den tverrpartistøttede selskapsredningspakka på mange-billioner-dollar som Kongressen vedtok i forrige uke, var et tiltak for å beskytte arbeidernes arbeidsplasser og levebrød. Mens redningsplanken innebærer skyfling av mer enn $ 6 billioner [NOK 61,82 billioner; dvs. 61 820 milliarder] over til bankene og storselskapene, direkte og via US Federal Reserve, innebærer den ingen seriøs beskyttelse mot oppsigelser. Kongressens vedtak forbyr egentlig heller ikke selskapsdirektørene å sluse cash-tildelingene stjålet fra den offentlige pungen over i sine egne kister, eller til hedgefondenes og storinvestorenes, via av tilbakekjøp av egne aksjer og utbetaling av aksjeutbytte.
Den midlertidige forlengelsen av arbeidsløshetsstøtte vil ikke forhindre det varige bortfallet av millioner av arbeidsplasser, og nedkjæringer av lønninger og rettigheter [‘benefits’] når arbeidere blir kalt tilbake til arbeid [o. anm.: mange beror på sine benefits for forsikringspremier i det privatiserte helsevesenet]. Faktisk tillater loven eksplisitt selskaper som mottar lån og tilskudd å permittere opptil 10 prosent av arbeidsstyrken frem til slutten av september, med ingen begrensninger på arbeidsplassnedskjæringer deretter. Dessuten er til-og-med dette angivelige «forbudet» mot oppsigelser gjort meningsløst av forbeholdet at forordningen bare gjelder så langt den er «praktisk mulig».
Store butikkjeder over hele verden slet allerede før den globale pandemien. Før nedstengingen hadde Macy's kunngjort planer om å legge ned 125 av deres butikkutsalg over de tre neste årene, og Gap var i ferd med å legge ned 230 av sine butikkutsalg. Analyseforetaket Coresight Research forutser nå at rekordantallet 15 000 butikker i USA vil legges ned permanent inneværende år.
Amerikanske restaurantkjeder bokførte for 2019 den laveste veksten på mer enn 20 år, som etterfulgte flere år med nedgang med markedsandeler som gikk tapt for online-alternativer. Bloomberg-analytikeren Michael Halen kommenterte på restaurantsektoren med følgende uttalelse: «Du kommer til å se en hel del konkurser. Du kommer til å se flere restaurantkjeder gå under.»
Pandemien akselererer kraftig de transformasjoner som allerede var på gang i den globale økonomien. Det som kommer til å erstatte de tapte arbeidsplassene i gjengse og tradisjonelle restauranter og detaljforhandlere [o. anm.: i økonomisjargongen ‘brick-and-mortar’-virksomheter] vil være enda lavere betalte, mer betingede «flex»-jobber, slike som de ved Uber Eats og Amazon Fresh. Mindre næringsvirksomheter av alle slag, utsultet av sviktende salg og nedsyltet av gjeld, vil legge ned og dermed ytterligere konsolidere kapital hos en håndfull gigantbanker og -selskaper.
Pandemien vil også være drivstoff for erstatningen av menneskelig arbeidskraft med robotikk og automatisering. En undersøkelse blant selskapsdirektører utført av det Storbritannia-baserte revisjonsselskapet EY fant at 41 prosent av selskapene satte fart på overgangen til automatisering som respons på krisen. Supermarkeder og restauranter vil fremskynde utskiftingen av betjening og kasserere med automatisk ut-sjekking, i tillegg til online-leveringstjenester. Produksjonsselskaper vil fremskynde bruken av arbeidserstattende maskiner.
En rapport fra analyseforetaket Economic Policy Institute forutser at omfanget av arbeidsløshet vil variere fra stat til stat. Stater som Nevada og Hawaii, som er sterkt avhengige av turisme, underholdnings- og fritidsvirksomheter, vil sannsynligvis bli ruinerte av sammentrekningen og vil oppleve en betydelig høyere arbeidsledighet. I Nevada er 40 prosent av alle arbeidere sysselsatt i sektorene fritids-, betjenings- eller detaljhandelvirksomhet. Stater som Texas, som er sterkt avhengige av oljeproduksjon, vil også bli hardt rammet med fallende priser på olje og skiferoljeboring som skrubber ned mot full stans.
Forfatteren anbefaler også:
Demokratene forente seg med Trump for godkjenning av massiv redningspakke for aksjeselskaper
[28. mars 2020]