Amerikansk kapitalismes realiteter eksponert: Millioner i matkøer samtidig med den spredende pandemien

14 April 2020

«… I de sultnes øyne er det et voksende raseri. Folks sjeler fylles av vredens druer, som vokser seg tunge, de vokser tunge for årgangen.» – John Steinbeck, The Grapes of Wrath, april 1939 [Vredens druer]

**

Den raske spredningen av koronaviruset i USA avslører konsekvensene av flere tiår med styringsklassens politikk, som har etterlatt verdenskapitalismens senter helt uforberedt for en vesentlig krise i akutthelsevesenet. Samtidig avslører den økonomiske krisen pandemien har forårsaket en virkelighet av utbredt fattigdom og usikkerhet.

Under Den store depresjonen på 1930-tallet ble brødkøer et symbol på den sosiale nøden. Slike scener gjenoppstår nå i form av massive matkøer for nødhjelp, i alle av landets stater og lokalsamfunn.

Sist torsdag dannet 6 000 biler en åtte-kilometer-lang kø ved en drive-through matutdeling i San Antonio, Texas. Noen familier ankom 12 timer tidlig for å sikre sin tildeling av noe bistand. I Inglewood, California, sør for Los Angeles, stilte det opp 5 000 biler for matutdeling på fredag. Besøk til mat-banker i Pittsburgh, Pennsylvania, har de siste dagene økt med 543 prosent.

Matesker distribuert av Greater Pittsburgh Community Food Bank, i en drive-thru distribusjon i sentrum av Pittsburgh, den 10. april, 2020 [Foto: AP Photo/Gene J. Puskar]

De som stiller opp ved mat-bankene er ikke bare de fattigste arbeiderne, som i harde tider typisk nok er avhengige av nødhjelp, men også bredere lag av arbeiderklassen og til-og-med familier fra middelklassen, som aldri tidligere har vært nødt til å basere seg på slik bistand.

«Jeg har aldri vært nødt til å gå til en matutdeling i mitt liv,» sa Shanell Gray, en nylig permittert hotellarbeider, til Columbia Dispatch ved en fordelingsstasjon i hovedstaden i Ohio nå i helgen. «Dette skjedde bare veldig fort. Jeg var i stand til å betale husleia for denne måneden. Mai blir kampen.»

Nesten 17 millioner arbeidere har søkt om ledighetsstøtte de siste tre ukene, det høyeste antallet noen gang registrert. Selv dette tallet underestimerer imidlertid omfanget av permitteringene. Millioner flere kvalifiserer enten ikke for støtte, eller de har ikke vært i stand til å søke på grunn av overbelastede nettsteder og call-sentre.

Det store flertallet av befolkningen har enda ikke mottatt noe økonomisk hjelp. Bare 10 000 personer hadde mottatt et direkteinnskudd til sine bankkontoer per fredag, og de fleste stater har fremdeles på fire måneder ikke etablert noe funksjonerende virkemiddel for å få sendt ut de økte ukentlige ledighetsbidragene på $ 600.

Mens billioner har blitt overført til bankene og gigantselskapene – uten noe forlangende om at de må stille i ventekø – blir alle hindringer satt på plass for å forhindre at arbeidere får noe, og for å få kuttet støtten så raskt som mulig.

Arbeidsministeren Eugene Scalia, sønn av den erkereaksjonære, nå avdøde høyesterettsjustitiarius Antonin Scalia, har gjort alt i hans makt for å begrense utbetalingene, blant annet ved å utelukke gig-arbeidere som bruker telefon-apper for å finne seg arbeid, og det å gjøre det lettere for selskaper å unngå å måtte betale de på sykemeldinger og familiefravær.

«Vi vil at arbeidere skal ha arbeid, for ikke å bli avhengige av arbeidsledighetssystemet,» erklærte Scalia i en artikkel lagt ut forrige uke på Fox Business News. Hans kommentarer var en speiling av Trumps rasende respons på det faktum at «vi betaler folk for ikke å gå på jobb».

