Som respons på de massive demonstrasjonene rundt i USA og i verden forøvrig, tok tusenvis av mennesker til gatene i Brasils delstatshovedsteder, der de protesterte mot politivold, rasisme og regjeringen til Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro.
På søndag deltok hundrevis i en demonstrasjon i sentrum av Rio de Janeiro, der de fordømte de dødlige politioperasjonen i favelaene [engelsk tekst], som bare i april etterlot 177 døde. Protesten tok João Pedro Mattos som sitt symbol, en 14-år-gammel svart ungdom som i mai ble brutalt myrdet av politiet. Selv om protesten var fredelig angrep militærpolitiet demonstrantene og skjøt på dem med gummikuler og stun-granater. TV-stasjonen Globo filmet en politimann som rettet ei rifle mot en forsvarsløs demonstrant som sto med hendene i været.
Samme dag fant det også sted en annen demonstrasjon i São Paulo, sammenkalt av organiserte fotballfans som definerer seg som «antifascister» og «til forsvar for demokrati». Protesten hadde oppslutning av mer enn tusen mennesker, og de henviste til drapet på George Floyd. Like i nærheten var det ei lita gruppe fascistiske tilhengere av Bolsonaro, som har demonstrert hver helg til støtte for en militærintervensjon og opphevingen av sosiale distanseringstiltak mot koronaviruspandemien.
De militante fra det ekstreme høyre provoserte demonstrantene mens de ble eskortert av militærpolitiet, som deretter undertrykte politivoldprotesten med pepperspray, gummikuler og et «regn av [tåregass og stun-] granater,» ifølge representanter for Human Rights Commission i OAB (Brasiliansk advokatforbund). Seks personer ble arrestert.
Den høyreorienterte guvernøren João Doria, fra Det brasilianske sosialdemokratiske partiet (PSDB), ønsket politiets brutale handling velkommen, og sa at den var for å «beskytte» demonstrantene og forhindre en mulig konflikt. Han erklærte at hans regjering ville forby demonstrasjoner på samme sted og samme dag, og sa at politiet skulle kontrollere hardere de som deltar i fremtidige protester, dvs. skulle forhindre dem fra å finne sted.
Etter protestene i Rio de Janeiro og São Paulo marsjerte på mandag kveld mer enn tusen ungdommer i Curitiba, hovedstaden i delstaten Paraná. Politiet angrep demonstrantene brutalt, og arresterte åtte personer. Videoer viser polititropper som feier gjennom gatene i byen, mens de skyter stun-granater og gummikuler mot demonstrantene. Politi ble også filmet der de angrep små grupper av demonstranter med batonger, etter at de allerede var spredt.
I tillegg til gatedemonstrasjoner ble videoer av Floyds drap, og bilder av protester og politivold i USA bredt delt på brasilianske sosialmedier. Hundretusener følte en umiddelbar identifisering med de sosiale forholdene i USA, og med den politiske responsen mot politivold som vokser internasjonalt.
Brasil er et av de mest ulike land i verden, og landets motsetninger intensiveres av styringsklassens respons på koronaviruspandemien. Landet har allerede mer enn 500 000 bekreftede tilfeller av Covid-19, et antall bare overgått av USA. Etter at antallet dødsofre har passert 30 000, promoterer nå regjeringene i hver delstat, tilskyndet av Bolsonaro og en mediekampanje, den morderiske gjenåpningen av alle økonomiske aktiviteter.
Foruten faren for død av viruset er brasilianske arbeidere alvorlig truet av sult og elendighet. Arbeidsledigheten, som allerede var svimlende før pandemien rammet, har vokst med nedskjæringen av mer enn fem millioner jobber i løpet av de siste månedene. Av de som fremdeles er sysselsatte har lønnskutt og kontraktsuspenderinger allerede rammet mer enn åtte millioner.
Den generelle økonomiske fortvilelsen blir besvart av det brasilianske borgerskapet med en intensivering av statsvolden mot arbeidere, spesielt de fattigste sjiktene. Staten Rio de Janeiro, som i fjor registrerte en økning på 92 prosent for drap begått av politiet, overgikk denne raten under pandemien. Sammenlignet med samme periode i fjor var april og begynnelsen av mai vitne til en økning på 28 prosent i antallet politiangrep på favelaer, og en økning på 58 prosent for dødsfallene fremprovosert av dem.
Terroren som bevisst blir utøvd av politiet i favelaene og i utkanten av de brasilianske byene, mange av dem med flertall av svarte beboere, bare forbereder den generaliserte anvendelsen av vold mot arbeiderklassen, og dens sosiale opposisjon mot kapitalismen.
Den fascistiske Bolsonaro – akkurat som den amerikanske presidenten Donald Trump – søker en politisk base blant politiet og militæret, for en forflytning mot et åpent diktatorisk regime. I februar i år ledet politiske figurer fra Bolsonaro-administrasjonen en streik av militærpolitiet i Ceará, der de talte fra scener til myteri-politiet og argumenterte for at «vi for første gang har en president som vet hva det er å være en militærpoliti».
