Indiske bønder truer med å utvide protestene etter at den BJP-ledede sentralregjeringen gjentok at den ikke vil oppheve de tre pro-agribusiness-lovene den hastet gjennom parlamentet i september.

Hundretusenvis av bønder, mange med koner og barn, har for tiden slått leir ved fire av inngangene til hovedstadsregionen – Delhi National Capital Territory. Mange har vært der siden den 27. november, da falankser av sikkerhetsstyrker, på ordre fra statsminister Narendra Modi og hans BJP-regjering [Bharatiya Janata Party], forhindret dem fra å bringe deres agitasjon kalt Delhi Chalo (La oss dra til Delhi), til Indias hovedstad og største by.

På tirsdag deltok millioner over hele India i et Bharat Bandh (hele India stengt) som det ble oppfordret til av bondeorganisasjoner. Ifølge koordineringskomitéen til Kisan Morcha (Småbøndenes marsj) deltok mer enn fem millioner i den fire-timer-lange nedstengingen, der det ble avholdt 20 000 protester i minst 22 av Indias 28 delstater.

I Punjab, hvor bøndenes agitasjon er sentrert, skrubbet all daglig aktivitet ned til stillstans. I Haryana, som ligger mellom Punjab og Delhi, var det protester på tvers av hele delstaten. Markeder ble stengt, og flere veier og motorveier ble okkupert. Arbeidere fra Maruti Suzuki, Hero Motorcycle og andre bilproduksjonsanlegg i industribeltet Gurgaon-Manesar, som ligger i Haryana i utkanten av megabyen Delhi, holdt en demonstrasjon til støtte for bøndene.

Tirsdag kveld ledet Amit Shah, Modis høyre hånd og innenriksminister, en regjeringsdelegasjon i et hastig organisert fire-timer-langt møte med representanter for noen av de dusiner av bondeorganisasjoner som leder protestbevegelsen. Shah gjentok tidligere regjeringstilbud om å gjøre noen mindre endringer i de tre lovene, som vil kaste dørene på vidt gap for at indisk landbruk inntas av innenlandske og transnasjonale storselskaper, ved sløying av systemet med statsdrevne markeder og redusering eller eliminering av restriksjoner på kontraktsdrift og landeierskap. Men Shah avviste blankt bøndenes oppfordring om at de tre lovene måtte oppheves.

Big business, som applauderte landbruk-«reform»-lovene og den tilhørende «reformen» av arbeidslivet som forbyr de fleste streiker og promoterer «arbeidsmarkedsfleksibilitet», forlanger at BJP-regjeringen står på sitt. For det første fordi de ser på «moderniseringen» av indisk landbruk på småbønders bekostning som et sentralt element i konkurransen med Kina om investeringer; og for det andre fordi de frykter at en åpent synlig regjeringsretrett konfrontert med bondeprotestene vil styrke den sosiale opposisjonen.

26. november, den første dagen av Delhi Chalo-agitasjonen, mønstret titalls millioner arbeidere over hele India en én-dags generalstreik i protest mot regjeringens «pro-investor» økonomiske politikk. De krevde også nødbistand for de hundrevis av millioner som har blitt overlatt til å klare seg selv de siste 8 månedene, der India har blitt skaket av Covid-19-pandemien og dens katastrofale økonomiske innvirkninger.

På onsdag morgen ble det BJP-dominerte Unionskabinettet samlet, der det formelt godkjente et 9-punkts «tilbud» til bøndene. Under dette «tilbudet» ville en håndfull av de mest provoserende klausulene i to av de tre lovene elimineres. Disse inkluderer bestemmelser om at private markeder, i motsetning til de statsdrevne mandis, ikke skal beskattes, i tillegg til lovbestemmelser som forhindrer bønder fra å anlegge søksmål for domstolene for anliggender som er regulert av landbruk-«reform»-lovene såfremt regjeringens offisielle representanter eller selskapsrepresentanter har handlet i «god tro».

