Verdens matprogram: Covid-19-pandemien vil forårsake «hungersnød av bibelske proporsjoner»

FN-organisasjonen Verdens matprogram (WFP) [World Food Programme] advarte på tirsdag for at om ikke presserende tiltak iverksettes og finansiering tilrettelegges vil hundretalls millioner av mennesker stå overfor hungersnød, og millioner kan dø som følge av Covid-19-pandemien.

David Beasley, administrerende direktør for WFP, sa til FNs sikkerhetsråd at i tillegg til helsetrusselen viruset utgjør, står verden overfor «flere sultkatastrofer av bibelske proporsjoner innen få måneder», som kan føre til 300 000 dødsfall per dag – en «sultpandemi».

Beasley sa at selv før utbruddet sto verden i år overfor den verste humanitære krisen siden andre verdenskrig, på grunn av mange faktorer. Han refererte til krigene i Syria og Jemen, krisen i Sør-Sudan og gresshoppesvermer over Øst-Afrika. Han sa at sult, i tillegg til koronavirusutbruddet, truer anslagsvis tre dusin nasjoner.

I følge WFPs «2020 Global Rapport om Matkriser», som ble utgitt på mandag, er 135 millioner mennesker på tvers av verden allerede truet av hungersnød. Beasley sa at når viruset nå sprer seg, kunne «ytterligere 130 millioner mennesker bli presset til randen av hungersnød, innen utgangen av 2020. Det er en totalsum på 265 millioner mennesker».

Matesker blir distribuert av Greater Pittsburgh Community Food Bank, ved en drive-thru distribusjon i sentrum av Pittsburgh, den 10. april, 2020 [Foto: AP Photo/Gene J. Puskar]

Regionene som led mest i 2019 var Afrika (73 millioner mennesker «i krise eller verre») og Midtøsten og Asia (43 millioner mennesker), utsatt ikke bare for fattigdom, men også for konflikter og innvirkninger av naturkatastrofer, økonomikriser og klimaendringer, med de verste gresshoppesvermene på flere tiår i Øst-Afrika som setter 70 millioner mennesker i fare.

Beasley påpekte at det allerede er 821 millioner mat-usikre mennesker i verden, et rekordantall. Han advarte: «Dersom vi ikke forbereder oss, og handler nå for å sikre tilgang, unngår finansieringsbortfall og handelsforstyrrelser, da kan resultatet bli en humanitær katastrofe.»

De 10 landene som er verst rammet er Jemen (15,9 millioner mennesker «i krise eller verre»), Den demokratiske republikken Kongo (15,6 millioner), Afghanistan (11,3 millioner), Venezuela (9,3 millioner), Etiopia (8 millioner), Sør-Sudan (7 millioner), Syria (6,6 millioner), Sudan (5,9 millioner) nordøst i Nigeria (5 millioner) og Haiti (3,7 millioner). Alle disse landene er ofre for mer enn et århundre med imperialistundertrykking og utbytting, som er videreført til i dag. De fleste av landene, om ikke alle, fortsetter å lide av USA-ledede militærintervensjoner, økonomiske sanksjoner eller politiske intriger som har hatt ruinerende sosiale konsekvenser.

I de 55 matkrise-landene som er rapportens fokus, er det svimlende antallet 75 millioner barn veksthemmet og 17 millioner lider av tæring [tuberkulose]. Beasley sa: «Millioner av sivile lever i nasjoner som er konflikt-arrede, deriblant mange kvinner og barn, og står overfor å bli presset til randen av å sulte, og hungersnød er en veldig reell og farlig mulighet.»

Afrikanske land som er rammet av konflikter er særlig utsatt, deriblant Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Nigeria og Sør-Sudan, så vel som land som er vertsnasjoner for et stort antall flyktninger, som Libanon og Uganda.

Mer enn halvparten av befolkningen i Jemen og Sør-Sudan, som har stått ut med mange års krig, har allerede akutt matmangel enda før viruset når dem. Minst 14 millioner jemenere er på randen av hungersnød, mens 80 prosent av landets 24 millioner mennesker er avhengige av matbistand.

Redd Barna [Save the Children] estimerte i fjor at minst 75 000 jemenske barn under fem år har sultet i hjel siden begynnelsen av den Saudi-ledede og USA-støttede krigen. Nesten 3,6 millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem av konflikten.

I Sør-Sudan er det mer enn fem millioner mennesker som er utsatt for hungesnød og er avhengige av matbistand for å overleve, og 1,7 millioner kvinner og barn er akutt underernærte.

Mer enn 30 av verdens fattigste land kunne oppleve omfattende hungersnød, og i 10 av disse landene er det allerede mer enn en million mennesker på randen av sult.

WFP sa at nedstengingstiltak i de fattigste landene, med skjøre helsevesen og overfylte og usanitære levekår, ikke ville være tilstrekkelig for å kunne forhindre spredning av koronavirus, samtidig som de fratar millioner av arbeidere et allerede prekært levebrød, og fører til en økonomisk og humanitær katastrofe. De nesten globale restriksjonene for alt annet enn essensielt arbeid og reiser påvirker landbruksarbeidere og forstyrrer forsyningskjedene.

Millioner av småbønder i Afrika og andre lavinntektsland, som allerede står overfor høye nivåer av matusikkerhet, risikerer ikke å kunne bearbeide sine åkre og produsere mat. Av de 257 millioner sultne menneskene i Afrika, lever de fleste på landsbygda.

Ebolaepidemien i Vest-Afrika gir et slående eksempel på hva som står på spill. Småbønder klarte ikke å få bearbeidet sine åkre, selge sine produkter eller få kjøpt frø og andre viktige tilsetninger, som etterlot mer enn 40 prosent av jordbruksarealet udyrket.

WFP bemerker også at mange av de fattigste landene har blitt hardt rammet av sammenbruddet i reise- og reiselivssektorene, med eksempler fra landsbyer i Atlasfjellene i Marokko som nesten utelukkende er avhengige av turister og turgåere for å overleve. Andre land vil lide av det katastrofale fallet i pengeoverføringer (opp til 20 prosent nedgang, ifølge Verdensbanken), etter hvert som migrantarbeidere blir permitterte eller sparket.

Dette vil påvirke konfliktfylte stater som Somalia, Haiti og Sør-Sudan, og små øynasjoner som Tonga, der pengeoverføringer for noen utgjør mer enn 30 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), så vel som større stater som India, Pakistan, Egypt, Nigeria og Filippinene, hvor valutaoverføringer har blitt en viktig kilde til landenes eksterne finansiering. Pengeoverføringstrømmene til Afrika sør for Sahara er spådd å falle med 23 prosent.

De som er særlig utsatte omfatter flyktninger og fordrevne som lever i leirer og trange bokvarterer i byene, så vel som eldre, små barn, gravide og ammende kvinner, og funksjonshemmede.

For de med liv som allerede henger i en tynn tråd vil den økonomiske effekten av pandemien skyve dem over kanten. Det har allerede vært rapporter om at hamstring av mat og prishauking i flere afrikanske land sør for Sahara, som har gjort mat til både mangelvare og uoverkommelig for de som har mest trengende. Raseri over matmangel har utløst voldelige protester på tvers av Sør-Afrika de siste to ukene, med protester utløst også i Libanon.

Nordøst i Nigeria er nesten tre millioner mennesker allerede utsatt for sult, og 440 000 barn under fem år er alvorlig underernærte på grunn av det pågående væpnede Boko Haram-opprøret. Risikoen for sult er allerede høy i India, Bangladesh og Myanmar, mens på Filippinene håndhever politiet nedstenginger med våpenmakt, og regjeringen forbereder seg på en militær nedstengning der uroen vokser.

Konfrontert med denne globale katastrofen oppfordret Beasley FNs sikkerhetsråd til å stille opp med bistanden på skarve to milliarder dollar som allerede er lovet, men ikke levert. Han advarte om at ytterligere $ 350 millioner er nødvendig bare for å sette opp logistikknettet for å få skaffet maten og det medisinsk utstyret – inkluder personlig verneutstyr (PPE) – og få brakt det dit behovene melder seg.

Denne patetiske bønnfallingen vil falle på døve ører. Disse summene er en liten brøkdel av de billionene USA, de europeiske og andre imperialistmakter pøser inn i skatteunndragende selskaper og finansinstitusjoner for å holde dem flytende. De eneste utleggene stormaktene vil allokere relatert til de undertrykte nasjonene, er for styrkingen av sine militærstyrker for kolonitype-intervensjoner for å frarøve disse landene deres naturressurser og politikontrollere den voksende sosiale misnøyen blant arbeidere og fattige bønder.

Dersom millioner av liv skal kunne reddes i de fattigste landene i verden, da må arbeidere overalt ta opp kampen for å få en slutt på kapitalismen, og etablere et globalt sosialistisk system basert på planlagt produksjon for behov. Utviklingen av arbeiderklassens politiske sosialistbevegelse, rettet mot styringsklassene i imperialistsentrene og deres lokale agenter i de undertrykte nasjonene, er den eneste måten verdens mest sårbare mennesker kan beskyttes mot den forferdelige konsekvensen av pandemien.

Forfatteren anbefaler også:

Covid-19 pandemic poses gravest threat to world’s poorest countries

[1. april 2020]

_________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død

[20. april 2020]

Wall Street mesker seg på død

[16. april 2020]

Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener

[13. april 2020]

Loading