Konsekvensene vil bli katastrofale. Ifølge en undersøkelse lever nesten tre fjerdedeler av alle arbeidere fra lønnsslipp-til-lønnsslipp. Nesten tre-av-ti voksne amerikanere har ingen sparemidler. Med så mange som allerede før pandemien hang fast med neglene, har den mye-individualiserte opplevelsen av personlig katastrofe på grunn av den uteblitte lønnsslippen nå blitt et massefenomen.

Det var allerede en tredjedel av amerikanerne som ikke fikk betalt husleia den første uka av april, et tall som helt klart vil bli høyere i mai, etterhver som millioner tømmer deres sparekontoer for å klare seg uten lønnsslippen. Om de ikke umiddelbart blir satt på dør, på grunn av et lappeteppe av lokale og statlige betalingsutsettelser, vil millioner til slutt bli satt på gata fordi de ikke har råd til å betale de utestående husleiene de vil være skyldige når arbeidsplassene gjenåpner.

Skulle så endelig de lovede bidragspengene komme fra den føderale regjeringen, vil de likevel bety lite. Éngangsbetalingen på $ 1 200 dekker i de fleste tilfeller ikke leiekostnadene, enn si mat og andre nødvendigheter. Nødstiltakene inkludert i den nylig vedtatte CARES-loven [Coronavirus Aid, Relief, and Economic Security Act], Kongressens redningspakke utarbeidet av samstemte Republikanere og Demokrater i forrige måned, er tragisk utilstrekkelige til å dekke det sosiale behovet.

Mens så mange er sultne på mat eksponeres kapitalistmarkedets anarki av det faktum at bønder destruerer sine avlinger av grunnleggende matvarer, etter hvert som bestillinger og priser faller. Det er ikke iverksatt noen tiltak for omfordeling og bearbeiding av mat for konsum, selv om butikker kjemper for å holde følge med etterspørselen etter basale matvarer som melk og egg.

I stedet blir titusenvis av egg knust, utallige tonn grønne bønner kværnes opp og pløyes ned i bakken, titusenvis av kilo løk graves ned i grøfter for å råtne. Fem prosent av landets melkeforsyning er dumpet, og kan stige til ti prosent med den fortsatte nedstengingen av skoler, restauranter og hoteller.

De massive økonomiske ødeleggelsene som utspiller seg vil bli utnyttet av Trump-administrasjonen for å agitere for gjenopptakelse av arbeidet, og for å skape betingelser der de som ikke er i stand til å finne arbeid, eller som nekter å sette livet på spill, blir avskåret fra arbeidsledighetstøtte og annen bistand.

Arbeiderklassen vil imidlertid ha sitt å si. Bare i løpet av de siste dagene har bekymrede kommentarer begynt å komme, om sannsynligheten for sosiale masseuroligheter.

Andreas Kluth, medlem av redaksjonsrådet for Bloomberg, advarte på lørdag for at pandemien vil føre til «sosiale revolusjoner», som styringselitene må forberede seg på å konfrontere.

Kluth forklarte at utallige amerikanere rett og slett ikke har muligheten til å holde seg hjemme for å unngå koronaviruset, som derfor setter dem i fare for enten å bli syke eller infisere sine familier. Han bemerker at situasjonen er enda verre for millionene som lever i slumområdene i land som Sør-Afrika og India, hvor sosial distansering ikke er et alternativ, der håndvask er umulig på grunn av manglende rennende vann, og hvor det ikke er noen nødforsyning av ansiktsmasker.

«I denne sammenhengen vil det være naivt å tro at når denne medisinske nødsituasjonen er over, da kan enten enkeltland, eller for den del verden, fortsette som før. Raseri og bitterhet vil finne nye utløp ... Over tid kan disse lidenskapene bli til nye populistiske eller radikale bevegelser, som er fast besluttet på å feie til side uansett hvilket ancient régime de måtte definerer som fienden.»

Kapitalismen blir eksponert i en grad uten presedens i moderne historie. Arbeidere må trekke lærdommene. Et system som sluser billioner til en håndfull finansparasitter samtidig som det fordømmer millioner til fattigdom og død, må feies til side.

Forfatteren anbefaler også:

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]

Social counterrevolution and the decline in US life expectancy

[28. november 2019]

US study shows: Poverty and social inequality are killers

[12. september 2019]

Niles Niemuth