Under opptakten til mandagens gjenopptakelse av utleveringshøringen for Julian Assange, viderefører NUJ, Storbritannias Nasjonale journalistforbund [National Union of Journalists] sin antidemokratiske bestrebelse for å kneble journalisten Craig Murray.

I seks måneder har forbundsdireksjonen [NUJ Executive] nektet Murrays søknad om medlemskap i journalistfagforbundet. Konsekvensen har vært at Murrey har blitt nektet presseakkreditering for å dekke Julian Assanges utleveringshøring til USA, som gjenopptas på mandag og skal pågå i opptil fire uker.

Murray, en tidligere britisk ambassadør-blitt-varsler, har fått millioner av lesere for sin halsstarrige rapportering og avsløring av den amerikansk-britiske skueprosessen mot Assange. Basert på førstehåndsinnsikt og innsidekunnskap om den britiske statens kriminelle operasjoner, og på hans nære vennskap med Assange, ble Murrays rettsrapporter den uoffisielle historikken over den juridiske travestien som har utspilt seg.

I oktober 2019 gikk Murrays beretning [hans blogg] om Assanges høring om saksprosessen ved domstolen Westminster Magistrates Court, inkludert hans opprivende beskrivelse av WikiLeaks-grunnleggerens svekkede helse, viralt og brøt medias mur av taushet og galvaniserte en offentlig opposisjon. Den førte til et brev fra mer enn 70 leger som krevde Assanges umiddelbare overføring fra fengselet Belmarsh Prison til et skikkelig utstyrt universitetssykehus for behandling av konsekvensene av langvarig psykologisk tortur.

Til tross for – eller rettere sagt på grunn av – denne journalistiske historikken, ble Murray ekskludert fra pressegalleriet under åpningsuka for Assanges fulle utleveringshøring i februar. 61-åringen ble tvunget til hver morgen å stå i kø i regnet, for å få sikret seg en plass på det offentlige galleriet.

Seks måneder senere har den britiske staten benyttet seg av koronaviruspandemien for ytterligere å få begrenset pressens tilgang. NUJs regelrette svartelisting av Murray må sees i lys av dette.

De avsluttende ukene av Assanges høring skal holdes ved Londons sentrale straffedomstol Central Criminal Court, med bare ei håndfull plasser tilgjengelige for medlemmer av offentligheten, angivelig for opprettholdelse av sosial distansering. Tilgangen for akkrediterte journalister, personlig eller via videolink, blir bestemt av justisdepartementet (MoJ), der staten gransker og bekrefter alle søkere. WSWS-journalister har ikke mottatt noe svar fra MoJ om hvorvidt nettstedets egne journalister vil få tilgang, til tross for gjentatte anmodninger om bekreftelse.

Murray søkte den 5. mars om NUJ-medlemskap. Via doneringer til sin blogg tjener han mer enn 50 prosent av sine inntekter fra journalistikken og er berettiget fagforeningsmedlemskap i henhold til NUJ-reglene. Han var tidligere frilansmedlem, med god anseelse.

To måneder gikk uten av Murrey mottok noe svar på sin søknad. Etter telefonhenvendelser besvarte Seamus Dooley, NUJs assisterende generalsekretær, Murray den 26. mai og informerte ham om at fagforbundet hadde mottatt «skriftlige innvendinger» mot hans søknad om medlemskap. Dooley hevdet at disse innvendingen ble behandlet i samsvar med «NUJs regelbok» og at han ville ta kontakt (på et uspesifisert tidspunkt) for å «skissere prosedyren og tidsrommet involvert i vurderingen av disse innvendingene».

Som Murray påpekte i et svar til Dooley dagen etter, hadde NUJ gått på tvers av organisasjonens egen regelbok. NUJ-funksjonærer hadde ikke oversendt søknaden til forbundets nærmeste lokalavdeling for diskusjon og avstemming, til tross for at fagforeningsavdelingen hadde søkt etter den «i noen uker». Murray spurte Dooley: «Er det noen presedens for at innvendinger blir mottatt, og prosessen stanses før lokalavdelingen engang blir opplyst om søknaden?»

Dessuten, hvordan kunne NUJ ha mottatt «skriftlige innvendinger» mot Murrays søknad da søknadsskjemaet ikke hadde forlatt fagforbundets hovedkontor? Murray spurte poengtert: «For hvor mange personer, og akkurat for hvem, ble søknaden vist ...?»

Dooley nektet for noe brudd på personvernet og databeskyttelsesloven [Data Protection Act] og hevdet at Murrays søknad «ikke hadde blitt delt med noen utenfor den relevante staben». Den 2. juni hevdet han at han ville bekrefte statusen for innsigelser mot Murray senere den uka, og informerte ham: «Du vil innvilges en ankerett i tilfelle du er uenig i resultatet» (utheving tillagt). Med andre ord, NUJs nasjonaldireksjon ville presidere over en hemmelig etterforskning, skjule for Murray karakteren av innsigelsene mot ham, og benekte Murray hans rett til et forsvar.

