Det pågår en intens innsats i mediene som er innordnet med Det demokratiske partiet for å presentere innvielsen av president Joe Biden og visepresident Kamala Harris som et fundamentalt vendepunkt for amerikansk politikk.
Det er uten tvil enorm lettelse blant millioner i USA og på tvers av verden over å se fascisten Trump forlate Washington, to uker etter at han ansporet til en oppstand med sikte på å stoppe Kongressens sertifisering av Bidens valgseier.
Men med overføringen av Det hvite hus fra Republikanerne til Demokratene er det nødvendig å kontre illusjoner om hva denne regjeringen vil eller sågar kan gjøre. Dens handlinger vil være bestemt av styringsklassens interesser under betingelser av en sosial, økonomisk og global krise uten sidestykke. Det er imidlertid tiltak på gang for å kloroformere offentligheten om realiteten av den prokapitalistiske, imperialistiske politikken til Biden-administrasjonen og de katastrofale økonomiske og sosiale betingelsene den begynner under.
Jesse Wegman, medlem av New York Times-redaksjonsråd, proklamerte på onsdag i en ytring under tittelen «Biden kan helbrede hva Trump ødela,» at «Amerika nå ledes av en anstendig, erfaren offentlig tjenestemann som bryr seg om å forbedre sine velgeres liv.»
Senator Bernie Sanders skrev i Guardian, der han erklærte at det nå har åpnet seg en anledning for Biden og Demokratene til å «sette en stopper for business as usual» og til å adressere den rekka av problemer landet står overfor, fra Trump-administrasjonens katastrofale respons på pandemien til ulikhet i velstand.
Sanders sa at Demokratene nå, med deres kontroll over Det hvite hus og både Senatet og Representantenes hus, «må mønstre motet til å demonstrere overfor det amerikanske folk at regjeringen effektivt og raskt kan respondere på deres angst og smerte». Sanders lovet at han ville sette et godt eksempel for Biden og hans kongresskolleger å etterfølge, som påtroppende leder av Senatets budsjettkomité.
USA har vært her mange ganger før. I 1993, da Bill Clinton, «mannen fra Hope», inntok embetet ble det proklamert å være en slutt på den høyreorienterte Reagan/Bush-æraen. På hjemmebane gjorde Clinton slutt på velferden «slik vi kjenner den», mens han i utlandet førte krig på Balkan og slapp bomber over Irak. Obama, kandidaten for «håp og forandring», utvidet krigene som var startet av George W. Bush, mens han sluste billioner av dollar over til Wall Street, og førte tilsyn med det som den gangen var den største overføringen av rikdom fra bunnen til toppen av samfunnet.
Dette er selvfølgelig ikke et rent amerikansk fenomen. Man trenger bare se til de nyligste erfaringene med Syriza i Hellas, Podemos i Spania og Jeremy Corbyn og Labour Party i Storbritannia, hvor løfter om radikale endringer ut over noe av hva Biden har lovet raskt ble satt tilside så snart de kom til makten, eller til lederskap i Corbyns tilfelle.
Mye har blitt gjort ut av strømmen av eksekutive forordninger Biden undertegnet i løpet av hans første dager i embetet – deriblant ordrer om å stanse byggingen av Trumps grensemur, reversere det antimuslimske reiseforbudet, og å gjenoppta Paris-klimaavtalen – som å skulle representere vidtrekkende og transformerende politiske endringer. Dersom man ser de nærmere an består de imidlertid av brokker og biter som ikke gjør noe for fundamentalt å endre betingelsene til brede masser av befolkningen. En forlengelse av det nasjonale moratoriet for utkastelser gjelder ikke for de fleste lån eller avlaster for ubetalte husleier, akkurat som forlengelsen av «pausen» for rentebetalinger på studielån ikke gjør noe for å lette den totale gjeldsbyrden på $ 1,7 billioner, som titalls millioner fortsatt skylder.
Bidens pandemiplan består av et begrenset munnbindmandat og løfter om raskere vaksinedistribusjon for administrering av 100 millioner doser i løpet av de 100 første dagene. Bidens rådgivere har allerede erkjent at det fortsatt vil gå måneder før folk flest kan få en vaksinedose, selv om administrasjonen skulle oppfylle sine mål. Biden har utelukket å stenge ned ikke-essensiell produksjon for å få virusets spredning under kontroll, og har erklært at alle K-8-
skoler vil bli gjenåpnet innen tre måneder. Dette under betingelser der mer enn 3 000 personer dør hver dag, og sykehus er overfylte av Covid-19 pasienter.