En rapport på nettstedet Portal Democratize avslører at et av individene som var ansvarlige for undertrykkingen av søndagens demonstrasjon i São Paulo, er en oberst i militærpolitiet som jobber for militærpolitiets senter for høyere sikkerhetsstudier, og en fanatisk pro-Bolsonaro-militant.
Bolsonaro forsterker sin appell til militæret hver weekend i de fascistiske demonstrasjonene foran regjeringspalasset i Brasilia, der han gjør stadig mer brautende opptredener. Forrige søndag fløy presidenten over demonstrasjonen i et offisielt helikopter før han deretter paraderte blant demonstrantene på en politihest.
Blant arrangørene av demonstrasjonen i Brasilia er den fascistisk gruppa «Brasils 300», som blir direkte promotert av regjeringens offisielle embetsrepresentanter. Dagen før hadde de iscenesatt et opptog mot Høyesterett, med fakler som i de fascistiske demonstrasjonene til det amerikanske Ku Klux Klan.
Bolsonaros forsvar av et politistat-regime er åpent og insisterende basert på faren for en oppstand fra arbeiderklassen, mot den kapitalistiske orden i Brasil. Han har berettiget sine forslag om å intensivere den innenlandske bruken av hæren mot befolkningen med faren for et massivt opprør fra arbeiderklassen, tilsvarende det som skjedde i Chile mot slutten av 2019, som han har karakterisert som «terrorhandlinger».
Ved begynnelsen av pandemien advarte han igjen om at «det som skjedde i Chile vil ikke være noe i forhold til det som kan skje i Brasil». Og mer nylig, på et ministermøte den 22. april, offentliggjort ved en rettskjennelse, hevdet han at dagens sosiale forhold er en «fruktbar grunn» for opprør som truer den etablerte politiske orden.
Den høyreorienterte forflytningen av styringsklassen over hele kloden, og spesielt i USA, blir av Bolsonaro oppfattet som hovedstøttepunktet for hans autoritære prosjekt. På søndag, da hans palassrådgivere diskuterte muligheten for å utplassere Nasjonalgarden for å undertrykke de første demonstrasjonene i São Paulo, re-tvitret Bolsonaro Donald Trumps innlegg der han truet med å erklære «Antifa» som en terrororganisasjon.
Den voksende fiendtligheten, særlig blant ungdommene, til fremmingen av autoritære styreformer og dannelsen av statsfinansierte fascistgrupper er en viktig politisk utvikling.
Utviklingen av en genuin kamp mot fascisme og for demokratiske rettigheter er imidlertid bare mulig gjennom en massiv politisk bevegelse av arbeiderklassen, der den fremmer et internasjonalistisk og sosialistisk program.
Ingen skritt fremover er mulig under ledelse av borgerskapet og pseudo-venstre-partiene, som prøver å dominere denne bevegelsen, og har som deres oppgave å kanalisere den sosiale opposisjonen inn bak den borgerlige staten. I allianse med de offisielle mediene prøver de å forfalske karakteren av protestene som finner sted i USA og rundt om i verden, og klassifisere dem som en rasebasert bevegelse.
Ved å skjule protestenes multirasiale sammensetning forsøker de å skjule deres egne småborgerlige klasseinteresser, og begrenser protestenes mål til forlangender om statsreformer. Ved å slå fast at essensen av politivold er «strukturell rasisme», en forbrytelse som alle hvite er skyldige for, ønsker disse reaksjonære politiske kreftene å få brakt arbeiderklassen til taushet, og pusher ideen om at å få på plass flere svarte i maktposisjoner i staten og selskapshierarkiet er nok til å få løst samfunnets motsetninger.
Arbeiderpartiet (PT), som er en av de viktigste forfekterne for denne høyreorienterte politikken, fremmer en major i militærpolitiet som kandidat til borgermester i Salvador, hovedstaden i delstaten Bahia, og påstår at det faktum at hun er svart og kvinne gjør henne til en naturlig representant for «folkelige interesser».
Det disse politiske kreftene frykter mest av alt, akkurat som Bolsonaro og andre borgerlige politikere, er voksende militans innen arbeiderklassen. Arbeidere i call-sentre, på kjøttprosesseringsanlegg, ved sykehus og i utleveringstjenester, har iscenesatt uavhengige streiker mot utbyttingen og de utrygge arbeidsbetingelser som promoteres av kapitalistene. Det er til denne revolusjonære samfunnskraften ungdommen som i dag trer inn i kamp må henvende seg.
Forfatteren anbefaler også:
Brazilian Trotskyists issue call for working-class action against pandemic
[2. juni 2020]
Police massacre nine youth in repression of dance in Sao Paulo favela
[3. desember 2019]
_____________________________________________
Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd
• Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende
• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet