Denne uka begynte helsetjenestearbeidere i USA å motta den første runden av vaksinasjoner for Covid-19. Dette er signifikant milepæl. Det bitre faktum er imidlertid at det skjer midt under en pandemi som er fullstendig ute av kontroll.
Denne uka passerte antallet dødsfall i USA den dystre milepælen 300 000. Nesten 3 000 personer dør hver dag, og sykehus over hele landet blir overveldet. Sykepleiere og leger blir tvunget til å treffe valg om hvem som skal få omsorg, og hvem ikke. Covid-19 er allerede den ledende dødsårsaken i USA, og har passert hjertesykdommer og lungekreft. Og antallet nye tilfeller fortsetter å stige.
Dette er død på en skala uten sidestykke i amerikansk historie, bortsett fra krig. Når det gjelder dødsfall innenfor USAs grenser er Borgerkrigen den eneste begivenheten som er sammenlignbar, som krevde 618 000 liv i løpet av fire år. Halvparten så mange er nå drept av koronavirus på bare ett år.
I mediene er oppmerksomheten flyttet fra katastrofen som utspiller seg til produksjon og distribusjon av vaksinen. Det at dødstallene har passert 300 000 blir behandlet som et sekundært anliggende. Og bortsett fra referanser til en «mørk vinter» foreslås det ingen handlinger for å redde liv.
Vitenskapelige studier bekrefter at selv under de beste omstendigheter vil vaksinen ha liten effekt på de stigende dødstallene før mer enn tre måneder. En rapport publisert den 4. desember av helsedatainstitusjonen Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington, fant at «til tross for oppskalering av vaksinering forventer vi 539 000 kumulative dødsfall innen den 1. april.» Dette er ytterligere 240 000 dødsfall, eller nesten en kvart million mennesker, over dagens total på mer enn 300 000.
Ifølge IHME vil «vaksinasjon sannsynligvis forskynde overgangen tilbake til normalt forløp senere i året, men den vil bare forhindre 9 000 dødsfall innen den 1. april». Det anslås at 60 prosent av befolkningen, basert på gjeldende planer for vaksinedistribusjon, fortsatt vil være utsatt for viruset den 1. april.
Anslaget på 539 000 dødsfall innen april er basert på antagelsen at de fleste delstater vil pålegge vesentlige nye mandater for sosial distansering for å forhindre at sykehus blir overveldet. Skulle slike restriksjoner bli lempet – som er hva mange delstater gjør – forutser modellen 770 000 kumulative dødsfall innen den 1. april, eller ytterligere 470 000 mennesker.
For å oppsummere den nåværende situasjonen: Det eksisterer en vaksine som vil forhindre at folk pådrar seg koronavirus. Det vil ta fire til seks måneder å produsere den i tilstrekkelige mengder og få den distribuert til befolkningen. Med denne viten nekter imidlertid styringsklassen å treffe noen nødtiltak for å redde liv fra nå inntil da. Men hva nytter vaksinen de som allerede har dødd?
Likegyldigheten for død av en masseskala innen det politiske etablissementet og mediene kan ikke beskrives som noe annet enn kriminell. Hundretusenvis av menneskers død presenteres ikke som en fare som for enhver pris må unngås, men som en uunngåelighet befolkningen bare har å akseptere.
Etter å ha tapt 2020-valget fortsetter Trump med sine fascistiske konspirasjoner sentrert på kravet om at det ikke skal være noen begrensning for spredningen av pandemien. Demokratene har
imidlertid ikke annet å tilby enn tomme sympatiuttalelser og en videreføring av den samme politikken.
Mandag kveld, etter den offisielle avstemmingen i valgdelegatkollegiet [Electoral College] som formaliserte Joe Biden som nyvalgt president, kom han bare med en forbigående referanse til pandemien mot slutten av sin tale, der han erklærte at «mitt hjerte går ut til alle dere som har falt på vanskelige tider, uten egen skyld». Biden foreslo imidlertid ingen nødtiltak for å stanse og reversere denne katastrofen. For dette har Demokratene ingen grunnleggende forskjeller med Trump-administrasjonen og Republikanerne.
