Arkitekten for Sveriges koronavirus-retningslinjer forfektet åpne skoler for raskere å oppnå «flokkimmunitet»

E-postmeldinger som Sveriges sjefepidemiolog Anders Tegnell sendte i mars bekrefter at landets myndigheter bevisst fulgte en morderisk politikk for «flokkimmunitet» helt fra begynnelsen av pandemien, og at de valgte å holde skolene åpne spesifikt for å fremskynde spredningen av koronaviruset. Meldingene, besørget av en frilansjournalists anmodning om informasjonsfrihet, er ikke bare en fordømmende tiltale for den kriminelle responsen på Covid-19 fra svenske myndigheters side, men av styringselitene over hele Europa og i Nord-Amerika, som nå omfavner nettopp samme tilnærmingen.

Publiseringen av Tegnells e-postmeldinger er spesielt betimelig nå, gitt at motstanden bygges blant hundretusener av lærere, elever og foreldre i USA og Europa, mot den morderiske gjenåpningen av skoler. Politikere har berettiget denne kursen med løgner om at barn er mindre utsatt for infeksjoner og har mindre sannsynlighet for å spre viruset til andre. Det Tegnells korrespondanse avslører er at helsemyndighetene tidlig visste at skolene ville fungere som sentre for superspredning. I stedet for å prøve å forhindre en så katastrofal utvikling feiret faktisk Tegnell det som en måte å sikre at koronaviruset fikk spredt seg så raskt som mulig.

Svenske myndigheter avviste påleggingen av en nedstenging da viruset først ble påvist i mars, og lot all næringsvirksomhet forbli åpen og holdt alle grunnskoleelever i klasserommene gjennom hele pandemien. Resultatet var en katastrofalt høy dødsrate, som var blant de høyeste i verden per innbygger. Med litt over 10 millioner innbyggere har Sverige hittil registrert over 5 800 dødsfall og mer enn 85 400 tilfeller. Til sammenligning har nabolandet Finland, som gjennomførte en skjerpet nedstenging, til dags dato bare registrert 334 dødsfall. Selv med det faktum i betraktning at Sverige har anslagsvis det dobbelte av Finlands befolkning har landet fortsatt registrert en dødsrate mer enn ni ganger høyere enn Finland.

I den kanskje mest eksplosive e-posten skrevet til hans finske kollega Mika Salminen den 13. mars, prøver Tegnell å overtale Sveriges naboland til å ta i bruk hans politikk for skoler. «Ett poeng kan tale for å holde skolene åpne, det å raskere kunne oppnå immunitet,» skrev Tegnell til Salminen den 14. mars. Etter at Salminen repliserte med å hevde at finske myndigheter avviste denne ideen fordi barn ville spre viruset, svarte Tegnell: «Sant, men sannsynligvis mest til hverandre på grunn av den ekstremt aldersstratifiserte kontaktstrukturen vi har.»

På sine daglige presseorienteringer benektet Tegnell alltid at hans politiske mål var å nå «flokkimmunitet» ved å la viruset spre seg ukontrollert. De lekkede e-postene bekrefter at dette var en løgn, som hadde som formål å forhindre det offentlige tilbakeslaget som den åpne erklæringen av en slik umenneskelig politikk ville ha utløst.

Støtte for «flokkimmunitet» var ikke bare den posisjonen som ble forfulgt av Tegnell, men av viktige deler av det offentlige helsepolitiske establishment han hadde kontakt med. Tegnell konsulterte tett om Sveriges koronavirusrespons med sin forgjenger Johan Giesecke, som fungerte som statsepidemiolog fra 1995 til 2005. Giesecke skrev i en e-post til et svensk forsikringsselskap i mars: «Jeg tror viruset kommer til å feie som en storm over Sverige, og grunnleggende sett vil smitte alle på en til to måneder. Jeg tror at tusenvis i Sverige allerede er smittet ... det vil komme til en slutt når så mange har blitt smittet og derfor har blitt immune at viruset ikke har andre steder å gå (såkalt flokkimmunitet?).»

I en påfølgende e-post til Tegnell klaget Giesecke over at videregående skoler og universiteter hadde blitt nedstengt. «Jeg tror vi burde lempe på nedstengingene av videregående skoler og universiteter etter påske. De spiller ingen epidemiologisk rolle, og det ville være et signal om endring til det bedre,» skrev han. Denne politikken ble til slutt implementert i juni.

Tegnells beslutning om å la skolene forbli åpne var ledsaget av en katastrofal tilnærming til testing. Svenske myndigheter nektet innledningsvis å teste alle asymptomatiske personer, og unnlot å teste et stort antall kritiske frontlinjearbeidere, spesielt innen eldreomsorgen. Dette gjorde det tilnærmet umulig å spore utbrudd av koronavirus raskt nok ved disse anleggene, som ble dødsmarker der lavtlønnde, prekært sysselsatte arbeidere var tvunget til å jobbe på flere steder for å få endene til å møtes, og førte viruset med seg.

For å sikre at helsevesenet ikke kollapset fullstendig under påtrykket av Covid-19 pasienter sørget myndigheter i Stockholm for at pleieomsorg effektivt sett ble nektet for personer over 80 år. Rapporter florerer om eldre innbyggere som ble overlatt til å dø i omsorgsboliger uten å bli tilbudt en overføring til sykehus. (Se: Mislykket bremsing av Covid-19-spredning har ført til massedød på svenske pleiehjem)

Dersom regjeringer av alle politiske avskygninger over hele Europa og Nord-Amerika får det som de vil, vil disse forferdelige forholdene bli gjentatt i langt større skala i løpet av ukene og månedene foran oss.

