En tyrkisk marineekspedisjon som denne uka eskorterte et oljeboringfartøy i Egeerhavet utenfor den greske øya Kastellórizo eskalerte nesten til krig mellom de NATO-allierte Tyrkia og Hellas.
Dette skjedde midt under tiltakende splittelser innen imperialistalliansen over borgerkrigen i Libya som ble utløst av NATO-krigen som i 2011 styrtet oberst Muammar Gaddafis regime. Bare uker etter at tyrkiske etterretningsoffiserer ble såret i bombingen [engelsk tekst] av Libyas flyplass i Watiya den femte juli, stemte Egypt, med støtte fra Frankrike, for å godkjenne utplasseringer av militære tropper inn i Libya mot tyrkisk støttede styrker. Det blir stadig tydeligere at konflikter utløst av flere tiår med imperialistkrig i Midtøsten og ved det østlige Middelhavet nå truer med å sprenge NATO-alliansen.
Tyrkia kunngjorde på onsdag at forskningsfartøyet Oruç Reis skulle gjennomføre en oljeletingsekspedisjon med en marineeskorte. Mens tyrkiske F-16-jagerfly ble avskåret av greske kampfly i gresk luftrom nær Kastellórizo, var ei gruppe på 18 tyrkiske krigsskip beredt for å eskortere fartøyet inn i farvann som Hellas gjør krav på som del av landets eksklusive økonomiske sone (EEZ). Analytikeren Vassilis Nedos fortalte den greske konservative dagsavisa Kathimerini at greske styrker også hadde oppdaget at tyrkiske droner og spesialstyrkeenheter opererte i området.
Etter at 12 tyrkiske krigsskip la ut på tokt med Oruç Reis responderte den greske regjeringen ved å sette hele landets væpnede styrker i full beredskap, hjemkallingen av den greske forsvarsstabens general Konstantinos Floros fra Kypros, og forberedelser for å sende en gresk flotilje mot de tyrkiske fartøyene.
Greske marineoffiserer kom med truende uttalelser til pressen. «Vi er beredt til å utplassere enda flere krigsskip i det større området, så snart vi får de riktige instruksjonene,» sa én til dagsavisa Pentapostagma. «Flåte-teamenes moral er høy. Tiden er inne.» Han la til at Athen var beredt på å krysse «den røde linja», over Kastellórizo.
Det tyrkiske utenriksdepartementets talsperson Hami Aksoy reagerte med blankt å avvise alle innvendinger mot den tyrkiske operasjonen. Han sa: «Hellas reiste innvendinger mot den nåværende leteaktiviteten og hevder at leteområdet ligger innenfor deres egen kontinentalsokkel. Hellas baserer denne påstanden på tilstedeværelsen av avsidesliggende øyer langt fra deres eget fastland, og helt spesielt Kastellórizo. Dette maksimalistiske kravet om kontinentalsokkel fra Hellas’ side er i strid med folkeretten, rettspraksisen og domsstolbeslutninger. ... Derfor avviser vi disse uberettigede påstandene fra Hellas.»
På dét tidspunktet grep Berlin inn for å stanse en fullskala militæreskalering i regionen. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel hadde allerede dagen før ringt den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan, samtidig som den tyske utenriksministeren Heiko Maas var på besøk i Athen. Merkel ringte deretter igjen Erdoğan og også til den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis, for å få avverget et væpnet sammenstøt mellom den tyrkiske og den greske marinen.
De første rapportene om samtalene dukket opp i den tyske avisa Bild. «Det utviklet seg en situasjon som til ethvert tidspunkt kunne ha ført til opptrapping mellom de to NATO-landene,» skrev avisa. «Da grep Merkel inn.» Bild la til at den tyrkiske flåten endret kurs etter at Erdoğan mottok telefonsamtalen fra Merkel.
Den tyske regjeringens talskvinne Ulrike Demmer bekreftet senere Bilds beretning. Hun sa at Merkel og Erdoğan diskuterte «forskjellige spørsmål, spesielt situasjonen i Libya og Egeerhavet og det østlige Middelhavet, samt forskjellige bilaterale saksanliggender». På spørsmål om tyrkisk leteboring var et anliggende, sa Demmer: «Jeg kan bekrefte at problemet var det østlige Middelhavet. Vår stilling til prinsippet om boring, om maritime grenser og utnyttelsen av naturressurser i det østlige Middelhavet, er velkjent.»
Spenningene er imidlertid fortsatt høye, og det greske militæret er fortsatt i beredskap og overvåker tyrkiske krigsskip i området, etter at de tyrkiske marinefartøyene dreide vekk fra eskorteringen av Oruç Reis.
Det var panikk i Hellas på torsdag da mange mennesker mottok en tekstmelding, som angivelig skulle være fra det greske forsvarsdepartementet, som beordret dem til å «mobilisere» som respons på en «militær hendelse». Politiet sendte til slutt ut sin egen massetekstmelding der de ba folk om å se bort fra teksten. Hellas’ direktorat for påtaleforfølgning av cyberkriminalitet fikk i oppgave å etterforske hvem som sendte ut teksten.