Det er så visst sant at arbeidere ikke er ansvarlige for målestokken av død, men dét er absolutt regjeringen og storselskapene den tjener. Dersom ytterligere hundretusener av mennesker dør fra nå til april er det bare fordi styringsklassen nekter å iverksette de nødvendige tiltakene for å få begrenset pandemien.
Drastiske nødtiltak må nå iverksettes for å stoppe denne katastrofen! Hver eneste dag slike tiltak blir utsatt betyr tusenvis flere dødsfall.
Socialist Equality Party fremmer de følgende kravene:
For det første, all ikke-essensiell produksjon må umiddelbart stenges ned.
Selv om rådene om at folk ikke skal samles i hjem, eller foreta reiser, er nødvendige, er de tvers igjennom hyklerske, under betingelser der arbeidere hver dag blir tvunget til å gå til fabrikker og arbeidsplasser der de fleste har få eller ingen tiltak på plass for å beskytte arbeidernes liv.
Samtidig som det reelt sett ikke foreligger noen systematisk kontaktsporing i USA viser data som er tilgjengelige at arbeidsplasser er en hovedkilde for utbrudd. En rapport publisert denne uka i The Press Democrat, ei avis i det nordlige California, konkluderte basert på data den hadde samlet inn: «Det å gå på jobb er noe av det mest risikable folk gjør under pandemien.»
En egen rapport publisert av Mlive.com på mandag fant at av de 1 268 aktive Covid-19-utbruddene i delstaten Michigan var skoler og arbeidsplasser, eksempelvis produksjonsanlegg og byggeplasser, på andre og tredje plass over de vanligste lokaliseringene, bare etter omsorgsanlegg for langtidspleie. Arbeidere sender hver dag inn rapporter til World Socialist Web Site om nye tilfeller på deres fabrikkanlegg, som blir tildekket av ledelsen i samarbeid med fagforeningene.
Under pandemiens betingelser er det ingen forskjell mellom å sende arbeidere til fabrikker og lærere til skolene og å tvinge folk tilbake inn i en brennende bygning. Bransjer der opprettholdelse av arbeidet er avgjørende for å få stoppet viruset og få opprettholdt samfunnets grunnleggende funksjonering må besørges de strengeste sikkerhetstiltak, under tilsyn av arbeiderne og ekspertise på helsetjenester.
For det andre, alle skoler og universiteter må stenges for tilstedeværende undervisning.
I media har det blitt propagert falsk informasjon om at det er trygt å åpne skoler, som det har blitt gjort i New York City midt under en skarp stigning av antallet tilfeller. Dette motsies av vitenskapelig bevismateriale. Ifølge en artikkel publisert i går i tidsskriftet Science («En utledning av effektiviteten av myndighetsintervensjoner mot Covid-19»), har stengingen av skoler og universiteter vært forbundet med en stor effekt på overføringen av koronavirus, for det overveldende flertallet av lokaliseringer der tiltaket har blitt gjennomført.
For det tredje, en nedstenging kan bare være effektiv i den grad arbeidere får full kompensasjon og har en inntekt inntil de er i stand til å gjenoppta arbeidet.
Motstand i befolkningen mot en nedstenging [‘lockdown’], i den grad denne motstanden foreligger, er fordi en lockdown presenteres som en situasjon der arbeidere, så vel som små næringsvirksomheter, vil være etterlatt til å klare seg helt på egne vegne.
Det supplerende [føderale] ledighetsbidraget på $ 600 i uka må umiddelbart gjenopprettes og gjøres tilgjengelig for alle arbeidere som er berørt av lockdown-tiltakene, uten begrensninger eller rapporteringskrav. Småbedrifter må ha reell nødbistand for husleie- og gjeldsbetalinger, for å sikre at de forblir økonomisk levedyktige inntil det er trygt å gjenåpne.
Nødressurser må rettes inn mot å besørge mat og andre nødvendigheter. Det må bli en umiddelbar stopp for alle utkastelser og en kansellering av betalinger på huslån, husleier og studiegjeld.
