Latin-Amerika fremstår som nytt Covid-19-episenter

15 May 2020

De amerikanske kontinentene har for første gang passert Europa når det gjelder totalantallet bekreftede koronavirustilfeller, kunngjorde Verdens helseorganisasjon (WHO) på onsdag. Det totale antallet offisielt rapporterte infeksjoner på den vestlige halvkule nådde 1,74 millioner, mot 1,73 millioner i Europa.

Selv om dette skiftet uten tvil er av betydning er tallene i seg selv universelt ansett som en grov undervurdering av den virkelige spredningen av det dødelige viruset, både i USA og gjennom stadig voksende områder av Latin-Amerika.

Med fem prosent av verdens befolkning utgjør USA nå mer enn en fjerdedel av de bekreftede tilfellene over hele kloden (over 1,4 millioner) og nesten en tredel av dødsfallene globalt (nesten 85 000). Det kunne ikke være en mer ugjendrivelig tiltale av amerikansk kapitalisme og den kriminelle inkompetansen og likegyldigheten til menneskeliv fremvist av Trump-administrasjonen og hele det amerikanske styringsoligarkiet.

Gravere plasserer kors over en fellesgrav etter å ha begravet fem personer på kirkegården Nossa Senhora Aparecida i Manaus, Brasil, onsdag den 13. mai 2020. Den nye delen av kirkegården ble åpnet i forrige måned for å takle økningen i antall dødsfall. [Foto: AP Photo/Felipe Dana]

Men forflytningen av pandemiens episenter fra den gamle verden til den nye er også drevet frem av det stadig mer ukontrollerte oppsvinget i Latin-Amerika, der akselerasjonsraten er blant de høyeste på planeten.

Drivstoff for spredning av det dødelige viruset er de på forhånd eksisterende sosiale og økonomiske sykeligheter som har gjort Latin-Amerika til den mest sosialt ulike regionen på jordas overflate. Et århundre med amerikansk imperialismes undertrykking og økonomiske utbytting, sammen med styring av rovgriske nasjonale borgerskap som er fast bestemt på å få lagt den fulle byrden av regionens krise på arbeiderklassens nakke, har etterlatt Latin-Amerikas arbeidende masser blant de som er mest utsatt for pandemien.

Spredningen av koronaviruset har hatt regiondekkende innvirkninger, deriblant skyhøye tall for arbeidsledighet og fattigdom, blodige opprør blant kontinentets 1,5 millioner innsatte sperret inne i overfylte fengsler som har krevd hundrevis av liv, og en tiltakende intervensjon av militæret i det politiske og sosiale liv.

De grufulle scenene som først spilte seg ut i Ecuadors kystby Guayaquil, med lik som ble liggende igjen på gatene, har blitt gjentatt i Amasonas-byene Manaus i Brasil og Iquitos i Peru, og andre steder. I land etter land har helsevesener som har vært nådeløst nedskjært for oppfyllingen av påfølgende strukturelle tilpasningsprogrammer nå blitt overkjørt, i tillegg til likhus og kirkegårder, og massegraver blir gravd i en rekke større byer.

De mest slående eksemplene på den ukontrollerte spredningen av viruset og regjerende kapitalistklassers kriminelle forsømmelse og likegyldighet overfor kostnadene i menneskeliv, er å finne i regionens to største land – både hva angår befolkning og økonomier – Mexico og Brasil.

Begge land så tirsdag deres høyeste antall bekreftede Covid-19-dødsfall på én dag, 881 i Brasil og 353 i Mexico.

I begge land er disse nye høydepunktene for omkomne stort sett av symbolsk karakter. Alle vet at det reelle antallet døde er langt, langt høyere.

I Brasil representerer ikke de 881 dødsfallene tallet på de som døde i løpet av det siste døgnet, men antallet dødsfall som var bekreftet, noen av dem fra dager tidligere. Samtidig erkjenner regjeringen at den fremdeles har 2 050 omkomne som antas å være forårsaket av Covid-19, men som enda ikke er bekreftet. På toppen av dette er det utallige flere fattige brasilianere som har omkommet i sine hjem i de overfylte arbeiderklassenabolagene og favelaene i Sao Paulo, Rio de Janeiro og andre byer uten noe medisinsk tilsyn eller behandling.

En studie gjort ved det medisinske instituttet ved Universitetet i Sao Paulo anslår at antallet infeksjoner er 15 ganger høyere enn det offisielle tallet; med andre ord nærmere 3 millioner. Det har vært knapt en tiendedel av mengden tester utført i Brasil sammenlignet med USA, hvor testingen i seg selv fremdeles er grovt utilstrekkelig.

