Intens CIA-spionering på Assange målrettet hans spebarn

Den spanske dagsavisa El País og den italienske avisa Fatto Quotidiano avslørte i forrige uke nye detaljer om den intensive overvåkningen og skitne triks-operasjonene rettet mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange der han var politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade.

Begge artiklene indikerte at et spesielt fokus for spioneringen, som angivelig ble orkestrert av US Central Intelligence Agency (CIA), var å identifisere Assanges nærmeste familiemedlemmer. Det reiser den illevarslende muligheten for at det var planer på gang for å skade Assanges slektninger, inkludert hans spedbarn.

Et møte mellom Assange og hans forsvarsadvokat Geoffrey Robertson illegalt utspionert av UC Global

Rapportene er de siste eksponeringene av spioneringen utført av UC Global, et privat spansk sikkerhetsforetak kontrahert av de ekvadorianske myndighetene for å besørge sikkerheten ved ambassadebygningen.

Foretakets direktør, den tidligere spanske militæroffiseren David Morales, er beskyldt for å ha møtt amerikanske regjeringsmyndigheter tidlig i 2015, og ha sagt seg villig til i hemmelighet å overlevere CIA materiale innsamlet i ambassaden, i en operasjon som eskalerte i løpet av de tre påfølgende årene.

Morales ble arrestert i fjor og er siktet for en rekke lovbrudd, deriblant denne overvåkningen. Assange har tatt ut en kriminell klage mot leiesoldaten basert på aktivitetene, som angivelig brøt den juridisk forankrede retten til advokat-klient privilegium, i tillegg til Assanges personvern og flere titalls andres.

I forrige uke avslørte Stella Morris, en 37-år-gammel advokat, at hun har hatt en personlig relasjon med Assange siden 2015, og at paret har to små barn sammen.

El País-rapporten indikerer at det yngre barnet Gabriel, født i 2017 mens Assange fortsatt var i ambassaden, var et spesielt fokus for UC Globals overvåkning.

Den spanske dagsavisa hevdet at det ble utarbeidet detaljerte rapporter om Morris’ besøk til og fra ambassaden. Stephen Hoo, en venn av Assange, brakte ofte Gabriel til bygningen og ble også utsatt for overvåkning. Hoos relasjonsstatus og til-og-med hans seksuelle legning ble gransket.

Skuespiller Stephen Hoo fotografert av UC Global der han bringer Assanges baby til den ekvadorianske ambassaden [Foto: El País]

El País skrev: «Morales’ mistanke var at en mindreårig som kom inn i den ekvadorianske ambassaden i London hengende i ei bæresele båret av skuespilleren Stephen Hoo, kunne være sønn av (den 48-år-gamle) cyber-aktivisten og (37-år-gamle) Morris.»

UC Global var beredt til å gå til ekstraordinære lengder for å få avklart babyens farskap. En anonym tidligere ansatt i sikkerhetsforetaket bekreftet at UC Global hadde vurdert å stjele ei av spedbarnets brukte bleier, eller en smokk, for å få testet babyens DNA.

Den tidligere ansatte sa: «De ønsket å bevise at det var hans sønn, for å prøve å få skadet ham. Man fikk snakket med tre laboratorier i Madrid for å se hvordan problemstillingen om farskapet kunne bekreftes. Ett av laboratoriene fortalte oss at barnets DNA ikke kunne oppnås fra avføringen. Så derfor prøvde de å få tak smokken hans.»

Det er ikke klart om vitnet mente at UC Global hadde til hensikt å «skade» Assange, babyen eller begge to. Men gitt CIAs makabre historikk kan ingenting utelukkes. Morris sluttet å bringe Gabriel til ambassaden etter å ha blitt varslet av en ansatt om operasjonen, og hun har siden uttalt at hun fryktet for barnets sikkerhet.

Mangeårige WikiLeaks-samarbeidspartner Stefania Maurizi forfattet rapporten i Fatto Quotidiano, der hun avslørte [original på italiensk] at målrettingen av Morris og hennes unge familie strakte seg langt utenfor ambassadens vegger. Maurizi refererte til en e-post fra Morales til sine ansatte, der han beordret dem til å rette «spesiell oppmerksomhet» på Morris. E-posten bemerket at foretaket mente Morris ikke anvendte sitt opprinnelige navn. Advokaten hadde faktisk lovlig endret navn nettopp for å unngå etterretningstjenestenes operasjoner.

Morales skrev: «Om nødvendig vil jeg ha en person som er fullt dedikert til denne aktiviteten, så orienter meg dersom dere må ansette noen til å gjøre det. Alt dette må anses som topphemmelig slik at spredningen er begrenset.»

Med andre ord, UC Global planla tilsynelatende å sette en heltidsetterforsker på oppfølgingen av Morris. Morales hevdet også at foretaket hadde identifisert en slektning av hennes mor i Catalonia, som en indikasjon på at de søkte å få sporet opp Morris’ familiemedlemmer rundt om i verden.

Det har tidligere vært indikasjoner på at UC Global, som handlet på vegne av CIA, ikke bare prøvde å overvåke alle aspekter av Assanges liv, men også planla fysiske angrep mot ham.

