Trump-administrasjonens planer om å utplassere føderale paramilitære styrker i amerikanske storbyer er en vesentlig opptrapping av angrepet mot demokratiske rettigheter og for oppbyggingen av politistat-styreformer.
I Portland har mobiliseringen av disse styrkene allerede ført til scener som påminner latinamerikanske dødsskvadroner. Gjenger av menn, iført generiske kamuflasjeuniformer uten enhetsinsignier eller navnemerker, pågriper demonstranter, sleper dem vekk i umerkede varebiler og personbiler og fører dem bort for avhør, eller det som verre er.
På mandag truet Trump med tilsvarende handlinger i New York City, Chicago, Philadelphia, Detroit, Baltimore, Oakland og andre byer. Trump refererte til de som protesterer mot politivold der han uttalte: «Disse menneskene er anarkister, mennesker som hater landet vårt, og sånn skal vi ikke la dem gå frem.»
Det er ikke noe juridisk eller konstitusjonelt grunnlag for disse føderale agentenes invadering av amerikanske byer. Kongressen har ikke godkjent deres utplassering, og det foreligger ingen reell nødssituasjon som de har å reagere på. For alle Trumps påstander om vold og anarki blir den vesentligste volden utført av hans kjeltringer.
I Portland har det føderale angrepet vært frontet av tungt bevæpnede CBP-agenter – tollvesenet og grensebeskyttelsen – og medlemmer av etatens interne SWAT-team, kjent som BORTAC, som generelt anvendes for å bekjempe bevæpnede narkotikasmuglere ved grensa, og for å undertrykke uroligheter i USAs interneringsleirer for immigranter. Men Portland ligger 640 kilometer fra den nærmeste USA-grensa, og BORTAC retter seg i Portland hverken mot narkotikasmuglere eller immigranter, men mot de som demonstrerer mot politivold.
CBP-agentene får nå selskap av grupper av væpnede betjenter trukket fra andre byråer, deriblant fra ICE – den føderale etaten for immigrasjon- og tollhåndhevelse – og fra TSA, den føderale trafikksikkerhetsadministrasjonen. I likhet med CBP, er dette komponenter av departementet for hjemlandssikkerhet (DHS) [Department of Homeland Security], som har blitt utplasserte under forordninger fra departementets øverste embetsfunksjonærer – Trump-lakeiene Chad Wolf og Ken Cuccinelli. DHS har angivelig plassert hele 2 000 betjenter i beredskap for utplassering rundt om i landet.
Trump søker, essensielt sett, å få utviklet en paramilitær politistyrke – bestående av fascistiske immigrasjon-SWAT-team, i fellsskap med lokale politistyrker – som opererer under hans personlige autoritet.
Det er illevarslende historiske paralleller. I Tyskland, etter landets nederlag i første verdenskrig, sponset styringsklassen opprettelsen av det som het Freikorps, som var tungt bevæpnede grupper av demobiliserte soldater som opptrådte som sjokktropper mot arbeiderklassen, og myrdet de revolusjonære lederne Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. Freikorps ble de initielle grunnsteinene for Hitlers stormtropper, nazipartiets privatarmé SA.
I Argentina, Chile, Brasil og andre latinamerikanske land benyttet de CIA-støttede militærregimene på 1970-tallet fascistiske paramilitære organisasjoner, som eksempelvis AAA – den argentinske antikommunistiske alliansen (Trippel A) – for å få eliminert militante i fabrikkene. Trippel As signatur var å slepe deres ofre inn i og vekk med umerkede Ford Falcons som streifet rundt i Buenos Aires og andre byer. Etter ekstensiv tortur ble ofrenes kropper ofte dumpet i Atlanterhavet fra helikoptre og fly.
De som har vært kidnappet av Trumps agenter i Portland har blitt løslatt for å kunne berette deres historier, hittil. Bare syv personer har vært arrestert av føderale agenter, de fleste for den mindre ugjerningen hærverk [‘misdemeanor of vandalism’]. Bare tåregass og «ikke-dødelige» projektiler har vært anvendt, og ikke skarp ammunisjon. Men presedenser blir satt. Folk skal vennes til utplasseringen av paramilitære styrker, med militæret i bakgrunnen for å gripe inn eller opptre som voldgiftsdommere.
Hovedmålet for Trumps autoritære innsatser er arbeiderklassen. Trump-administrasjonens handlinger finner sted samtidig som styringsklassen forventer en enorm vekst av sosial konflikt og motstand.
Etter å ha besørget seg selv billioner av dollar pålegger nå storselskapene og bankene en morderisk tilbake-til-arbeid kampanje som allerede har ført til en eksplosjon av koronavirustilfeller og dødsfall. Tvangsutkastelser er i ferd med å gjenopptas igjen etter et midlertidig moratorium, og det føderale arbeidsledighetsbidraget på $ 600 i uka skal etter planen utløpe ved slutten av inneværende uke.