Påstanden om at det ikke finnes penger til å iverksette slike tiltak er en løgn. Det ville koste $ 120 milliarder [NOK 1 billion; dvs. 1 049,16 milliarder] i uka å besørge 200 millioner arbeidere $ 600 [NOK 5 345] i inntekt. Tre billioner dollar ble overlevert til Wall Street av Federal Reserve i år, sanksjonert av redningspakka CARES Act, som ble vedtatt i mars med en overveldende støtte fra begge partier. Dette ville være nok til å betale nødbistand for 200 millioner arbeidere i et halvt år, og innen da er det forventet at en vaksine vil være allment tilgjengelig.
Disse tiltakene vil det bli bittert opponert imot av styringsklassen og hele det politiske etablissementet. Den nåværende katastrofen er produktet av politikken storselskapene og regjeringen har implementert. Fra begynnelsen av var regjeringens politiske retningslinje ikke bestemt av nødvendigheten av å redde liv, men av nødvendigheten av å beskytte profitter og sikre en endeløs oppgang for aksjemarkedet. Igjen og igjen hevdet Demokratene og Republikanerne at ingenting kunne gjøres for å stoppe pandemien eller besørge nødbistand, selv om uendelige mengder ressurser ble skyflet over til Wall Street og for å få reddet de rike.
Dette er grunnen til at den nødvendige nødssituasjonshandlingen for å redde liv krever den fulle industrielle og politisk mobiliseringen av arbeiderklassen. Det handler ikke om å appellere til Det
demokratiske og Det republikanske partiet, som ikke vil gjøre noe som helst. Oppgaven er å organisere arbeiderklassen som en uavhengig styrke for å pålegge nedstenginger og forberede en landsdekkende politisk generalstreik.
Socialist Equality Party oppfordrer arbeidere i hovedbransjer – Amazon- og logistikkarbeidere, bil- og produksjonsarbeidere, utdannere og lærere, transportarbeidere, telekommunikasjons- og teknologiarbeidere og andre seksjoner av arbeiderklassen – til å begynne å danne et sammenflettet nettverk av arbeidsplass- og nabolagskomitéer for å organisere koordinert opposisjon.
På alle arbeidsplasser der ikke-essensiell produksjon utføres må disse komitéene for beredskap og nødssituasjonshandling pålegge en umiddelbar nedstenging. Det var gjennom arbeideres handling, uavhengig av fagforeningene, at de delvise nedstengingene ble pålagt i mars. Disse ble imidlertid ikke opprettholdt, på grunn av fraværet av et nettverk av organisasjoner kontrollert av arbeiderne selv.
Arbeideres kamp strekker seg utover det enkelte fabrikkanlegget eller den enkelte arbeidsplassen. Den må involvere hele bransjer, faktisk alle deler av arbeiderklassen, i konfrontasjon med kapitalistklassen og dens stat. Kampen for å iverksette nødtiltak for å stoppe pandemien reiser spørsmålet om politisk makt: Hvem skal kontrollere samfunnet, den kapitalistiske styringseliten eller arbeiderklassen?
Handling som tas av arbeidere vil ikke bare ha massestøtte i USA. Den vil inspirere og oppmuntre arbeidere over hele verden, som står overfor de samme betingelsene og har de samme interessene.
Hele styringsklassens respons på pandemien viser at kapitalismen er uforenlig med menneskelig fremgang og selve livet. Alternativet til kapitalisme er sosialisme – omstillingen av det sosiale og økonomiske liv for å dekke sosiale behov, ikke privat profitt.
Socialist Equality Party oppfordrer innstendig arbeidere til å danne komitéer, begynne å organisere arbeidsnedleggelser og dele informasjon bredt på sosialmedier. SEP er beredt til å bistå arbeidere med å organisere opposisjon, koble arbeidere i forskjellige fabrikker og bransjer og informere arbeidere over hele verden om uavhengige initiativer. Vi ber alle de som er enige i dette programmet, om å kontakte oss ved hjelp av skjemaet nedenfor.
De kommende ukene og månedene er helt kritiske. Handlingen som arbeiderne tar nå kan redde hundretusenvis av liv. Det er ingen tid å tape!