Det kan ikke være noen tvil om at lignende skremmende diskusjoner som de Tegnell var involvert i, som foranlediget politiske beslutninger som dømte tusenvis av mennesker til en tidlig grav, har funnet sted innen styringsklassene i så godt som alle land. Fra den britiske statsministeren Boris Johnsons tilfeldige og lettsindige erklæring i mars om at det ville være best bare «å ta det på haka, ta det hele på en gang og la sykdommen, for å si det sånn, forflytte seg gjennom befolkningen,» til den tyske kansleren Angela Merkels nøkterne påstand i mars om at 60 til 70 prosent av befolkningen uunngåelig ville bli smittet, og president Trumps oppgivelse av enhver innsats for å begrense pandemien i USAs, har europeiske og nordamerikanske styringseliter alle omfavnet «flokkimmunitet»-strategien som først ble ført av Tegnell i Sverige.

Regjeringer i Europa og USA iverksatte bare motvillig nedstengingstiltak i slutten av mars, hovedsakelig på grunn av et voksende press fra befolkningen. Dette kom tydeligst til uttrykt ved spontane arbeidsnedleggelser ved bilproduksjonsanlegg i Nord-Amerika, og streiker av bil- og produksjonsarbeidere i Europa. Seriøse vitenskapelige studier har vist at disse nedstengingene, etter at de ble påtvunget styringseliten av arbeiderklassens opposisjon, reddet millioner av liv. En studie fra Imperial College London har anslått at 3,1 millioner liv ble reddet i 11 europeiske land.

Så snart myndighetene hadde plyndret statskassene for å få overført billioner av dollar og euro til de store selskapenes og bankenes hvelv, for å sikre at de kunne fortsette å akkumulere store mengder rikdom, ble det innført en katastrofal politikk med for tidlig gjenåpning av økonomien. Som resultat spres pandemien for tiden i rekordtempo globalt, med antall dødsfall som nærmer seg 800 000.

I løpet av de tre ukene siden skolene begynte å åpne i USA, siden uka som sluttet 27. juli, har minst 2 500 lærere, elever og andre utdanningsarbeidere blitt smittet av viruset. Det er registrert utbrudd på skoler over hele landet, og bare seks delstater er fortsatt uten registrerte utbrudd.

I Tyskland viser statlige myndigheter fullstendig forakt for lærernes og elevenes liv der de viderefører full gjenåpning av skoler selv om nye infeksjoner nå når sine høyeste nivåer siden april. Over 50 infeksjoner er rapportert fra skoler i kun én delstat, Hamburg, i løpet av de to ukene siden skolene gjenåpnet. I det tilgrensende Bundesland Schleswig-Holstein avviste delstatsregjeringen nesten alle de 2 000 lærerne som på grunnlag av eksisterende medisinske tilstander søkte tillatelse til å få jobbe hjemmefra. Alle delstatsregjeringer har forlatt enhver innsats for å gjennomføre sosial distansering.

Ingen land prøver engang å besørge tilstrekkelig testing og kontaktsporing for lærere og elever, selv om enhver objektiv undersøkelse av de farlige forholdene de til daglig møter i nedslitte skolebygninger, må konkludere med at de alle har en økt risiko for å bli smittet.

Samtidig som det ikke er noen mangel på kaos og inkompetanse som utvises av regjeringer i hvert land med deres morderiske tilbake-til-skolen pådriv, blir det bevisst fulgt en klar politikk, dvs. «flokkimmunitet» ved infeksjon. I likhet med Tegnell og hans kolleger regner regjeringer i praktisk talt alle land med at det å la viruset rase som en «storm» gjennom befolkningen er den mest effektive måten å beskytte interessene til big business og finanseliten. Det å returnere barn til skolen blir ansett som essensielt for at foreldre kan tvinges tilbake til arbeid for å produsere profitter for aksjonærer og de superrike. Og dersom lærere, elever og foreldre dør av viruset, spesielt de som har eksisterende underliggende helsebetingelser, ser styringseliten dette som et positivt gode fordi det vil gjøre det lettere å få redusert utleggene til helsetjenester.

En ny fase i Covid-19-katastrofen kan bare forhindres gjennom den bevisste politiske intervensjonen fra arbeiderklassen for å få stoppet den uforsvarlige gjenåpningen av skolene. Dette krever fremfor alt byggingen av uavhengige grunnplan-aksjonskomitéer på alle skoler, universiteter og i alle nabolag, for å forberede for en generalstreik for å få stoppet gjenåpningen av skoler og kreve en enorm økning i bevilgningene til offentlig utdanning, for å sikre at barn og unge får en anstendig utdanning under pandemien. En kritisk del av denne kampen må være å stille til ansvar alle myndighetspersoner som Tegnell, som har utnyttet sine medisinske legitimiteter og posisjoner innenfor det kapitalistiske statsapparatet til å føre en morderisk politikk som truer livene til millioner av arbeidende mennesker internasjonalt.

Forfatteren nbefaler også:

Swedish health officials admit “herd immunity” policy led to “too many” deaths

[5. juni 2020]

Loading