«Fagforbundet har hatt innvendingen i én måned eller mer nå,» skrev Murray to uker senere. «Det virker ganske i strid med naturlig rettferdighet, og med den åpenheten NUJ burde stå for, at jeg fortsatt er offer for en-eller-annen beskyldning som er hemmelig.»

Flere uker senere ble Murray fortalt av NUJ at hans innsigere mente han ikke er en «fit and proper person» [rettbeskaffen person] for å bli medlem av fagforeningen. Den 16. juli kommenterte Murray: «Siden jeg fører et ganske plettfritt privatliv, kan dette bare relatere seg til mine skriverier. Jeg finner dette ekstremt illevarslende. Det er så visst sant at jeg skriver ting som NUJ-medlemmer i hovedstrømsmediene ikke gjør. Det er så absolutt sant at jeg tiltrekker meg massiv kritikk på sosialmedier fra en del av hovedstrømsjournalistene for mine skriverier – for eksempel om Skripal-saken [hans blogg].»

Han fortsatte: «Fagforbundet skal være en fagorganisasjon for journalister, ikke for maktens stenografer. Jeg finner at NUJs blanke avvisning av å fortelle meg hva det påstås jeg har gjort galt, å være spesielt skremmende. Jeg finner hele prosessen med behandlingen av min søknad, og spørsmålet om hvordan disse innvendingene oppstod før søknaden ble sendt ut for kommentar, veldig mistenkelig.»

NUJs handlinger er et angrep på pressefriheten og offentlighetens rett til tilgang til informasjon uavhengig av statskontrollerte kanaler og foretaksmediene. Fagforbundets interne «etterforskning», som har vært blottet for åpenhet og har fratatt Murray hans rettigheter til behørig prosess, gjenspeiler den lovløse statsheksejakta på Assange.

NUJs fiendtlighet mot Murray kommer ikke som noen overraskelse for Socialist Equality Party. Fagforbundet har lenge motarbeidet enhver genuin kampanje for Assanges frihet. På fagforbundets arrangement i anledning World Press Freedom Day i mai 2019 nektet organisasjonen å uttale seg til forsvar for den fengslede WikiLeaks-grunnleggeren. Da NUJ ble utfordret reagerte NUJs generalsekretær Michelle Stanistreet med utilslørt fiendtlighet, og erklærte: «Det å fokusere på Assange ville være støtende for minnet om de som er drept over hele verden.»

Da publikummere utfordret NUJ-funksjonæren Tim Dawson hevdet han at fagforbundet var «en medlemsledet organisasjon», og lastet patetisk ansvaret for hans passivitet over på fagforeningsmedlemskapet. Jeremy Corbyns egen forhåndsinnspilte melding til begivenheten nevnte ikke med et ord Assanges brutale pågripelse og utsleping fra den ekvadorianske ambassaden bare noen uker tidligere.

Det var først i november 2019 at NUJs nasjonaldireksjon endelig vedtok en resolusjon mot utlevering av Assange til USA og hans rettsforfølgelse i henhold til spionasjeloven, for å ha avslørt krigsforbrytelser. Fagforbundets resolusjon ble imidlertid aldri oppfattet som grunnlaget for en genuin mobilisering til forsvar for den fengslede journalisten.

I februar 2020 ble Dawson invitert som offisiell taler til WikiLeaks’ offentlige møte Don't Extradite Assange i London. Møtet signaliserte tiltak for offentlig å rehabilitere NUJ og Labours «venstre», og presenterte deres symbolske uttalelser som bevis for en massekampanje. Dawson refererte de reaksjonære funderingen fra Daily Express-redaktøren Gary Jones om at Assange ikke var en «journalist», som Dawson sa gjenspeiler «en ganske gjengs uro blant andre medlemmer av mitt yrke», før hun fortalte publikummet at det var «irrelevant» hvorvidt Assange var en journalist!

Ifølge fagforbundets nettside representerer Dawson frilansere i fagorganisasjonens nasjonaldireksjon [NUJ National Executive] og er derfor ansvarlig for NUJs behandling av Murray. Denne reporteren kan ikke finne noen dokumentasjon for at Dawson har opponert mot NUJs foruroligende bakromsoperasjon.

Murrays beskrivelse av NUJ som «maktens stenografer» er betimelig. Det er en beskrivelse som gjelder for totaliteten av hovedstrømsmediene, der journalistene, i en eller annen grad, er «innlemmet» i den imperialistiske utenriks- og innenrikspolitikken, eller de vet instinktivt hvilke linjer som ikke må krysses.

Kampanjen Don't Extradite Assange har ikke meldt noen uttalelse til fordømmelse av NUJs angrep på Murray. Hele deres forsvarskampanje er orientert mot kapitaliststaten – dens partier, politikere, medier, fagforeninger og frivillige veldedighetsorganisasjoner. NUJs historikk angående Murray bekrefter nødvendigheten av en politisk uavhengig bevegelse av arbeiderklassen for å få sikret Assanges frihet.

Socialist Equality Party (UK) krever at NUJ avslutter sine antidemokratiske bestrebelser for å kneble Craig Murray. Vi oppfordrer leserne av World Socialist Web Site til å sende protestbrev til NUJs generalsekretær Michelle Stanistreet: generalsecretary@nuj.org.uk