Jerome Powell, styreleder for [sentralbanken] US Federal Reserve, har advart om at den amerikanske økonomiens oppbremsing, den raskeste og dypeste i etterkrigstiden, kan fortsette mye lenger enn tidligere antatt.
I en online-tale på onsdag til Peterson Institute for International Economics i Washington, sa han at selv om stimulansetiltakene som regjeringen iverksatte, til en verdi av rundt $ 3 billioner [NOK 30,17 billioner; dvs. 30 170 milliarder], hadde vært «raske og kraftfulle», var de kanskje ikke er «det siste kapittelet, gitt at kursen fremover både er svært usikker og utsatt for betydelige downside risikoer».
«Det er en tiltakende følelse av at gjenvinningen kan komme langsommere enn vi ønsker ... og dét kan bety at det er nødvendig for oss å gjøre mer.»
Med andre ord må Feds og administrasjonens politikk rettes inn mot å få stilt enda mer penger til rådighet for Wall Street gjennom oppkjøp av finansielle verdipapirer [‘assets’] med regjeringen som gjennomfører ytterligere stimuleringstiltak for å legge ut redningsplanker for storselskapene. Effekten av disse tiltakene i en periode med en massiv nedtur vil være en ytterligere økning av omfordelingen av formue oppover inntektsskalaen.
Powells bemerkninger helte effektivt kaldt vann over påstanden om at når først nedstengingene er opphevet, som det blir krevd av forfektere for «tilbake-til-arbeid», da vil den amerikanske økonomien øyeblikkelig sprette tilbake i en såkalt V-formet gjenvinning.
Han sa at omfanget og hastigheten på nedturen var uten moderne presedens, og som resultat var alle den amerikanske økonomiens nyvunnede arbeidsplasser i løpet av det siste tiåret nå utradert.
Der han forhåndsomtalte Fed-data som skulle legges ut i går, bemerket han at de med lavest inntekt hadde vært de hardest rammede. Blant personer som var i jobb i februar, var nesten 40 prosent i husholdninger som tjente under $ 40 000 [NOK 402 320] i året og som hadde mistet jobben i mars. Tallene vil helt sikkert stige når dataene for april er prosessert.
Powell advarte for at koronaviruspandemien vakte «bekymringer på lengre sikt».
«Dokumentasjonen viser at dypere og lengre nedgangstider kan etterlate varige skader på økonomiens produksjonskapasitet,» sa han. Husholdnings- og foretaksinsolvenser kan «veie på veksten i mange år fremover» og føre til en «utvidet periode med lav produktivitetsvekst og stagnerende inntekter».
Lån kunne besørge ei bro over den aktuelle krisen, men «gjenvinningen kan ta litt tid for å få samlet moment, og med tiden kan det gjøre likviditetsproblemer til insolvensproblemer.»
Siden krisen begynte og markedene stupte i midten av mars har alle Feds ressurser vært rettet inn mot å understøtte Wall Street. Sentralbankens balanseregnskap har blitt utvidet til mer enn $ 6 billioner [NOK 60,35 billioner] – en økning på mer enn $ 2 billioner på mindre enn to måneder – og den står nå som garantist for alle deler av finansmarkedene.
Fed har redusert styringsrenta til null, og fremstått som hovedkjøper av statsobligasjoner [Treasury bonds], by- og lokalsamfunns obligasjoner [‘municipal bonds’], verdipapirer [‘securities’] basert på studie- og kredittkortgjeld, kortsiktig kommersiell gjeld og selskapsobligasjoner, inkludert de som har blitt nedgradert til søppelstatus [‘junk’].
Og hva angår å gi reven ansvaret for hønsehuset kunngjorde Fed denne uka at sentralbankens oppkjøpsprogram av selskapsobligasjoner på $ 750 milliarder [NOK 7,5 billioner; dvs. 7 543,43 milliarder], finansiert av den amerikanske statskassa, skal organiseres av hedgefondet BlackRock.
Men det er indikasjoner på grenser for stimulansen for Wall Street, som har sett utvidelser for noen av de rikeste individene i USA – Amazon-sjefen Jeff Bezos har hittil håvet inn ytterligere $ 24 milliarder [NOK 241,39 milliarder].
Wall Street-indeksene falt de siste to dagene til i går, samtidig med advarsler fra den ledende hedgefondsjefen Stan Druckenmiller om at risiko-belønnings-beregningen var den verste han noensinne har sett, og at statlige stimulansprogrammer ikke ville overvinne de reelle økonomiske problemene.
«Konsensus der ute ser ut til å være: ‘Ikke bekymre deg, du har ryggdekning fra Fed,’ sa han denne uka til Economic Club i New York. «Det er bare ett problem med det: Vår analyse sier at det ikke stemmer.»
Han sa at de økonomiske problemene som stammer fra pandemien sannsynligvis ville være langvarige og ville føre til en rekke konkurser, og at den V-formede gjenvinningen var en «fantasi».
Scenarioet fremmet av Fed er at den massive utvidelsen av statsgjelden, potensielt til nivåer som til-og-med overstiger de som ble nådd under andre verdenskrig, vil kunne betales for, og bli rolig og fredelig avviklet, så snart en gjenvinning begynner.
Men også det er en fantasi. Det er ingen gjenvinning som venter bak inndekningen, og styringsklassene vil søke å få puttet verdi inn i berget av fiktiv kapital de har skapt ved å trekke den ut gjennom stadig større utbytting av arbeiderklassen.
Allerede før pandemien slo til opplevde både USAs økonomi og verdensøkonomien bredere sett fallende vekstrater etter en kort opptur i årene 2017 og 2018.
Data fra Europa denne uka peker på en massiv sammentrekning selv om virusets umiddelbare innvirkninger avtar. Statistikk fra Den europeiske sentralbanken (ECB) viser et fall på 15 prosentpoeng i andelen banker innen euroområdet som rapporterer etterspørsel i årets første kvartal fra selskaper om å få tatt opp lån for langsiktige investeringer.
Capital Economics har spådd at næringslivsinvesteringene i Europa vil falle med 24 prosent i år, hvilket bidrar til en 12 prosent sammentrekning av regionens bruttonasjonalprodukt. Frankrike har rapportert den største sammentrekningen noensinne bokført for fastkapital-formasjon, mens tallet for Spania er på nesten-rekordnivå. FN-byrået UNCTAD har sagt at de forventer at utenlandske direkteinvesteringer vil falle med 40 prosent i år.
Angel Gurria, sjefen for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), gruppa av 33 medlemsland med vesentlige økonomier, sa i et intervju med Financial Times denne uka at stigende gjeldsnivåer ville «komme tilbake for å hjemsøke oss».
Han sa at «akkurat nå» var det nødvendig å «kaste vekk regelboka», men «til slutt vil det få konsekvenser».
Hvilke konsekvenser det vil bli kan sees fra en studie av økonomisk historie. Gjelden som ble pådratt under andre verdenskrig kunne bli redusert på grunn av utvidelsen av verdensøkonomien, som hvilte på styrken av amerikansk industriell ekspansjon. I dag er imidlertid USA episenteret for det kapitalistiske verdenssystemets råte og forfall, og det er ingen økonomi eller gruppe av økonomier som kan promotere en global gjenvinning.
Følgelig er situasjonen som arbeiderklassen konfronterer en parallell av den som etterfulgte første verdenskrig da akkumuleringen av de massive gjeldsopptakene for å få finansiert den, under betingelser av økonomisk lavkonjunktur, resulterte i utdypende angrep på arbeidsplasser, lønninger og sosiale betingelser.
__________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
• Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)