I den mest detaljerte offentlige oversikten [lenke til engelsk tekst publisert av den tyske cyber-aktivistorganisasjon CCC] over ambassadespioneringen forklarte Andy Müller-Maguhn, en tysk dataekspert og nær samarbeidspartner av Assange, at UC Global-operasjonen eskalerte dramatisk i 2017.

I desember det året beordret Morales at personalet skulle gjennomføre en «undersøkelse» av bygningen, delvis med sikte på å finne nye områder der skjulte kameraer og mikrofoner kunne plasseres, i forsøk på å overvinne de tiltakene Assange hadde truffet for å motvirke spioneringen.

Mest illevarslende var at Morales oversendte sine ansatte en forespørsel fra hans «amerikanske venner» om ei liste over potensielle fysiske tilgangspunkter til ambassaden. I følge Müller-Maguhn ba Morales sine ansatte «om muligheten til å etterlate inngangsdøra til ambassaden åpen, og hevde at det var en tilfeldig feiltakelse, for å kunne tillate en inntreden og kidnapping av asylsøkeren».

Timingen for disse CIA-operasjonene er bemerkelsesverdig. De etterfulgte WikiLeaks’ publisering av Vault 7, fra begynnelsen av mars 2017, av en enorm samling av CIA-dokumenter som avslørte etterretningsbyråets globale spionering- og hackingoperasjoner.

Daværende CIA-direktør og nåværende utenriksminister Mike Pompeo responderte umiddelbart med å brennmerke WikiLeaks som et «fiendtlig ikke-statlig etterretningsorgan». Samtidig nedsatte det føderale amerikanske politiet FBI [Federal Bureau of Investigation] en «kontraspionasje-tropp» for å granske WikiLeaks. Denne spesialgruppas arbeid skulle kulminere med utstedelsen av 18 siktelser mot Assange, deriblant 17 i henhold til spionasjeloven [Espionage Act].

FBI-spesialagent Megan Brown, som spilte en ledende rolle i spesialtroppen, innmeldte i desember 2017 en skriftlig svoren erklæring [‘affidavit’] mot Assange, og la med det grunnlag for i det minste noen av anklagene mot ham.

Med andre ord, samtidig som CIA og etterretningstjenestens proxier krenket personvernet til Assanges familie, og vurderte illegalt å kidnappe WikiLeaks-grunnleggeren, sluttførte FBI og justisdepartementet forberedelsene for en rettssak mot ham.

Morales synes å ha spilt en sentral rolle i begge sammenhenger. El País rapporterte tidligere at metadata fra Morales’ e-poster plasserte ham i Alexandria, Virginia, den 1. og 2. mars 2017. Dette var bare uker etter opprettelsen av FBI-spesialtroppen. Alexandria er hjemsted for den største konsentrasjonen av etterretningsansatte i USA, og var på det tidspunkt sted for en hemmelig storjury som ble nedsatt for å bistå til fabrikering av anklagene mot Assange.

Den nære forbindelsen mellom illegale aktiviteter rettet mot Assange og hans spedbarn, og forberedelsene for en amerikansk tiltale mot WikiLeaks-grunnleggeren, understreker ytterligere det faktum at han er gjenstand for det som bare kan betegnes som et forsøk på ekstraordinær utlevering [‘extraordinary rendition’]. Anklagene og den formelle utleveringsprosessen er bare et fikenblad for en CIA-operasjon som tar sikte på å få ødelagt Assange, på grunn av hans avsløringer av amerikanske regjeringsforbrytelser.

Der han nå avventer en rettshøring om utlevering til USA, planlagt gjenopptatt den 18. mai, står Assange overfor den overhengende faren for å bli smittet av koronaviruspandemien der den feier gjennom Storbritannias fengselssystem.

Tidligere denne måneden avviste sorenskriver Vanessa Baraitser [o. anm.: hennes yrkestittel er Magistrate og ikke Judge (dommer), som jeg hittil har titulert henne] en søknad om å løslate Assange fra Belmarsh-fengselet mot kausjon, til tross for at han ikke er dømt for noen forbrytelse og lider av en rekke medisinske anliggender som gjør ham sårbar for Covid-19.

Maurizi publiserte deler av Morris’ tidligere ikke-utgitte uttalelser til kausjonsrettshøringen. Morris uttalte: «Jeg har over lang tid fryktet, og med god grunn, at jeg ville miste Julian til selvmord, såfremt det ikke er noen måte å få stanset hans utlevering til USA på. Jeg frykter nå at jeg kan miste ham av forskjellige grunner, og tidligst for viruset. Jeg vet godt at hans helse er særdeles skrantende og kan detaljere de forskjellige aspektene ved denne dårlige helsetilstanden.»

Morris redegjorde for den enorme innvirkningen som lange strekk med effektiv ensom innesperring i Belmarsh hadde på Assange. «Da han var forlagt til helseavdelingen og i månedsvis ble ført fra avdelingen til enecella, i en form for isolasjon bortsett fra noen få timer hver dag, la jeg merke til hvordan han, som jeg beskrev det den gangen, var synlig ‘veldig redusert ... en visnet blomst.’»

Baraitser var uberørt, og erklærte ikke bare at Assange måtte forbli bak murene, men også at det ville være i den «offentlige interesse» at Morris og hennes to småbarn skulle navngis i mediene, og benektet dem retten til anonymitet.

Forfatteren anbefaler også:

Julian Assanges partner snakker ut: «Hans liv er på nære nippen»

[14. april 2020]

Loading