Thomas Friedman, New York Times-spaltisten som besørget USAs president Donald Trump med slagordet for prematurt å få sendt arbeidere tilbake til fabrikkene («kuren må ikke bli verre enn sykdommen»), har publisert en artikkel som støtter ei politiske retningslinje om å la store deler av den amerikanske befolkningen infiseres med Covid-19.
I en artikkel med tittelen «Gjør Sverige det riktig?» tar Friedman til orde for en politikk for «flokkimmunitet» som ville føre til hundretuseners, om ikke millioner amerikaneres død.
Mens begrepet «flokkimmunitet» kan høres ut som en vitenskapelig teori, er det overhode ikke det som en politisk resept for Covid-19-pandemien. Det er snarere et argument for å la vesentlige deler av befolkningen bli infisert av en dødelig sykdom.
Friedman argumenterer for at Sverige «i det alt vesentlige har valgt en strategi for ‘flokkimmunitet’ gjennom eksponering», ved ikke å implementere vidtrekkende regjeringspålagte nedstenginger.
Mens det er utbredt vitenskapelig og offentlig debatt om Sveriges politikk i kampen mot Covid-19, er Friedmans karakterisering av at landet ganske enkelt lar befolkningen bli smittet en masse, en grov overforenkling.
Dr. Michael Ryan fra Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte at «ingenting kunne være lenger fra sannheten» enn å si at «Sverige ikke har iverksatt kontrolltiltak, og har tillatt sykdommen å spre seg». Ryan bemerket at samtidig som landet har stengt videregående skoler og universiteter og forbudt ansamlinger på over 50 personer, har det ikke gjennomført obligatoriske nedstenginger av næringsvirksomheter og i stedet oppfordret innbyggerne til frivillig å forbli hjemme.
Sveriges unnlatelse av å gjennomføre omfattende nedstenginger har blitt hardt kritisert av leger, forskere og akademikere, med tusenvis av dem som har undertegnet et brev som oppfordrer regjeringen til å føre en mer aggressiv politikk. Disse kritikerne peker på at landet har opplevd et vesentlig større utbrudd enn nabolandene, med 244 dødsfall per million innbyggere, sammenlignet med Danmark (76 per million), Norge (38), Finland (37) og Island (29).
Men uansett om «flokkimmunitet» er den eksplisitte strategien i Sverige, argumenterer Friedman for at det burde være den eksplisitte strategien i USA. Han erklærer: «Flokkimmunitet er vårt mål – enten fra vaksinasjon, eller fra nok mennesker som bygger naturlig immunitet. Disse er de eneste måtene å oppnå det på.»
Forskjellen er imidlertid at «flokkimmunitet» gjennom masseinfeksjon vil koste livene til hundretusener eller millioner mennesker, mens vaksinasjon ikke dreper noen. Det å argumentere på denne måten er å påstå at kanoner og cellegift fungerer på samme måte fordi begge stopper kreft.
Friedman fortsetter:
Men når du er i en kamp med en av moder jords utfordringer – som et virus eller en klimaendring – er ikke målet å beseire henne. Ingen kan. Hun er bare kjemi, biologi og fysikk. Målet er å tilpasse seg.
Moder jord belønner ikke den sterkeste eller den smarteste. Hun belønner artene som er mest tilpasningsdyktige når det gjelder å utvikle de virkemidlene av kjemi, biologi og fysikk som hun har bestykket dem med for å trives – uansett hva hun kaster mot dem.
Konklusjonen Friedman ønsker hans lesere skal trekke er at ethvert tiltak for å stoppe spredningen av viruset går mot naturens gang. Hvis mennesker dør, vel dét er del av den naturlige evolusjonsprosessen. Disse sosial-darwinistiske raljeringene motsier etablert vitenskapelig konsensus, for ikke å snakke om alt av menneskelig fremskritt. Man kunne like gjerne erklære at all moderne teknologi og vitenskapelig medisin er i strid med «moder jord» og hennes lover.