I Mexico er de 38 324 bekreftede infeksjonene og de 3 926 bekreftede dødsfallene en brøkdel av pandemiens reelle kostpris. Bare i Mexico City har medisinske myndigheter oppsummert tusenvis av dødsfall som har funnet sted uten regjeringens rapportering. Sykehusene er overfylte av Covid-19-ofre, og er ikke i stand til å ta imot nye pasienter. Kister stabler seg opp utenfor byens krematorier. Mexico har utført færrest tester av de 36 medlemslandene som utgjør OECD (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling).

Til tross for denne virkeligheten har regjeringene i Brasilia og Mexico City sluttet seg til kapitalistarbeidsgiverne for å tvinge arbeidere tilbake til fabrikker og arbeidsplasser og utsette dem for sykdom og død for å fremme deres profittinteresser.

Brasils fascistpresident Jair Bolsonaro har på den mest brutale måten uttrykt interessene til den brasilianske kapitalistklassen og verdens finanskapital, og utropte all industriell produksjon og byggevirksomhet til «essensielle tjenester». Han gikk sammen med ledende kapitalistiske forretningsfolk i en «marsj» på Brasils Høyesterett for å kreve at den slo ned de begrensede karantenetiltakene innført av delstatene.

Mens han tidligere har vært spottet som en galning for å avfeie koronaviruset som «en liten influensa», har Bolsonaro nå fremstått som den mest konsekvente talsmannen for kapitalistinteressene. På onsdag oppsummerte han rått og brutalt, i en tale til sine høyreekstreme støttespillere, der han ga den brasilianske arbeiderklassen ultimatumet: «Folket må tilbake til arbeid. Den som ikke vil jobbe, vel bli for faen hjemme da. Nok sagt.»

Samtidig, 6 500 kilometer nord i Mexico City, holdt president Andrés Manuel López Obrador på onsdag en pressekonferanse der han forkynte at det var «et lys i enden av tunnelen» og at en «ny normal» var i emning i Mexico. Det han mente var at meksikanske arbeidere skal gjetes tilbake inn i maquiladora-sweatshop-fabrikkene og bilanleggene langs grensa, så vel som til gruveoperasjonene, byggebransjen og andre næringer, etter at hundrevis av arbeidere allerede har mistet livet til Covid-19.

López Obrador handlet ikke bare for meksikanske kapitalisters interesser, men etter ordre fra Trump-administrasjonen og de amerikanske bilprodusentene, våpenprodusentene og andre amerikanske industrier, som har forsyningskjeder avhengige av produksjonen i Mexico.

Arbeidere i både Mexico og Brasil har allerede streiket og protestert mot forsøkene på å tvinge dem til å fortsette å jobbe selv når deres medarbeidere blir syke og dør på jobben, fra maquiladora-arbeiderne i Ciudad Juarez, Tijuana, Mexicali og Reynosa, til call center- og leveransearbeidere på tvers av hele Brasil. Begge lands fordoblede kampanje kan bare føre til en eksplosjon av klassekamp.

I møte med den dødelige koronaviruspandemien har den sosiopatiske og fascistiske tidligere hærkapteinen Bolsonaro, og López Obrador – som har vært promotert av den internasjonale pseudo-venstresiden som en «progressiv», «venstreorienteret» og til-og-med «sosialistisk» representant for det meksikanske folket – begge kommet til den samme politikken, og forsvarer innfødte oligarkiers og internasjonal finanskapitals interesser på bekostning av arbeidernes liv.

Ingenting kunne demonstrere mer tydelig den uunnværlige nødvendigheten for den uavhengige politiske mobiliseringen av arbeiderklassen i hele Latin-Amerika mot alle de eksisterende politiske partiene og institusjonelle strukturene som representerer de regjerende kapitalistklassenes og imperialismens interesser. Dette inkluderer ikke bare ytrehøyre-regjeringene til Bolsonaro, Piñera i Chile og Duque i Colombia, men også regjeringene til angivelige «venstre»-borgerlige nasjonalister som López Obrador, «bolivariske sosialister» i Venezuela, og det korrupte borgerlige apparatet til Arbeiderpartiet (PT) i Brasil.

Den avgjørende oppgaven reist av koronaviruspandemien og dens tilspissing av klassekampen er byggingen av et nytt revolusjonært lederskap i arbeiderklassen, basert på kampen for å forene arbeidere på tvers av hele Latin-Amerika, sammen med arbeidere i USA og internasjonalt, i en felles kamp for å få slutt på kapitalismen. Dette betyr å bygge seksjoner av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) [International Committee of the Fourth International] i Brasil, Mexico og over hele halvkula.

Forfatteren anbefaler også:

Brasils arbeidere avviser valget mellom Covid-19 og hungersnød

[11. mai 2020]

Mexican workers, COVID-19 and the fight against the back-to-work campaign

[11. mai 2020]

Bill Van Auken