Motstridende posisjoner fremkom fra NATOs imperialisthovedsteder om den gresk-tyrkiske konflikten. Mens den franske presidenten Emmanuel Macron sendte ut en uttalelse der han erklærte sin solidaritet med Hellas og oppfordret til sanksjoner mot Tyrkia, ba det amerikanske utenriksdepartementet tyrkiske myndigheter om å «stanse alle planer for operasjoner, og unngå å ta skritt som tilspisser spenningene i regionen». Det som imidlertid overrasket Athen var at den amerikanske oppfordringen kalte farvannet utenfor Kastellórizo «omstridt».
Den amerikanske senatoren Robert Menendez kritiserte uttalelsen fra utenriksdepartementet, der han deltok på et arrangement på Det amerikansk-greske intitutt, og han angrep tyrkiske krav på den delte Middelhavsøya Kypros. Han sa: «La oss være krystallklare – det eneste landet som ‘bestrider’ disse farvannene er Tyrkia. Disse farvannene tilhører Hellas, og utenriksdepartementet må utvetydig og offentlig anerkjenne at Tyrkia alene er ansvarlig for spenningene over dem.»
Dette føyer seg ytterligere til spenningene i det østlige Middelhavet, som har blitt grundig destabilisert av Libya-krigen i 2011. Splittelsene har vokst innen NATO over hvilken av de libyske militsene å støtte i Libyas ti-år-lange borgerkrig, samtidig som fiaskoen i den USA-ledede proxy-krigen for regimeskifte i Syria dramatisk forsterket den geopolitiske rivaliseringen mellom de vesentlige verdensmaktene.
Etter at Washington truet med å gå til krig mot Syria, men i 2013 i siste instans trakk seg fra det, dreide ei rekke stormakter over til en mer aktiv eller aggressiv utenrikspolitikk. Tyskland begynte re-militariseringen av landets utenrikspolitikk, Kina lanserte sitt Belt og Veg Initiativ (BRI) [Belt and Road Initiative] for å bygge infrastruktur på tvers av hele regionen, og Russland og Iran var rede til å gripe direkte inn for å støtte det syriske regimet mot USA-støttede militser.
Av betydning var at da USAs utenriksminister Mike Pompeo besøkte Hellas i fjor for å åpne nye militærbaser, refererte han til Kina og Russland som hovedmål for dette initiativet.
Oppdagelsen av enorme naturgassreserver under det østlige Middelhavet har bare forsterket disse konfliktene, som i tiltakende grad truer med å eskalere ut av de involverte maktenes kontroll. Med Frankrikes energiselskap Total og Italias ENI fastlåste i en bitter rivalisering over energiressurser på tvers av hele regionen, blir blodige militærkonflikter sammenflettet med inter-imperialist-rivaliseringer innen NATO.
Det egyptiske parlamentet stemte på mandag enstemmig for å godkjenne «utplasseringen av personell fra de egyptiske væpnede styrker for kampoppdrag utenfor Egypts grenser, for å forsvare egyptisk nasjonalsikkerhet ... mot kriminelle bevæpnede militser og utenlandske terroristelementer». Parlamentresolusjonen sa at utplasseringen skulle skje på en «vestlig front», som i vesentlig grad ble tatt som en henvisning til Egypts naboland mot vest, Libya.
Dette kan føre til et direkte sammenstøt mellom hærene til de to landene Tyrkia og Egypt. Mens Kairo og Paris har støttet krigsherren Khalifa Haftars styrker i Libya, har Erdoğan-regjeringen støttet av Italia bevæpnet den rivaliserende GNA-regjeringen i Tripoli [Government of National Accord]. Kairo har beskyldt Tyrkia for å ha befordret islamistkrigere fra Syria for å støtte GNA i Libya, og franske og tyrkiske marinefartøyer skjøt nesten på hverandre da Paris forsøkte å få gjennsøkt tyrkiske handelsskip på vei mot Libya. Kairo har også kjøpt russiske antiskip-missiler som kan ramme tyrkiske krigsskip i området.
Det faktum at greske og tyrkiske krigsskip kom nært til direkte sammenstøt i Egeerhavet denne uka er en advarsel. Et århundre etter utbruddet av første verdenskrig truer nasjon-stat-systemets anarki igjen med å skyve hele regionen – i mangel av en inngripen fra en uavhengig antikrigsbevegelse av arbeiderklassen – mot utbrudd av store regionale eller til-og-med globale konflikter.
Forfatteren anbefaler også:
Erdoğan’s omdanning av Hagia Sofia til en moské og faren for krig
[17. juli 2020]
Bombing of Turkey’s Watiya base escalates Franco-Italian proxy war in Libya
[8. juli 2020]
Libyan civil war intensifies amid growing international negotiations
[12. juni 2020]
Pompeo undertegner amerikansk-gresk militærallianse og truer Iran, Russland, Kina
[8. oktober 2019]
Frankrike kaller hjem sin ambassadør til Italia
[9. februar 2019]