Konfrontasjonene mellom pro-EU og pro-NATO-opposisjonen og regimet til Alexander Lukasjenko i Hviterussland har gått inn i en ny fase, med opposisjonen som erklært en generalstreik på mandag. På søndag krevde igjen mer enn 100 000 demonstranter at Lukasjenko måtte trekke seg, som selv hevder å ha vunnet 9. august-presidentvalget. Demonstrantene ble møtt av opprørspoliti som kastet stun-granater inn i folkemengdene og minst 500 personer ble arrestert.
Samme kvelden ignorerte Lukasjenko et «ultimatum» om å forlate embetet utstedt av opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaya, som også hevder å ha vunnet presidentvalget og siden august har levd i eksil i Litauen. Opposisjonen hevder at titusenvis av arbeidere og studenter fulgte deres oppfordringer om en generalstreik på mandag. Det ser imidlertid ut til at arbeidsnedleggelser og demonstrasjoner hovedsaklig var sentrert blant høyskolestudenter og videregåendeskoleelever.
I hovedstaden Minsk samlet en stor mengde høyskolestudenter seg foran Det hviterussiske statsuniversitetet (BGU), jaget vekk sikkerhetsstyrker og sperret gater i bysentrum. Kommunikasjonsarbeidere, så vel som helsetjenestearbeidere fra seks forskjellige sykehus i byen, hadde angivelig sluttet seg til protesten. På sosialmedier sirkulerte bilder som viser elevers protester og undervisningsboikott på videregåendeskoler på tvers av landet. Mange kaffebarer, restauranter og biblioteker skal angivelig også ha blitt stengt. I Minsk og andre byer meldte pensjonister seg med på store demonstrasjoner mot Lukasjenko.
Telegram-kanalen NEXTA hevdet at mange jernbanearbeidere også ble med på streiken, som på mandag skal ha ført til store togforsinkelser. NEXTA, som har blitt den viktigste opposisjonskanalen, drives av en ung hviterussisk blogger fra en stiftelse i Warszawa, som er finansiert av den høyreekstreme polske PiS-regjeringen – Lov og Justis Partiet.
NEXTA rapporterte også at i Grodno Azot, et fabrikkanlegg for kunstgjødselproduksjon vest i landet, demonstrerte 200 arbeidere på mandag morgen for å vise deres støtte for streiken. Minst 50 av dem ble arrestert. På tirsdag oppfordret opposisjonen til en «økonomisk boikott» av regimet, blant annet gjennom en boikott av selskaper som drives av individer rundt Lukasjenko, med en generell reduksjon av innkjøp, og en betalingsnekting for grunntjenester i to måneder.
Streikebølga i Hviterussland i august og begynnelsen av september førte landets økonomi til «randen av sammenbrudd», ifølge en analyse publisert i den tyske næringslivsavisa Handelsblatt, og skal ha kostet landet milliarder av dollar. Hviterusslands BNP var knapt $ 60 milliarder i 2019. Ifølge medierapporter skal streikekomitéene som ble dannet siden ha blitt oppløst, eller de har kollapset.
Så langt ser det ikke ut til at streikene har antatt en så stor dimensjon som i august. Lukasjenko-regimet frykter imidlertid tydelig spredningen av streiker i arbeiderklassen og bevegelsen blant ungdommen, og forbereder seg på et voldsomt angrep mot protestene. Lukasjenko advarte i sin tale til sine statsråder på tirsdag for en «radikalisering» som er på gang, og uttalte at regjeringen er konfrontert med en «terroristkrig» fra «kriminelle organiserte gjenger».
Han insisterte på at demonstrantene hadde «krysset ei rød linje» og instruerte sitt kabinett: «Ikke prøv å overbevise noen – ikke arbeiderne, ikke studentene, ikke lærerne, ikke legene, ikke offenlig ansatte arbeidere. ... De som ulovlig ble med på ikke-godkjente protester har tapt deres rett til å være studenter. Send dem inn i hæren eller ut på gatene, men de må fjernes fra høyskolene. Det samme gjelder lærerne, det er bare noen få av dem, men de som oppfører seg på en motbydelig måte på høyskolene [må sparkes]. Jeg gjentar: Ikke prøv å spørre eller overbevise noen, dette er nytteløst. ... Jeg appellerer igjen til foreldrene til barn på skoler og høyskoler: Ta barna deres vekk fra gatene, ellers vil det bli smertelig.»
Den russiske regjeringen har nektet å kommentere situasjonen, og insisterer på at den ikke gir Lukasjenko noe råd om hvordan man skal håndtere protestene og streikene. Det ble imidlertid rapportert at Sergeij Narysjkin, sjefen for russisk utenriksetterretning, den 22. oktober besøkte Lukasjenkos presidentpalass.