Siden begynnelsen av pandemien har WHO gjort det klart at Covid-19 kan og må begrenses gjennom massive programmer med karantene, kontaktsporing og isolering. Disse retningslinjene har vist seg effektive for å få begrenset og kontrollert viruset i Kina, Korea og Singapore.
Hva dette angår er Covid-19 som SARS, MERS, Zika og Ebola, som har blitt begrenset og brakt under kontroll, og nesten har blitt utryddet, gjennom standardmetodene med vitenskapelig samarbeid og anvendelsen av aggressive folkehelsetiltak for å bekjempe smittsom sykdom.
Men til tross for folkehelseeksperters advarsler mislyktes Trump-administrasjonen gjennom månedene januar, februar og mars med å forberede seg for en global pandemi som det var åpenbart kom. USA hadde ingen betydelig Covid-19-testkapasitet før i mars, har langt mindre testkapasitet enn det som er nødvendig, og har fremdeles ikke noen vesentlig infrastruktur for kontaktsporing.
WHO har for øvrig gjort det klart at langvarig immunitet mot Covid-19 ikke er bevist, og dermed er «flokkimmunitet» mot det nye koronaviruset fortsatt en teori. Selv det å få utviklet en vaksine, uansett hvor kritisk det er, kan ikke garanteres.
Begrensningen og kontrollen av Covid-19 gjennom lenge-etablerte folkehelsetiltak er derimot ikke ganske enkelt en teori. Det er fortsatt den raskeste, mest effektive og ressursbesparende metoden for å redde utallige liv.
Strippet for sine sedvanlige tilsløringer og halvsannheter argumenterer Friedman for at den amerikanske regjeringen ikke skal gjøre noe for å forhindre spredningen av Covid-19.
Som Joel Achenbach fra Washington Post nylig bemerket, med en dødelighetsrate på 0,6 prosent «kunne USA potensielt oppleve 1 million dødsfall, dersom halvparten av befolkningen skulle bli infisert og ingen bestrebelser ble gjort for å begrense smitten gjennom sosial distansering, en vaksine eller beviste terapeutiske medisinske metoder.»
Eller, som ei gruppe forskere bemerket i en artikkel i Washington Post: «Med anvedelse av ekspertestimater om at 40 til 70 prosent av amerikanerne vil bli infiserte av det nye koronaviruset, vil en dødelighetsrate på 1 prosent kunne omsettes til fra 1,4 til 2,3 millioner mennesker som bukker under for sykdommen – et antall som faller tett sammen med tidlige prognoser om sannsynlige dødstall, gitt fravær av avbøtende tiltak som vaksine eller sosial distansering. Og dét tar ikke i betraktning overlevende etterlatt med alvorlige skader på hjerte, lunger, nyrer og nervesystem.»
Friedman, som har vært en ledende forfekter for amerikanske militærintervensjoner over hele verden som har drept millioner av mennesker, er gjenstand for en biografi med tittelen The Imperial Messenger [Den imperiale budbringeren]. I dette tilfellet er han budbringer for det amerikanske oligarkiet, ikke for dets morderiske politikk i utlandet men på hjemmebane.
Det mest sjokkerende elementet ved Friedmans artikkel er det faktum at den ikke representerer en bisarr alternativ virkelighet, men faktisk er en beskrivelse av USAs politikk. Fra begynnelsen av bagatelliserte Trump-administrasjonen Covid-19-pandemien og nektet å gjøre seriøse forberedelser for å få begrenset den eller få brakt den under kontroll. Selv da tilfellene fortsatte å øke til tross for utbredte nedstenginger begynte Det hvite hus å agitere for en prematur gjenopptakelse av arbeid, til tross for fraværet av nødvendige tiltak for å begrense sykdommen.
Nå med tilbake-til-arbeid-kampanjen i full gang krever amerikansk kapitalisme at liv ofres for profittskaping. Som vanlig er Friedman den mest uttalte forfekteren for denne drapspolitikken.
__________________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død
[20. april 2020]
[16. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[13. april 2020]