Orienteringen om riksrettstiltalen, som de ni impeachment managers fra Representantenes hus innmeldte på tirsdag, utgjør en ugjendrivelig sak for at tidligere president Trump er skyldig i å ha forfektet, forberedt, oppildnet til og ansporet det bevæpnede angrepet på Kongressen den 6. januar 2021, med siktemål å velte resultatene av 2020-valget, og opprettholde seg selv ved makten.

Orienteringen beskriver sammenhengende og i stor detaljeringsgrad Trumps bestrebelser over en periode på seks måneder. Først, under valgkampen sådde han gjentatte ganger tvil om valgets legitimitet dersom han ikke vant det. Deretter, etter at valglokalene hadde stengt benektet han resultatene etter hvert som stemmer ble opptellet av delstatenes offentlige embetsfunksjonærer, mange av dem Republikanere, som viste at Demokraten Joe Biden hadde vunnet med en margin på mer enn syv millioner i folkets avstemming, så vel som i nok av de viktigste «slagmark»-delstatene til å oppnå seier i Electoral College – valgdelegatkollegiet.

Etter at medlemmene av Electoral College i 50 delstater og hovedstadsregionen D.C. – District of Columbia – møtte den 14. desember og formelt avga deres stemmer, som ga Biden valgseieren med en margin på 306 mot 232, uttalte Trump, som han er sitert i orienteringen, «fiksert på den 6. januar 2021 – datoen for Kongressens fellessesjon [Joint Session of Congress] – som å utgjøre hans siste, beste håp om å reversere valgresultatet og forbli ved makten.»

Trump sammenkalte titusenvis av hans supportere til Washington D.C. for den 6. januar, med løfter om at arrangementet «ville bli vilt». Han erklærte gjentatte ganger at Kongressen hadde makt til å omgjøre valgdelegatstemmene fra delstatene han bestred – det har den ikke – og til-og-med at visepresident Mike Pence hadde makten til ensidig å avvise disse delstatenes stemmer – det hadde han ikke.

Han har gjentatte ganger og eksplisitt støttet anvendelsen av vold fra hans supporteres side mot hans politiske motstandere, helt tilbake fra 2016-valgkampanjen, og han intensiverte disse formaningene gjennom de siste ukene i 2020 og den første uka av 2021. Som Husets orientering bemerkninger utstedte Trump i ukene forut for Kongressens sertifisering av valgresultatet en serie oppflammende uttalelser som fordømte det «riggede» og «stjålne» valget, og han oppfordret sine tilhengere til å «slåss som bare f***», og «slåss til døden» [‘fight like hell’ og ‘fight to the death’].

Orienteringen legger til at «det var åpenbart og helt forutsigbart at den rasende folkemengden ... var tent (og beredt) på vold, dersom han tente en gnist.»

Husets orientering bemerker uttalelsene under 6. januar-stevnet fra Trumps advokat Rudy Giuliani som oppfordret til en «kamprettssak» [‘trial by combat’] og erklæringen fra Donald Trump Jr. til Republikanske lovgivere som vaklet i deres støtte for kuppet: «Vi kommer for dere.»

Til slutt dukket president Trump opp bak et podium som bar president-forseglingsstempelet. Der president Trump skuet ut over den spente folkemengden foran seg, og pisket den opp til et vanvidd, og formante tilhengerne til å «slåss som bare f*** [ellers] kommer deres ikke til å ha et land lenger». Så rettet han dem direkte mot Capitol og erklærte: «Dere vil aldri ta tilbake landet vårt med svakhet. Dere må vise styrke, og dere må være sterke.»

Mens disse ordene ble uttalt, begynte folkemengden å bølge ned Pennsylvania Avenue i retning Capitol-bygningen. Trump hadde lovet å gå med dem, men trakk seg tilbake inn i Det hvite hus for å se handlingen han hadde tilskyndet utspille seg på fjernsyn. Angivelig fulgte han mobbangrepet på Capitol godkjennende og sågar med fornøyelse, mens han under angrepet ringte én senator for å oppfordre ham til å forsinke sertifiseringsprosedyrene så mye som mulig – en klar bestrebelse for å koordinere hans agenters handlinger inne i Kongressen med hans agenters handlinger utenfor.

En siste referanse til riksrettstiltaleorienteringen beskriver scenen inne i Capitol-bygningen:

Opprørere angrep rettshåndhevende personell med våpen de hadde brakt med seg eller stjålet fra politiet: Slegger, baseball-bats, hockeykøller, krykker, flaggstenger, politiskjold og brannslukkingsapparater. De rev hjelmer av politioffiserene, slo dem med batonger og anvendte kjemiske irritasjonsstoffer, deriblant bjørnespray, et kjemisk irritasjonsmiddel tilsvarende tåregass, designet for bruke av jegere for å avverge angrep fra bjørn. Noen angripere hadde gassmasker og skuddsikre vester; mange bar skytevåpen – faktisk ble minst seks håndvåpen funnet etter oppstanden – mens andre bar kniver, messingknokler [slåsshansker], ei reip-løkke, og andre dødelige våpen. Én politibetjent som forsøkte å vokte Capitol-bygningen beskrev angrepet som en «middelaldersk kampscene».

