New York Times’ beslutning om å publisere en kronikk av Republikaner-senatoren Tom Cotton, der han støtter president Trumps oppfordring til en militærovertakelse av De forente stater, har ført til et politisk ramaskrik fra avisas ansatte og lesere, og tvunget James Bennet, redaktør for avisas redaksjonelle seksjon, til å melde en offentlig unnskyldning.
Det er en hel del å skulle be om unnskyldning for, siden Cottons kronikk var en fascistisk raljering som forsøkte å berettige bruken av militæret for å undertrykke de pågående massedemonstrasjonene mot politivold og brutalitet, utløst av drapet på George Floyd, en 46-årig afroamerikaner, av fire politibetjenter i Minneapolis.
Kronikken var basert på de mest flagrante løgner, og hevdet at «opprørere har kastet mange amerikanske byer ut i anarki», at politiet stort sett var ofrene for de protesterendes vold, heller enn omvendt, at selv etter at guvernører hadde kalt opp Nasjonalgarden, kunne i noen tilfeller «opprørerne tallmessig fremdeles overgå politiet og Nasjonalgarden til sammen».
Cotton refererte spesielt «kadre av venstreorienterte radikalere som antifa som infiltrerer protestmarsjer for å utnytte Floyds død til deres egne anarkistiske formål». Faktisk er det imidlertid ingen bevis for at noen rolle spilles av den tåkete Antifa i angivelige opptøyer, og ikke én person som har blitt arrestert på føderale anklager i løpet av noen av protestene har blitt tilknyttet den, selv om flere engasjert i provokasjoner har blitt identifisert som hvite sjåvinister [‘supremacists’]. Til-og-med FBI-direktør Christopher Wray innrømmet i kongressvitnesbyrd for tre år siden at gruppa ikke eksisterte som sådan, og sa: «Vi etterforsker ikke antifa som antifa – det er en ideologi, og vi etterforsker ikke ideologier.»
På grunnlag av ville og ubelagte påstander, som svertet hundretusenvis av fredelige demonstranter som ansvarlige for voldelige opptøyer, krevde Cotton «en overveldende fremvisning av makt for å spre, pågripe og i siste instans avskrekke lovbrytere». Han oppfordret til anvendelse av Oppstandsloven fra 1807 [Insurrection Act] for autorisering av utplasseringen av det regulære militæret mot protestene.
Kronikken dukket opp på Times’ nettsted onsdag kveld, og deretter i avisas trykte utgave på torsdag. Den fremprovoserte bred motstand blant de ansatte, med mer enn 800 som undertegnet et protestskriv, flere titalls ringte inn sykemeldinger på torsdag, og mange flere planla mer offentlig aksjon for fredag.
Den initielle responsen fra Bennet og forleggeren A. G. Sulzberger var å forsvare avgjørelsen. «Jeg tror på prinsippet om åpenhet for en bredde av meninger og oppfatninger, også de vi kan være uenige i, og denne teksten ble publisert i den ånden,» skrev Sulzberger i en e-post til de ansatte. Bennet hevdet at det var viktig å gjøre offentlige embetsrepresentanters synspunkter kjent, selv om redaktører kunne være uenige med dem. Denne gjennomskuelige berettigelsen for å trykke et stykke fascistisk propaganda ble imidlertid blåst i lufta da Bennet innrømmet at han ikke-en-gang hadde lest kronikken før den ble lagt ut på avisas nettsted.
Sent torsdag foretok Sulzberger en helomvending, og Times ga ut en uttalelse der de erklærte at denne kronikken ikke oppfylte avisas standarder, på grunn av en «forhastet redaksjonell prosess».
«Som et resultat planlegger vi å undersøke både kort- og langsiktige endringer» for opinionsseksjonen, sto det i uttalelsen.
Pressemeldinger fra et internt personalmøte indikerte at det var Times som anmodet om innspill fra Cotton, og ikke Cotton som ba om plass på kronikksiden. Dette er av særdeles signifikant betydning, dersom det er sant, siden det var velkjent i politiske og mediekretser at Cotton var den mest heftige forfekteren for å bruke tropper for å drukne masseprotestene i blod. I en uttalelse som ble offentliggjort på mandag, timer før Trumps opptreden i Rosehaven for å true militærmakt, oppfordret Cotton om «Ingen pardon [‘no quarter’] for oppviglere, anarkister, ansvarlige for opptøyer og plyndringer» – med andre ord drep dem uten nåde. Under Genève-konvensjonene er «ingen pardon» for fiendlige krigere en krigsforbrytelse.
Den opprinnelige påstanden fra Sulzberger og Bennet, om at de ved å publisere Cottons tekst kun oppmuntret til offentlig debatt om Trump-administrasjonens politiske retningslinjer, motsies av et uomtvistelig faktum: Times har ikke selv publisert noen redaksjonell lederartikkel om Trumps trussel om å påkalle Oppstandsloven og sende tropper inn i større byer – muligens inkludert New York City – i løpet av de fire dagene som var gått siden Trumps seks-minutter-lange uttalelse i Rosehaven.
