Midt under dette årets uforlignelige overføring av rikdom fra arbeiderklassen til milliardærene har deler av borgerskapet besluttet å «donere» en liten brøkdel av disse slett oppnådde vinningene til filantropiske formål.
Disse donasjonene har vært prominent dekket i amerikanske medier, som om milliardærene har vært besøkt av den gode jule-fé, som Ebenezer Scrooge i Charles Dickens’ A Christmas Carol, og bestemte seg for å vie deres liv til universell kjærlighet og velvære for deres fattigere søsken.
I virkeligheten er disse to fenomenene – økende sosial ulikhet side om side med den tiltakende sosiale rollen av «veldedige» utdelinger fra de superrike – tett sammenflettet. Uten ekstreme nivåer av sosial ulikhet, med enorme formuer som hoper seg opp i hvelvene til de særdeles få, mens titalls millioner synker ned i fattigdom, ville det ikke være nødvendig å basere seg på milliardærenes storhet for å «donere» de midler tilbake til samfunnet som er nødvendige for å imøtekomme kritiske sosiale behov.
I forrige måned fant den første utbetalingen av tilskudd sted fra Bezos Earth Fund, oppkalt etter og finansiert av verdens rikeste individ, Jeff Bezos, som presiderer over Amazon-konglomeratet, som har en total markedsverdi på $ 1,5 billioner.
I februar 2020 kunngjorde Bezos på Instagram lanseringen av sitt klimaendringsinitiativ, der han skrev: «I dag er jeg henrykt over å kunngjøre at jeg lanserer Bezos Earth Fund ... Klimaendringer er den største trusselen mot planeten vår. Jeg ønsker å jobbe sammen med andre for både å forsterke kjente måter og utforske nye, for å bekjempe den ødeleggende effekten av klimaendringene på denne planeten vi alle deler ... Jeg forplikter 10 milliarder dollar som en begynnelse, og vil starte å dele ut tilskudd i sommer.»
Donasjonene fra Bezos for klimaendringsformål har blitt supplert med hans donasjon på $ 100 millioner i mars til responsfondet Feeding America’s COVID-19. Disse summene bleknet imidlertid sammenlignet med den formuen Bezos har ansamlet bare i år, som er mer enn $ 70 milliarder.
En tilsvarende trend gjenspeiles blant de andre amerikanske oligarkene. Twitter-sjef Jack Dorsey er nå god for $ 12,7 milliarder, et massivt sprang fra hans formue på $ 2,6 milliarder i april. Han lovet $ 1 milliard for COVID-19-bistand, eller omtrent 10 prosent av sine inntekter i år. Microsofts grunnlegger Bill Gates donerte minst $ 350 millioner til COVID-19-bistand gjennom stiftelsen Bill and Melinda Gates Foundation. Han har imidlertid sett sin formue blåses opp fra $ 98 milliarder i april til $ 120,1 milliarder for øyeblikket, ifølge statistikker vedlikeholdt av Forbes. Samtidig ble det rapportert at Bezos’ ekskone Mackenzie Scott donerte $ 6 milliarder til veldedige formål.
Pandemien har tildelt det store flertallet av menneskeheten et ikke-kalkulerbart hardt slag. Ifølge den ideelle organisasjonen Redd Barna [Save the Children] var 5,25 milliarder mennesker [engelsk tekst] vesentlig fattigere i november enn de var i januar. De forente nasjoners (FN) Verdens matprogram [World Food Program] utga en rapport i april som hevdet at «innen utgangen av 2020 kunne ytterligere 130 millioner mennesker bli presset til randen av hungersnød. Det er totalt 265 millioner mennesker».
Oligarkenes veldedige aktiviteter må forstås i denne sammenhengen. Fra mars til juni 2020 ga 209 milliardærer bort $ 7,2 milliarder i finansmidler og utstyr for COVID-19-assistanse, med forskere fra Pricewaterhouse Coopers som antydet at «dette er det største beløpet milliardærer noensinne har gitt bort på så kort tid, selv etter å ha kalkulert inn inflasjonen.» Dette er knapt én prosent av de mer enn $ 600 milliarder som amerikanske milliardærer alene tjente fra mai til juni i år. Disse milliardærene har tjent over $ 1 billion i løpet av hele året.
Pandemien har akselerert prosessene for monopolisering og konsentrasjon av rikdom som allerede før virusutbruddet i februar var godt synlige. Statsresponsen på pandemien tvang utallige småbedrifter til å stenge deres dører og si opp arbeidere. Rundt om i verden fører massiv vekst av arbeidsledighet og mangel på statlig bistand arbeidere til å søke lavtlønnede og slitsomme jobber for å overleve til tross for direkte risiko for smitte og død. Som del av denne trenden så Amazon selv en ekstremt rask vekst av arbeidsstyrken, fra 798 000 ved utgangen av 2019 til i dag over 1,4 millioner.