Mer enn 140 av Capitol-politiets personell ble skadet i angrepet. Dusinvis av senatorer og kongressrepresentanter slapp med en hårsbredd fra det med livet i behold, i noen tilfeller bare med sekunders margin. Fem mennesker døde den 6. januar. Mange flere lider fortsatt av fysiske og psykologiske senskader.

Det er relevant å gjennomgå dette materialet i en viss utstrekning, fordi det har oppstått en giftig tendens til å bagatellisere 6. januar-begivenhetene, ikke bare i foretaksmediene, og spesielt medienes pro-Trump-fløy, men enda mer blant deler av pseudo-venstre, og benekte alvoret i angrepet på Capitol-bygningen, og til-og-med avvise konsekvensene for hva som ville ha hendt skulle Trump og hans gjeng av kjeltringer ha oppnådd deres umiddelbare mål: Å få tatt kongressrepresentanter som gisler og forhandlet deres liv mot en stopp av prosessen med sertifiseringen av Trumps nederlag og valget av Biden.

Her framstår den dype motsigelsen av den politiske krisen i Washington. Representantenes hus’ orientering staver ut, mer kategorisk enn noen gang før, den kriminelle karakteren til Trump og hans administrasjon. Likevel er kongressdemokratene, som produserte denne tiltalen, for tiden engasjert i en all-out-kampanje for å innsmigre seg med Trumps allierte i Det republikanske partiet.

Kongressrepresentanten Jason Crow, som var en av Demokratenes impeachment managers for Trumps første senatsrettssak for ett år siden, påpekte i et intervju med CNN på onsdag at senatsrettssaken vil bli unik, fordi den vil «finne sted på åstedet, med jurymedlemmer [dvs. senatorene] som var blant forbrytelsens ofre». Han la imidlertid ikke til at andre jurymedlemmer i senatsrettssaken var blant de som hjalp og støttet forbrytelsen, og burde sitte sammen med Trump på tiltalebenken, i stedet for å delta i tildekkingen og hvitvaskingen av ekspresidenten.

Senatets «jurymedlemmer» inkluderer Josh Hawley og Ted Cruz, som ledet bestrebelsen for å utfordre valgdelegatstemmene for Biden fra Arizona og Pennsylvania, så vel som Tommy Tuberville, Alabama-senatoren Trump prøvde å nå fra Det hvite hus mens angrepet pågikk. Jurymedlemmene inkluderer ytterligere et halvt dusin senatorer som støttet Hawley og Cruz i deres juridiske innvendinger, så vel som ei langt større gruppe, anført av Republikanernes minoritetsleder i Representantenes hus, Mitch McConnell, som ga troverdighet til Trumps feilaktige påstander om valgsvindel ved å nekte å erkjenne Bidens valgseier i mer enn en måned, inntil valgdelegatkollegiets avstemming den 14. desember.

Mye har blitt gjort av beslutningen fra 45 republikanersenatorer, deriblant McConnell, om å støtte påstanden fra senator Rand Paul om at det er konstitusjonsstridig for Senatet å prøve å riksrettstiltale en president som har forlatt embetet. Dette innebærer mer enn å bruke et feilaktig konstitusjonelt argument for å unngå å adressere Trumps 6. januar-handlinger. Nesten alle disse 45 Republikanerne bisto Trump-kampanjen for å omvelte valgresultatet, på den ene eller den andre måten, og er politisk, og kanskje til-og-med juridisk, medskyldige i hans forbrytelser. De tildekker deres egne handlinger, ikke bare hans.

Det sentrale anliggendet som opptar Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet har ikke vært å avsløre denne konspirasjonen på høyt nivå i Det republikanske partiet og staten, bak begivenhetene den 6. januar, men å dekke over dem. Biden selv har insistert på nødvendigheten av et «sterkt» Republikaner-parti, for «enhet» i statsapparatet og «to-parti-enighet» i gjennomføringen av styringsklassens politikk. Som resultat får Trumps medsammensvorne ikke bare et fullstendig amnesti, men til tross for riksrettstiltalen forblir Trump selv en av de mektigste personene i Det republikanske partiet.

En reell eksponering av de politiske og sosiale kreftene bak 6. januar ville avsløre begivenhetens tilknytning til finansoligarkiets interesser, og spesielt styringsklassens morderiske politiske orientering som respons på pandemien.

Det demokratiske partiet er, i likhet med Det republikanske partiet, et parti av Wall Street og amerikansk imperialisme. Det kan motsette seg fascistiske metoder i dag, spesielt når de er rettet mot partiets egne ledere. Men det er uforbeholdent forpliktet til forsvaret av amerikansk kapitalisme mot arbeiderklassen – som demonstrert av Demokratenes universelle forlangender om at skoler og arbeidsplasser gjenåpnes, uansett faren ved koronaviruspandemien, slik at kapitalistisk profittgenerering kan gjenopptas.

Begivenhetene den 6. januar er et vendepunkt i amerikansk historie. De oppsto imidlertid ikke bare fra tankene i Donald Trumps hode. Trump selv er bare det mest forvorpne uttrykket for et langvarig sammenbrudd av det amerikanske borgerlige demokratiet. Demokratiske rettigheter er ikke kompatible med kapitalisme. Kampen mot fascisme og autoritært styre er avhengig av arbeiderklassens intervensjon, bevæpnet med et sosialistisk program.