Regjeringen sier også nå at den er villig til å «gi en skriftlig forsikring om at det eksisterende MSP-systemet (Minimum Support Price; Minste-støtte-pris) skal opprettholdes». Bønder ønsker imidlertid at MSP-systemet blir lovfestet, siden de ikke har tillit til at regjeringen vil respektere hva den har lovet. Som det er har MSP-systemet allerede i vesentlig grad kollapset på grunn av «pro-marked»-politikken som har blitt ført av den sentrale regjeringen og av delstatsregjeringene, både de som er ledet av BJP og regjeringspartiets allierte, og de som ledes av de angivelig «pro-bonde»-opposisjonspartiene.

Bondeorganisasjonene har avvist BJP-regjeringens tilbud, og truer nå med å blokkere motorveiene Jaipur-Delhi og Agra-Delhi, og andre veier inn til Delhi, en etter en, med oppstart senest lørdag den 12. desember. I en presseuttalelse sa den ovennevnte koordineringskomitéen All India Kisan Sangharsh at «Modi-regjeringen er ikke oppriktig, og den er arrogant hva angår å imøtekomme bøndenes krav; alle bønder avviser med rette gamle forslag kledd opp som nye.»

Bondeorganisasjonene har også oppfordret til en landsdekkende gherao, eller sitt-ned-protest, for å blokkere transportveier den 14. desember.

Bøndenes militans har tydelig skaket Modi og hans regjering.

Den fortsetter å søke virkemidler for å avvæpne krisen ved å tilby minimale innrømmelser og utnytte splittelser i bondegruppene, der lederne i vesentlig grad er hentet fra mer privilegerte bønder og har tette bånd til forskjellige fraksjoner av det politiske etablissementet. Og mens BJP langer ut, ofte i ondsinnet kommunalistisk ladet retorikk mot opposisjonspartiene, vet den også at den kan stole på deres bistand for å forhindre at bøndenes agitasjon blir en katalysator for en bredere eksplosjon av sosialt raseri, spesielt fra arbeiderklassen.

I forrige uke holdt Amit Shah private samtaler med Captain Amerinder Singh, delstaten Punjabs Congress Party-sjefminister. Etter samtalenes konkludering oppfordret Congress-lederen både regjeringen og bøndene til å søke et kompromiss, for å sikre at den «nasjonal sikkerhet» ikke settes i fare.

Når det er sagt er det åpenbart tydelig at regjeringen også gjør de politiske og tekniske forberedelsene for voldsomt å få undertrykt bøndenes agitasjon. Forsvarsminister Rajanth Singh har vært iøynefallende tilstedeværende hver gang de øverste BJP-ministrene har møttes for å diskutere regjeringens respons på bondeprotestene.

Man må huske at massiv undertrykking har vært regjeringens første respons. Dagene 26. og 27. november iverksatte sentralregjeringen og BJP-delstatsregjeringene i Haryana, Uttar Pradesh og Madhya Pradesh en massiv sikkerhetsoperasjon for å forhindre at bøndene i det hele tatt kom seg nært Delhi. Til tross for å ha satt inn paramilitære styrker, tåregass og vannkanoner, der de påberopte seg straffeloven § 144 i Haryana, og dermed gjorde alle ansamlinger av mer enn fire personer illegale, og arresterte hundrevis; klarte myndighetene ikke å forhindre titusener av bønder fra å nå grensene til Delhi. Der ble de møtt med et stadig større maktoppbud.

Regjeringen ga en smakebit av hva den forbereder under tirsdagens Bharat bandh. Seksjon 144 ble pålagt på tvers av hele Delhi og hele delstaten Gujarat. Politiet i Delhi, som er under direkte kontroll av innenriksminister Amit Shah, satte Arvind Kejriwal, regionen Delhis sjefminister og partileder for partiet Aam Aadmi Party (AAP), i husarrest etter at han møtte protesterende bønder ved byens Singhu-grenseinngang.

I Uttar Pradesh beordret BJP-sjefministeren og erke-hindu-sjåvinisten Yogi Adityanath en midlertidig fengsling av hans viktigste politiske rival, Samajwadi-partileder Akhilesh Yadav og andre Samajwadi-partiledere, da de var på vei til å delta i et Bharat Bandh-møte. Uttar Pradesh-politiet arresterte også Chandrashekhar Azad, leder for Bhim Army, en Dalit-rettighetsorganisasjon, for å forhindre ham fra å bli med i bøndenes protest.