Det er åpenbart enorm bekymring for streikene og det faktum at Lukasjenko, etter 11 ukers protester, ikke har vært i stand til å få lagt ned bevegelsen. Kremls talsperson Dmitrij Peskov bemerket på mandag: «Vi følger selvfølgelig med på situasjonen. Det er ekstremt viktig for oss at fabrikkene i Hviterussland opererer på en pålitelig og betimelig måte.»
Nettavisen Gazeta.Ru publiserte en analyse som evaluerte den potensielle konsekvensen av storskala-streiker i Hviterussland for den russiske økonomien. Ca. 45 prosent av all hviterussisk eksport går til Russland. Russland er spesielt avhengig av hviterussisk produksjon av traktorer og deler til den russiske forsvarsindustrien, og landet importerer også en betydelig mengde melkeprodukter fra Hviterussland. Den største frykten i Moskva, sa Gazeta.Ru, er at streik kan påvirke driften av oljeledningen Druzhba, som leverer russisk olje gjennom Hviterussland til Den europeiske union (EU). Russlands økonomi har allerede blitt hardt rammet av Covid-19-pandemien, og landets BNP i år er forventet å krympe med 9 prosent.
Enda mer enn den økonomiske innvirkningen av streikene i Hviterussland frykter imidlertid det russiske oligarkiet at de skal spre seg til arbeidere i Russland. Det sosiale og politisk raseriet over både masseutarmingen av befolkningen og den politiske orienteringen med «flokkimmunitet» relatert koronavirus, er på et høyt nivå i den russiske arbeiderklassen.
Arbeidere i Hviterussland, Russland og over hele regionen står faktisk overfor de samme økonomiske, politiske og sosiale problemene, som resultat av tiår med stalinisme og det stalinistiske byråkratiets restaurering av kapitalisme. En hvilken som helst kamp for sosiale og politiske fremskritt krever imidlertid arbeiderklassens uavhengige inngripen på grunnlag av et sosialistisk og internasjonalt program.
En slik kamp er umulig uten et bevisst politisk brudd med den høyreorienterte opposisjonen til Tikhanovskaya, som er sterkt nasjonalistisk, antikommunistisk og støttet av imperialistmaktene. Til tross for opposisjonens begrensede appeller til den utbredte sosiale og økonomisk misnøyen, er den dypt fiendtlig innstilt mot arbeiderklassen. Den taler for deler av den styrende og øvre middelklassen i Hviterussland, som søker å fremme sine egne sosiale interesser ved å integrere landet nærmere inn i EU og NATO.
Tidligere i oktober møtte Tikhanovskaya den franske presidenten Emmanuel Macron, så vel som den tyske forbundskansleren Angela Merkel og hennes utenriksminister Heiko Maas. Det er liten tvil om at på nåværende tidspunkt blir alle av opposisjonens viktige skritt diskutert med Berlin og Paris. Opposisjonen mottar også finansiering fra, og er i tette diskusjoner med regjeringene i Polen og de baltiske statene, som alle er nasjonalistiske og heftig russofobiske.
Spesielt tysk imperialisme ser på Lukasjenko-regimets krise som en mulighet til å styrke sin egen innflytelse i regionen, og til å undergrave Russlands. Under betingelser av økende interimperialistiske spenninger med USA og et internasjonalt økonomisk sammenbrudd, har Berlin nylig skrudd opp sin intervensjon i den tidligere sovjetblokken betraktelig. I den sammenhengen er Berlins aggressive inngripen i den svært tvilsomme saken om antiPutin-opposisjonisten Alexei Navalnyj og Berlins støtte for Tikhanovskaya-opposisjonen i Hviterussland, av ett og samme stykke.
Tyske selskaper har allerede et betydelig fotfeste i regionen, som har blitt omgjort til en billigarbeidsplattform for tysk imperialisme etter kapitalismens gjenopprettelse i årene 1989 og 1991. Når det gjelder geostrategi og krigsforberedelser mot Russland, er Hviterussland også av enorm betydning. Etter Ukraina, der Berlin og Washington i 2014 støttet et høyreekstremt kupp, er Hviterussland det siste landet ved Russlands vestlige grenser som ikke er direkte innordnet med NATO. Mens Lukasjenko de siste årene har søkt å få balansert mellom NATO og Russland, vil installeringen av et åpent pro-vestlig regime i Minsk bety et stort geo-strategisk slag mot Moskva. Tyskland, så vel som USA, prøver også å redusere Kinas innflytelse, som under Lukasjenko har blitt en av de viktigste investorene i den hviterussiske økonomien.