Den økte etterspørselen etter vareleveringer på døra, midt under en uforlignelig kommersiell katastrofe for konsernets handlegatekonkurrenter, sendte Amazons aksjekurs til værs, og Bezos egen nettoformue klatret til rundt regnet $ 186,7 milliarder.
Regjeringer over hele verden stilte enorme økonomiske ressurser til rådighet for de ultrarike, gjennom billioner av dollar av statsfinansierte redningsaksjoner, som CARES Act i USA, i tillegg til ytterligere billioner av dollar i monetære redningsaksjoner gjennom sentralbankene, mens de nektet å iverksette effektive tiltak for å bekjempe spredningen av koronaviruset og å sikre levebrød for det store flertallet. Samtidig nektet kapitalistene å stanse ikke-essensiell produksjon, ofret arbeidernes liv og helse i jakten på profitter og akselererte spredningen av den dødelige pandemien. Det er fra disse sosiale forbrytelsene at milliardærene har akkumulert formuene som de nå bidrar med deres veldedige donasjoner fra.
Det skrikende omfanget av hykleri hva angår milliardær-«veldedighet» under pandemien påminner det Frederich Engels skrev om kapitalistisk filantropi i The Conditions of the Working Class in England [Arbeidsklassens betingelser i England] (1845):
Hva? De velbeslåtte britene husker ikke de fattige? De som har grunnlagt filantropiske institusjoner, og dét av et monn som ingen andre land kan skryte av! Filantropiske institusjoner såvisst! Som om dere bød proletarene en tjeneste ved først å suge livsblodet ut av dem, for deretter å praktisere deres selvtilfredse, fariseiske filantropi på dem, der dere stiller dere opp for verden som mektige velgjørere for menneskeheten når dere gir tilbake til de utplyndrede ofrene hundredelen av det som tilhører dem! Veldedighet som fornedrer den som gir mer enn den som får; vededighet som tråkker de nedtrampede enda dypere ned i støvet, som krever at den fornedrede, pariaen som er kastet ut av samfunnet, først skal overgi det siste som er igjen av hans, selve hans hevd på manndom, skal først måtte tigge om barmhjertighet før deres nåde verdiger dere å trykke, i form av en almisse, fornedrelsens brennmerke på hans panne.
Men den «fariseiske filantropien» til den britiske kapitalismen på Engels’ tid, som ble skoldende skildret i Oliver Twist og andre av Charles Dickens’ verk, blekner i sammenligning med nåtiden. I nyere tid har filantropier og veldedige organisasjoner i mange tilfeller blitt transformert til å ligne forretningsdrift i seg selv: de har antatt organisasjonsstrukturer som ligner på risikokapitalgrupper, som rekrutterer business managers til lederskapsposisjoner, og kurtiserer risikokapitalister som investorer.
I mange tilfeller opererer det som presenteres som «filantropiske» organisasjoner som lite mer enn tilleggsredskaper for gjennomføringen av deres megarike donorers interesser. Dette er kjent innen sektoren for ideelle organisasjoner som «venture philanthropy».
World Socialist Web Site rapporterte i 2007 om en studie utført av Los Angeles Times som viste at stiftelsen Bill and Melinda Gates Foundation, den største «veldedige» organisasjonen i verden, hadde 41 prosent av sine eierandeler investert i storselskaper som med deres politiske orienteringer «motarbeidet stiftelsens veldedige mål», så vel som eierandeler i over 60 av de mest forurensende storselskapene i USA. En egen rapport det ble henvist til i artikkelen fant at stiftelsens helsetjenestearbeid kunne ha «avledet medisinsk personale fra å føre tilsyn med fødsler og bekjempelsen av barnesykdommer» på grunn av de mer innbringende lønningene fra stiftelsens høyt profilerte tiltak til bekjempelse av smittsomme sykdommer.
Under dens veldedige regi har denne stiftelsen ført uopphørlig krigføring mot den offentlige utdanningen i USA, og investert millioner i private charter-skoler og pro-charter lobbyister. Clinton Foundation [engelsk tekst] er et annet beryktet eksempel på borgerlig filantropi i praksis. Et spesielt knusende notat [engelsk tekst] i mengden e-poster som ble publisert av Wikileaks i 2016 «detaljert en krets av berikelse», ifølge Washington Post, der en sentral medhjelper «samlet inn penger til Clinton Foundation fra toppnivå-selskaper som Dow Chemical og Coca-Cola, som var klienter av hans firma ... mens han presset mange av de samme giverne til å besørge personlig inntekt til den tidligere presidenten.»
I november kunngjorde Bezos den første utbetalingen av hans fond på $ 10 milliarder: $ 791 millioner gikk til 16 grupper, der de største tilskuddene gikk til de mest «etablerte» miljøveldedighetsorganisasjonene. Nature Conservancy, Environmental Defense Fund (EDF), Natural Resources Defense Council (NRDC) og World Wildlife Fund mottok hver $ 100 millioner, med 11 andre grupper som mottok tilskudd på mellom $ 5 millioner og $ 50 millioner hver.