Biden-administrasjonen nøler allerede med dens magre løfter om $ 1,9 billioner i pandeminødbistand. Til tross for Demokratenes kontroll over Kongressen, har Biden insistert på at lovproposisjonen må ha Republikanernes støtte, som betyr at den vil bli ytterligere redusert under forhandlinger. Samtidig med ytterligere 900 000 amerikanere som meldte seg arbeidsledige i forrige uke, rapporterte CBS News at det kan ta måneder før stimulansjekkene på $ 1 400 – som Biden og Demokratene førte kampanje med under senatorvalgene i Georgia, som en umiddelbar utbetaling på $ 2 000 – blir vedtatt og sendt ut til amerikanere.
Alt administrasjonen vil gjøre vil være innenfor rammene av 1) hva som er akseptabelt for finansoligarkiet og Wall Street; og 2) betingelsene satt av amerikansk imperialismes globale geostrategiske interesser. Demokratene gjør det klart at hva angår pandemien vil de fortsette å forfølge den morderiske politiske orienteringen for «flokkimmunitet» ført av Trump, som har frydet markedene.
Når det gjelder utenrikspolitikk har Senatets bekreftelseshøringer for Bidens kabinettkandidater gjort det klart at hans vil være en videreføring av Trumps i mange henseender, i tillegg til en ytterligere opptrapping av spenninger med Russland. Det sentrale anliggendet som Demokratene førte deres motstand mot Trump på var over USAs relasjoner til Russland. Biden-administrasjonen blir stablet med medlemmer av Obama-administrasjonen som presset på for krig mot Libya, nørte opp under borgerkrigen i Syria, og i vesentlig grad utvidet amerikanske dronekrigoperasjoner.
Utenriksministerkandidat Anthony Blinken erklærte, under utspørring av senator Lindsay Graham, Republikaner fra South Carolina, Iran for å være en «statssponsor for terrorisme», han avviste påstanden om at Israel er en rasistisk nasjon, motsatte seg umiddelbar tilbaketrekking av amerikanske tropper fra Afghanistan, og sa til sentralamerikanere som flykter fra fattigdom og vold at de ikke må komme til USA. Avril Haines, som på onsdag raskt ble bekreftet som direktør for nasjonal etterretning (DNI), sa hun støttet den «aggressive holdningen» overfor Kina som Trump fulgte.
Biden-administrasjonens orientering er for «enhet», det vil si enhet med Det republikanske partiet på grunnlag av en høyreorientert, proimperialismepolitikk.
Biden er en skapning av staten, etter å ha arbeidet i nasjonal politikk i nesten et halvt århundre. Som vi har bemerket, lever han i det universet. Hans sentrale bekymring er å få pusset opp statsapparatet, og spesielt Det republikanske partiet, for å etablere det som faktisk er en regjering av nasjonal enhet rettet mot arbeiderklassen. Rammeverket for offisiell politikk forflytter seg ikke i retning venstre, men til høyre, med de fascistiske kreftene kultivert av Trump videre integrert i selve staten.
Det amerikanske samfunnet har, et år etter at det første tilfellet ble bekreftet i landet, blitt filleristet av Covid-19-pandemien, som har utløst en kraftig økning av arbeidsledighet, sult og hjemløshet.
Mer enn 418 000 har dødd, og 25 millioner har blitt smittet. Titusenvis av småbedrifter har blitt nedlagt for godt, mens de rike har sett deres formuer stige gjennom stratosfæren i takt med aksjemarkedet.
Betingelsene er modne for et massivt utbrudd av klassekonflikt. Denne ukas streik av mer enn 1 400 arbeidere på Hunts Point Produce Market i Bronx er bare en første indikasjon på mye bredere sosial harme. Den må utvikles i opposisjon til kapitalismen.
Ingen av problemene arbeiderklassen står overfor, fra den katastrofale pandemiresponsen til voksende nivåer av økonomisk og sosial ulikhet, kan adresseres uten å bryte finansoligarkiets grep om alle samfunnsaspekter. Arbeidere må trekke lærdommer av sine erfaringer med Det demokratiske partiet: En uavhengig og revolusjonær sosialistisk vei må brytes, for å redde liv og få en slutt på ulikhet og krig. Alle de som søker å få omorganisert samfunnet for å imøtekomme menneskelige behov og ikke Wall Streets forlangender, må treffe beslutningen i dag om å bli med i Socialist Equality Party.