Det er sydede raseri på arbeidsplassene og i fabrikkene, med arbeidere som begynner å motsette seg å bli tvunget til å jobbe og sette egne og deres kjæres liv i fare. Det er en særlig intens motstand mot gjenåpningen av offentlige skoler, som bare er noen uker unna, med den tilhørende trusselen mot livene til barn, deres familier, deres lærere og alle skoleansatte.
Mens Trumps handlinger er en vesentlig opptrapping, er de også resultat av en langvarig krise i det amerikanske demokratiet. Trump-administrasjonen bruker nå hele apparatet fra «krigen mot terror» mot innenlandsk opposisjon. Som WSWS fra begynnelsen av varslet, var dette faktisk det tiltenkte formålet.
Det demokratiske partiet er medskyldig i alt dette. I kjølvannet av angrepene den 11. september var partiet med på å skape politistatens apparater: PATRIOT-loven, departementet for hjemlandssikkerhet DHS, innenlandsk spionering, og militærets kommandosenter nord – Northern Command Center – for kontrollen av amerikanske militæroperasjoner innen USA.
Det var Obama-administrasjonen som i 2013 gjennomførte den militære beleiringen av befolkningen i Boston, med anvendelsen av Marathon-bombingen i Boston som påskudd. Som WSWS skrev [engelsk tekst] dengang hadde, med militær-politiets hus-til-hus gjennomsøkninger, i strid med grunnleggende konstitusjonelle rettigheter,
... den amerikanske styringsklassen «krysset en historisk, juridisk og politisk Rubicon. Terningen er kastet, og sola går ned for de demokratiske styreformene som har eksistert i USA de to siste århundrene».
Det historien vil huske som mest vesentlig fra hendelsene i Boston, vil ikke være bombingen i nærheten av maratonløpets mållinje, eller gjerningsmennene eller deres motiver. Det som i stedet vil bli husket vil være den uforlignelige militære nedstengningen, i sin helhet, av en amerikansk storby, med militærkjøretøyer i gatene og tungt bevæpnede soldater som gikk fra hus til hus – stampende gjennom stuer, soverom og kjøkken, der de stirret ned langs løpene på deres angrepsgeværer på livredde, barføtte familier i pyjamas.
Det demokratiske partiets respons på Trumps gjentatte forsøk på kupp er hyklersk og uærlig. I Oregon forsøkte de lokale og de delstatlige Demokratene å avvise Trumps handlinger som «politisk teater». Guvernør Kate Brown sa: «Trump leter etter en konfrontasjon i Oregon, i håp om å få vunnet politiske poeng i Ohio eller Iowa.» Kongressens House Speaker Nancy Pelosi meldte en uttalelse der hun fordømte «president Trumps politiske spillfekteri».
Samtidig sa Pelosi seg enig om i neste uke å ta opp det nye DHS-budsjettet, deriblant fullfinansieringen av CBP, ICE og andre agenturer med deres paramilitære enheter som er involverte i angrep både mot immigranter og det amerikanske folket som helhet.
Ingen Demokrat har oppfordret til Trumps impeachment [riksrettstiltale] over planene om å invadere de Demokrat-kontrollerte byene.
Trumps handlinger kommer mindre enn to måneder etter at han gikk på det nasjonale fjernsynet for å erklære at han hadde til hensikt å påkalle Oppstandsloven fra 1807 og utplassere militærstyrker for å få undertrykt masseprotestene som brøt ut etter politimordet av George Floyd.
Demokratene sa fra seg enhver motstand mot Trumps kuppforsøk, til militæret og pensjonerte generaler, som på sin side motsatte seg handlingen av frykt for at det kunne slå tilbake fordi saken ikke hadde vært politisk forberedt. De anså et slikt vesentlig skritt som enda ikke nødvendig. Trump trakk seg midlertidig tilbake og påkalte ikke Oppstandsloven.
Som Socialist Equality Party (SEP) advarte den 8. juni: «Farene er veldig reelle. Konspiratorene i Det hvite hus har ikke opphørt med deres planlegging. Militæret avventer sin tid og vurderer alternativene. Politiet forblir bevæpnet til tennene.»
Disse advarslene blir nå bekreftet. Det kommende valget vil bli avholdt under eksplosive betingelser av sosiale uroligheter og politisk krise. Trump har allerede erklært at han kanskje ikke vil godta valgresultatet skulle han bli beseiret. Demokratene stoler på at militæret skal gripe inn for å tvinge ham ut. Alle fraksjoner av styringsklassen forbereder seg på borgerkrig mot arbeiderklassen.
Det er arbeiderklassens sosiale makt som må mobiliseres mot Trumps angrep på demokratiske rettigheter og hans pådriv for å få etablert et presidentdiktatur.
Forfatteren anbefaler også:
Oppfordring til arbeiderklassen! Stopp Trumps coup d’état
[5. juni 2020]
Palasskupp eller klassekamp: Den politiske krisen i Washington og arbeiderklassens strategi
[13. juni 2017]