Så langt har tilskuddsmidlene gått, ifølge de store ideelle organisasjonene som mottar dem, til å skape «mangroveutvikling og tangfarmer», lanseringen av satellitter som sporer klimagassutslipp, reduseringen av «landbrukspraksisen i Nordvest-Indias karbonfotavtrykk», og til finansiering av lobbyister for å «bygge den politiske viljen for klimaorienteringer».
Mens midlene utbetalt av Bezos vil kunne finne veien til forskere og spesialister som vil bruke dem etter beste evne, er det faktum at så mye viktig vitenskapelig forskning er så avhengig av milliardæroligarker som skiller seg av med en liten del av deres formuer er ikke et sunt sosialt fenomen.
Forøvrig er det viktig å bemerke at EDF etterlyser «markedsbaserte» løsninger for klimaendringer og vil bruke Bezos’ penger til å «bygge tillit til karbonkreditter», som er kreditter som gjør det mulig for selskaper å forurense og videre operere som spekulative eiendeler. NRDC skal bruke $ 100 millioner til å « bygge den politiske viljen for klimaorienteringer» ved å finansiere lobbyister og kampanjer for å presse gjennom markedsreformer.
Bezos har også donert $ 43 millioner til bestrebelser for å promotere identitetspolitikk i form av finansiering av Solutions Project, som gir tilskudd til å finansiere «lokalt og statspolitisk arbeid» gjennom bruk av «et frontlinjelederskap av mørkhudede, og minst 80 prosent skal gå til organisasjoner ledet av kvinner». På denne måten vil Bezos’ veldedige gaver bli brukt til å avlede offentlig oppmerksomhet i retning av spørsmål om hudfarge og kjønnsidentitet og vekk fra den grunnleggende klassedelingen i samfunnet, en avledning som lenge har blitt bevisst promotert av foretaksmediene og Det demokratiske partiet, for oligarker som Bezos’ interesser.
Det er verdt å bemerke at Amazon selv er en betydelig verdensforurenser. Konsernets totale miljøpåvirkningen økte med over 15 prosent fra 2018 til 2019, på grunn av stigende salg, ifølge deres egne rapporter. Inneværende år var et rekordår for selskapets salg, som betyr at innvirkningen på forurensningene med stor sannsynlighet har økt betraktelig.
Samtidig rapporterte stiftelsen Thomas Reuters nylig at målene for utslippsreduksjoner som ble fastsatt av regjeringer rundt om i verden i Paris-traktaten i 2015, delvis basert på karbonkreditter, er på vei til å mislykkes. En viktig årsak til dette er at produksjonen av sement, stål og landbruksprodukter ble foreslått dempet, men på grunn av fortjenestemotivet har produksjonen i disse sektorene i stedet økt, og bidratt til en stigning av globale temperaturer. 2017 Carbon Majors Report viste at 70 prosent av alle klimagasser som ble frigitt fra 1988 til 2015 kom fra bare 100 storselskaper.
Veldedighet og filantropisk storhet er aristokratiske former. De er et symptom på et ulikt samfunn der ressurser har blitt samlet i en irrasjonell grad ved en pol av samfunnet. Det var Andrew Carnegie, en klassebevisst representant for det amerikanske borgerskapet, som pekte på veldedighetens sosiale rolle for å styrke kapitalistisk styre i The Gospel of Wealth (1889): «Vi aksepterer og ønsker derfor velkommen ... stor ulikhet i miljø, konsentrasjonen av næringsvirksomhet, industriell og kommersiell, på noen få hender, og konkurranseloven mellom disse, som ikke bare gunstig, men essensielt for menneskehetens fremtidige fremgang.»
Han reiste spørsmålet: «Hva er den rettmessige modus for administrering av rikdom, etter at lovene som sivilisasjonen er basert på har kastet den i hendene på de få?» Svaret: «menn av rikdom» har en plikt til «å bli kun agent og bestyrer for deres fattigere søsken, og bringe til disses tjeneste deres overlegne visdom, erfaring og evne til å administrere, og gjøre for dem bedre enn hva de selv ville eller kunne ha gjort.»
På tilsvarende måte er Bezos’ veldedige donasjoner designet for å promotere illusjoner om oligarkenes «sosiale ansvar». Slike donasjoner fungerer for å berolige fiendtlighet mot de rovgriske aktivitetene til kapitalistklassen som helhet, som har nektet å legge bånd på sin profittjakt, selv om dens aktiviteter setter stabiliteten for klodens klima i fare, og har bidratt til den rasende spredningen av en pandemi som ellers var helt å kunne forebygges.
For å konfrontere klimaendringer, bekjempe smittsomme sykdommer og kurere andre sosiale lidelser, er det nødvendig å ikke basere seg på de relativt små restene donert av oligarkene, som skal brukes slik oligarkene dikterer i henhold til deres egne individuelle innfall og privilegier, men ved arbeiderklassens ekspropriering av all den slett opphopede rikdommen til kapitalistklassen, for å bli anvendt demokratisk og vitenskapelig for å møte hele verdens sosiale behov.