På torsdag forsøkte de to BJP-statsrådene som var mest direkte ansvarlige for landbruks-«reform»-lovene – Unionens landbruksminister Narendra Singh Tomar og mat- og forbruksminister Raosaheb Danve – å sverte bøndenes agitasjon som forrædersk, i et gjennomskuelig forsøk på å konstruere et påskudd for voldelig undertrykking.

«Agitasjonen som pågår er ikke bøndenes,» uttalte Danve på et offentlig arrangement i Maharashtra. «Kina og Pakistan har en hånd bak dette ... Dette er sammensvergelsen fra andre land.» Senere formante landbruksminister Tomar mediene til å undersøke hvem som står bak bøndenes protest.

«Medienes øyne er skarpe, og vi lar dem finne ut av det.»

I den grad Modi-regjeringen opprettholder noe handlingsrom er det på grunn av den forræderske rollen spilt av organisasjonene som hevder å tale for arbeiderklassen: Fagforeningene og de stalinistiske parlamentariske partiene, Det kommunistiske partiet i India (Marxistisk) eller CPM, og Det indiske kommunistpartiet (CPI).

De er fast bestemt på å forhindre arbeiderklassen fra å gripe inn i den politiske krisen som en uavhengig politisk kraft, og samle bøndene og alle de rurale massene – fremfor alt landbruksarbeidere og jordløse bønder – bak seg i en kamp mot Modi-regjeringen og indisk kapitalisme.

De stalinistiske fagorganisasjonene, det CPM-tilknyttede Senter for indiske fagforbund (CITU) og den CPI-innordnede All-India fagorganisasjonskongressen (AITUC), sluttet seg til de andre fagoganisasjonene for å instruere arbeidere om å forbli på jobben under tirsdagens Bharat-bandh, og til å begrense enhver åpenlys støtte for bøndene til deltakelse i protestmøter.

Dette går sammen med CPMs og CPIs langtidige bestrebelser for å avlede massemotstanden mot Modi inn bak Congress Party, som inntil nylig var det indiske borgerskapets foretrukne regjeringsparti, og partiet som lenge sto i spissen for implementeringen av «pro-investor»-politikk, og inn bak ulike regionale høyrefløy og kasteorienterte partier

Sist søndag sluttet de stalinistiske partiene seg til Congress Party, Tamil Nadu-baserte DMK, det Maharashtra-baserte Nationalist Congress Party (NCP) og andre høyreorienterte partier, i en uttalelse som hyklersk erklærte støtte til tirsdagens bondeprotest. På onsdag kveld sluttet CPMs generalsekretær Sitaram Yechury og CPI-partileder D. Raja seg til den tidligere Congress Party-lederen Rahul Gandhi og en håndfull andre opposisjonsledere, der de presenterte deres bekymringer over landbrukslovproposisjonene til Indias unionpresident Ram Nath Kovind, en BJP-lakei.

Der de stavet ut deres motstand mot fremveksten av en massebevegelse og politisk generalstreik for å få ned det forhatte Modi-regimet erklærte både Yechury og Raja at de ikke ønsker å «politisere» bøndenes agitasjon.

«Det er en bevisst beslutning fra vår side å holde oss borte fra proteststedene,» sa Yechury. «Bondegruppene selv fortalte oss at de også ville ha det på den måten. Så vi har ingen partibannere på proteststedene.» CPIs Raja var enda mer eksplisitt, og erklærte: «Vi trenger ikke å politisere den [bøndenes agitasjon].»

Samtidig vokser støtten for statlig undertrykking og autoritære styringsmetoder i en styringsklasse skremt av økningen av sosial opposisjon, og fremfor alt av muligheten for en eksplosiv inngripen fra arbeiderklassen. Amitabh Kant, leder for den indiske regjeringens tankesmie NITI Aayog, fortalte et online-arrangement på tirsdag at «det er fortsatt mange flere reformer som må gjennomføres» dersom India skal kunne konkurrere med Kina som en «produksjonsnasjon». Han beklaget deretter at «tøffe» reformer er «veldig vanskelige i den indiske sammenhengen», fordi «vi er for mye av et demokrati».