I dette er de selvfølgelig låst inn i takten fra Det demokratiske partiets ledelse, som også har vært helt tause om Trumps åpne forberedelser for en grunnlovsstridig mobilisering av militæret mot det amerikanske folket.
Publiseringen av Cottons tekst antar dermed en annen karakter: Det var mer en bestrebelse fra Times’ side – som ikke bare er ei avis, men en multi-millioner-dollar-business – på å få tegnet en forsikring. I tilfelle Trump skulle gå frem med sine forlangender om mobiliseringen av tropper over hele Amerika, og med det utføre det som ville utgjøre et militærkupp mot Konstitusjonen og demokratiske rettigheter, da ville Times bli anerkjent av den nylig bemyndigede presidentjuntaen som en potensiell alliert.
Sulzberger, Bennet og sjefredaktør Dean Baquet ror nå tilbake på beslutningen så det fosser. På fredag gikk de inn for publiseringen av en kronikk av Michelle Goldberg som under headingen «Tom Cottons fascist-kronikk» angrep ledelsens påstand om at publiseringen av kronikkartikler av Vladimir Putin og Taliban-leder Sirajuddin Haqqani hadde satt en presedens som berettiget publiseringen av Cottons. Goldberg bemerket at Putins og Haqqanis artikler ikke hadde tatt til orde for væpnede angrep på amerikanere, mens «Cotton derimot, oppfordrer til det som nesten helt sikkert ville utgjøre massiv vold mot hans medborgere».
Gitt det seriøse slaget kronikkartikkelen har gitt avisens påstand om å være standardbærer for liberal offentlig opinion mot Trump, og Bennets utrolige påstand om at han ikke engang leste kronikkteksten før den ble publisert, ville det ikke overraske om redaktøren ble tildelt marsjordre av utgiveren Sulzberger.
Men Bennet er ikke hvilken som helst redaktør. Hans bror Michael sitter i det amerikansk Senatet som senator fra Colorado. Hans far var embetsfunksjonær i utenriksdepartementet i både Carter- og Clinton-administrasjonene, og tilbrakte tre år som administrator for Agenturet for internasjonal utvikling (US AID), gjennom mange år et instrument i amerikansk utenrikspolitikk, notorisk for organisasjonens rolle i CIAs skjulte operasjoner i utlandet.
Bennettene er del av det permanente nasjonale sikkerhetsapparatet, som er konsentrert i New York og Washington, der individer bytter roller og ansvarsposisjoner, og forflytter seg fra regjering til tankesmier og til redaksjonelle stillinger, men der de alltid har som deres øverste plikt å forsvare amerikansk imperialismes interesser.
På 1970-tallet ble denne integrasjonen symbolisert av det notoriske ombyttet der Leslie Gelb, Times’ utenrikskorrespondent og Demokrat, effektivt sett byttet stilling med Richard Burt, Times’ utenrikskorrespondent og Republikaner. Gelb hadde gått fra Times for å bli direktør for politisk-militære anliggender ved utenriksdepartementet i Demokrat-administrasjonen til Jimmy Carter. Da Carter ble beseiret av Reagan, flyttet Burt fra Times for å overta stillingen Gelb hadde besatt i utenriksdepartementet. Gelb erstattet Burt hos Times.
I dag spiller slike figurer som kronikkspaltisten og tidligere utenrikskorrespondent Thomas Friedman og seniorkorrespondentene David Sanger og Michael Schmidt tilsvarende roller, og fungerer som direkte overføringsledd for militær-etterretningsapparatet. Det var eksempelvis Friedman som først meldte slagordet «Kuren må ikke bli verre enn sykdommen», som har blitt mantraet for tilbake-til-arbeid-kampanjen midt under koronaviruspandemien. Sanger og Schmidt har blitt de facto dropp-bokser for synspunktene til den delen av det nasjonale sikkerhetsetablissementet som er fiendtlig overfor Trump, fra standpunktet om å forlange en mer aggressiv tilnærming til Russland og Syria.
Times er en nøkkelinstitusjon for amerikansk imperialisme, og hjelper til med å selge de politiske retningslinjene som Wall Street, Pentagon og CIA anlegger for å forfølge finansoligarkiets interesser, både innenriks og i utlandet. Avisa fungerer som dirigenten for det en kritiker kalte «the Mighty Wurlitzer» av imperialistisk propaganda og løgner, setter dagsorden for fjernsynsnettverkene og de regionale dagsavisene og bestemmer effektivt sett mye av hva den amerikanske offentligheten leser og mener.
Avisas eksponering over Cotton-kronikk-provokasjonen understreker bare nødvendigheten av å bygge og utvide innflytelsen fra den internasjonale sosialismens stemme, World Socialist Web Site.
Forfatteren anbefaler også:
New York Times-spaltist Thomas Friedman oppfordrer til å la Covid-19 få fritt løp
[2. mai 2020]
Leslie Gelb dies at 82: The revolving door between the New York Times and the State Department
[6. september 2019]
____________________________________________
Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd
• Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende
• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet