I en time-lang telefonsamtale på lørdag, lekket til media og først offentliggjort av Washington Post på søndag, prøvde president Donald Trump å mobbe Georgias statsadvokat [state secretary] til å omvelte resultatet av presidentvalget i hans delstat, som ble vunnet av Demokraten Joe Biden.
«Jeg vil bare finne 11 780 stemmer,» sa Trump til Brad Raffensperger, embetsrepresentanten for Georgia. Det er én stemme mer enn marginen på 11 779 stemmer som gjorde at Biden vant delstatens 16 valgdelegatstemmer. Raffensperger avviste presidentens bønn, og erklærte at han stod ved avstemmingsresultatet, som er telt om igjen to ganger, inkludert en manuell telling av alle stemmesedler som gikk gjennom avstemmingsapparatene.
Trump truet Raffensperger, og hans hovedrådgiver [general counsel] Ryan Germany, med straffeforfølgelse for angivelig å dekke over handlinger av valgsvindel i deres delstat. Trump hevdet han faktisk hadde vunnet delstaten med hundretusener av stemmer, og at et nederlag der var umulig. «Befolkningen i Georgia er sinte, folket i landet er sinte,» erklærte han. «Og det er ingenting galt med å si, du vet, um, at du har telt om igjen, på nytt.» Raffensperger svarte: «Vel, Mr. President, den utfordringen du har er at dataene du har er feil.»
Trump anvendte en mafia-gangsters språk der han henviste til en kvinnelig valgarbeider i Fulton County (Atlanta), som har blitt demonisert på høyreorienterte sosialmedier og gjentatte ganger har vært truet, etter falske påstander fra Trump-kampanjen om at hun hadde talt en bunke stemmesedler fra det sterkt Demokratiske området tre ganger.
Etter at Raffensperger gjentok at det ikke var noe bevis for slike handlinger, og at Trump tok feil, repliserte presidenten:
«Så hva skal vi gjøre her folkens? Jeg trenger bare 11 000 stemmer. Fellas, I need 11 000 votes. Give me abreak. Dere vet, vi har dem allerede i bøtter og spann. Eller vi kan holde det gående, men det er ikke rettferdig for velgerne i Georgia for de kommer til å se hva som skjedde, og de kommer til å se hva som skjedde. Jeg mener, jeg vil, jeg overlater til hvem du vil hva det angår [navnet på valgarbeideren] og hennes yndige datter, ei veldig nydelig ung dame, det er jeg sikker på.»
Dette er intet mindre enn en trussel om fysisk vold mot valgarbeideren – der navnet har blitt tilbakeholdt – og hennes barn, der det kommer fra USAs president, «øverstkommanderende» for et enormt militær- og politiapparat, så vel som lederen for Det republikanske partiet, som i økende grad tar farge av en fascistbevegelse.
Hvem som lekket opptaket av telefonsamtalen har ikke blitt offentliggjort. Det kan gjerne ha vært embetsrepresentanter på Georgia-siden av samtalen, som forsøkte å forsikre seg mot at Trump skulle utføre sine voldstrusler. Like sannsynlig er det at lekkasjen kommer fra selve det militære etterretningsapparatet, som overvåker alle amerikanske telefonsamtaler, og tidligere lekket Trumps telefonsamtale til presidenten i Ukraina, som førte til hans riksrettsstiltale for et år siden.
Uansett opptakets kilde er båndet rikelig med bevis – om mer skulle behøves – for tiltale og rettsforfølgelse av Donald Trump for sammensvergelse for å velte den amerikanske Konstitusjonen og etablere et presidentdiktatur. Hans medsammensvorne ville inkludere stabssjefen i Det hvite hus, Mark Meadows, som deltok i samtalen, og flere Trump-kampanjeadvokater og medarbeidere.
Med blandt de medskyldige er et flertall av kongressrepublikanerne i Washington. Per søndag hadde minst 140 Republikanere som er medlemmer av Representantenes hus kunngjort at de vil støtte en utfordring av valgdelegatstemmene avgitt av flere delstater, når Kongressen samles i en fellessesjon den 6. januar, for å motta og telle opp valgdelegatenes stemmesedler.
Et titalls Republikanske senatorer har avgitt uttalelser om at de også vil støtte en slik utfordring. I henhold til Konstitusjonen må enhver utfordring av en delstats valgdelegatstemmer støttes av minst ett medlem av Huset og ett medlem av Senatet. De to av Kongressens kamre må møtes hver for seg for å stemme over utfordringene. Disse er forventet å mislykkes, gitt at Demokratene har flertall i Huset, og da mange Republikanere i Senatet allerede har vedgått Bidens seier.
Men det er uten sidestykke i amerikansk historie at en sittende president nekter å innrømme nederlag etter det som er nært et valgskred av et nederlag, med en margin på syv millioner stemmer, og det at flertallet i hans eget parti fortsetter å behandle valget som illegitimt og prøver å få veltet det.
Uttalelsene fra Republikanske kongressmedlemmer og senatorer som støtter Trumps utfordring av valget, har tatt åpent til orde for et autoritært politisk perspektiv. Søksmålet innmeldt av representanten Louie Gohmert fra Texas erklærte eksempelvis at visepresident Pence, som skal fungere som presiderende embetsrepresentant under onsdagens kongress-sesjon, har myndighet til å kaste ut en delstats valgdelegatstemmer og velge en samling av konkurrerende delegater, eller forkaste en delstats valgdelegaters stemmer i sin helhet.
Det ekstraordinære spenningsnivået innen amerikanske styringskretser avsløres av brevet som ble publisert søndag kveld, også i Washington Post, fra alle de ti gjenlevende forsvarsministrene, der de avviser Trumps påstander om valgsvindel og ber Kongressen om å gjennomføre den formelle opptellingen av valgdelegatstemmer på onsdag, og bekrefte Bidens seier i valgdelegatkollegiet.
Hovedtyngden av uttalelsen er rettet mot sivile toppembetsrepresentanter og militæroffiserer, der den advarer dem mot enhver innblanding i valget. «Anstrengelser for å involvere de amerikanske væpnede styrkene i å løse valgkonflikter vil føre oss inn i farlig, illegalt og konstitusjonsstridig territorium,» står det i uttalelsen. «Sivile og militære embetsrepresentanter som leder eller utfører slike tiltak, vil kunne stilles til ansvar, inkludert potensielt bli utsatt for strafferettslig tiltale, for de alvorlige konsekvensene av deres handlinger for vår republikk.»
Disse ordene er desto mer illevarslende gitt at én av de ti underskriverne, Mark Esper, så sent som i i november ble sparket av Trump, delvis på grunn av hans motstand mot Trumps oppfordring om å utplassere de væpnede styrkene for å undertrykke massedemonstrasjonene mot politivold som brøt ut etter politimordet på George Floyd den 25. mai. Det har vært åpne diskusjoner i Det hvite hus om å påkalle Oppstands-loven [Insurrection Act] – som Trump truet med å gjøre i fjor sommer – for å påtvinge et kupp etter valget, som ville opprettholde Trump i embetet.
Foruten Esper inkluderer underskriverne hans forgjenger, den pensjonerte generalen James Mattis; Donald Rumsfeld, med-arkitekt for Irak-krigen; og hans partner-in-crime Dick Cheney, forsvarsminister under president George H. W. Bush, før han ble visepresident for George W. Bush. Sammen med dem var også Robert Gates, William Perry, Leon Panetta, Ashton Carter, Chuck Hagel og William Cohen.
Denne gruppa av krigsforbrytere fra begge partier, Demokrater og Republikanere, advarer mot militærets inngripen i overføringen av makten fordi de ser på Biden som et tryggere parti for amerikansk imperialismes affærer, og fordi de frykter at ytterligere bestrebelser fra Trumps side for å forbli i embetet kan fremprovosere en utgytelse av politisk opposisjon fra den amerikanske arbeiderklassen uten sidestykke. Dette under betingelser der tusenvis dør hver dag av koronaviruspandemien, og millioner står overfor arbeidsledighet, fattigdom og hjemløshet.
Midt under denne utdypende sosiale, økonomiske og politiske krisen anser de dominerende delene av styringseliten Biden, innkommende visepresident Kamala Harris, og deres kabinettnominerte, i sin helhet hentet fra konsern- og nasjonal-sikkerhets-etablissementet, som mer gangbare virkemidler for å opprettholde deres klassestyre.
Demokratene gjør på deres side alt som er mulig for å bagatellisere betydningen av Trumps handlinger og få skjøvet deres 78-år-gamle nyvalgte president over sluttstreken satt av insettingdagen [Inauguration Day], uten et fullstendig sammenbrudd av den amerikanske konstitusjonelle ordenen. Selv på dette tidspunktet, knapt to uker unna, er ikke en Biden innsetting sikret.
Trumps handlinger og hans opptreden under telefonsamtalen har en eim av desperasjon, men farene for demokratiske rettigheter intensiveres. Presidenten har innkalt sine fascistiske støttespillere, som Proud Boys, til Washington den 6. januar, og han har lovet å bli med dem på gatene, og å gi støtte til sine håndlangeres bestrebelser inne i Capitol [kongressbygningen], der de «motsetter seg» stemmene avgitt av det amerikanske folket.
Uansett det umiddelbare utfallet ville ikke en erstatning av Trump med Biden i Det hvite hus markere slutten på den politiske krisen, men bare innledningen av et nytt og mer eksplosivt kapittel. Trump spiller ikke etter reglene for konvensjonell amerikansk politikk, og Det republikanske partiet, stadig mer under hans personlige kontroll, blir forvandlet til et instrument for en autoritær fascistbevegelse.
Om Trump-opptaket bekrefter noe er det at selve tilstedeværelsen av denne gangsteren i Det hvite hus er en tiltale mot det amerikanske politiske systemet, dets styringselite og dets politisk-mediale etablissement.
Det var Det demokratiske partiet, gjennom Obama-administrasjonens høyreorienterte politiske retningslinjer, og Hillary Clintons høyreorienterte kampanje, som banet veien for Trump. Det var Det demokratiske partiet, gjennom den høyreorienterte antiRussland-kampanjen, som forsøkte å få kanalisert all folkelig motstand mot Trump-administrasjonen inn bak sin reaksjonære utenrikspolitiske agenda. Og det er Det demokratiske partiet som søker å få blindet det amerikanske folket for den nåværende politiske krisens farlige implikasjoner.