Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos forbereder for fengsling av rapperen Pablo Hasél, på grunn av tweets og en sang som angivelig «glorifiserer terrorisme», «oppmuntrer til vold» og «fornærmer den spanske kronen og statsinstitusjoner». Han ville være den første musikeren som fengsles i Spania siden slutten av Francisco Francos fascistdiktatur i 1978. Han står overfor en dom på opptil to tiår i fengsel.
Fristen for at han skulle melde seg for fengsling er nå utløpt. Hasél, som egentlig heter Pablo Rivadulla Duro, har nektet å meld seg og har sagt han må bli «kidnappet» av politiet. Han har fordømt PSOE-Podemos-regjeringens løfter om å reformere straffeloven for å stanse hans fengsling som tomme ord, og i stedet oppfordret kunstnere, arbeidere og ungdommen til å mobilisere uavhengig. Han har fått en bred respons fra kunstnere og arbeidere som korrekt anser fengslingen som et fundamentalt angrep på demokratiske rettigheter og et stort skritt i retning diktatur.
Statens påstander om at hans oppfordringer til løslatelse av maoistiske fanger støtter terrorisme, eller at hans kritikk av Spanias korrupte monarki er en fornærmelse av Spania, er falske og reaksjonære. Samtidig som kong Juan Carlos har flyktet fra Spania på bakgrunn av hans korrupte forretningsavtaler med Saudi-Arabia, beveger den spanske staten seg for å rettstiltale Hasél for å ha utøvd sin kunstneriske frihet. Dette har framprovosert masseraseri. De siste ukene har sett hundrevis av protester i byer over hele Spania, deriblant Madrid, Barcelona, Valencia, Zaragoza, Granada, Sevilla og Malaga til forsvar for Hasél.
Nesten 300 skuespillere, musikere og utøvende kunstnere har undertegnet et manifest med tittelen «Uten ytringsfrihet er det ikke noe Demokrati». Undertegnerne inkluderer filmregissørene Pedro Almodovar og Fernando Trueba (Belle Epoque, The Artist and the Model); skuespillerne Javier Bardem, Luís Tosar (The Minions of Midas, Adu), Alba Flores (La Casa de Papel), Aitana Sánchez Gijón (The Machinist); og musikerne Joan Manuel Serrat, Isamel Serrano, Josele Santiago, Coque Malla, Brisa Fenoy, Pedro Guerra og Fermín Muguruza. Manifestet advarer skarpt:
«Rettsforfølgelsen av rappere, tweetere, journalister, så vel som andre representanter for kultur og kunst, for deres utøvelse av ytringsfriheten, har vært uopphørlig. Den spanske staten har kommet til å toppe lista over land som mest har gjengjeldt mot kunstnere ...»
«Det er åpenbart at med fengslingen av Pablo Hasél henger det et Damokles-sverd over hodet på enhver offentlig person som tør offentlig å kritisere enhver statsinstitusjons handlinger.
«Denne situasjonen må bli offentlig bekjentgjort internasjonalt, for å markere hvor vi befinner oss. Vi er klar over at dersom vi lar Pablo bli fengslet, kan de gå etter enhver av oss i morgen, inntil enhver avvikende stemme er brakt til taushet.»
«Derfor har de undertegnede, som representanter for den spanske statens kunst- og kulturverden, kommet sammen for å vise vår støtte til Pablo, kreve hans frihet, så vel som for å opponere mot denne typen forbrytelser som ikke bare begrenser retten til ytringsfrihet, men også til ideologisk og kunstnerisk frihet.»
Separat har 140 forfattere og journalister, deriblant Jordi Évole, Rosa María Calaf, Manuel Rivas og Maruja Torres publisert en uttalelse til støtte for Hasél, der de sier at rapping «ikke er en forbrytelse, selv om du ikke liker tekstene til personen som rapper». Gatekunstnere har også vist deres støtte for Hasél. Mange veggmalerier har dukket opp over hele Spania, bl.a. i Barcelona.
Utgytelsen av massestøtte for Hasél er en politisk fordømmelse av både det reaksjonære rettsapparatet som har dømt ham og fremfor alt av PSOE-Podemos-regjeringen. Et klassejuv skiller sosialdemokrater og småborgerlige «venstrepopulister» fra arbeiderklassen og mer seriøse sjikt av kunstnere, som forflytter seg mot venstre.
Det er stadig tydeligere at styringseliten bare kan få pålagt deres styre – inkludert den morderiske politiske retningslinja for «flokkimmunitet» som har latt Covid-19 løpe fritt over hele Europa og har drept mer enn 750 000 mennesker – med fascistiske diktaturer og et angrep på fundamentale demokratiske rettigheter. Fengslingen av kunstnere som Hasél, som har fordømt politivold, drap på migranter, fascisme og det spanske monarkiet, er del av denne prosessen.
Den påtrengende hasten i advarselen fra kunstnernes manifest er fullt berettiget: Det er en tiltakende, internasjonal fare for en dreining til fascistdiktatur. Det amerikanske Senatet stemte lørdag for å frikjenne tidligere president Donald Trump for riksrettsanklager, selv etter at Trump den 6. januar ansporet til en ytrehøyreoppstand mot US Capitol, og prøvde å få omgjort 2020-presidentvalget. Styringseliten forbereder kuppforsøk, undertrykking av venstreorienterte protester og voldelig målretting av politisk opposisjon.
Begivenhetenes gang har i sin helhet berettiget Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonales (ICFI) advarsler om at motstand mot fascistiske politistatmetoder kun kan utvikle seg i opposisjon mot ikke bare sosialdemokratiske partier som PSOE, men også mot småborgerlige «venstrepopulistiske» partier som Podemos.
Det er signifikant at mange av kunstnerne som undertegnet manifestet til forsvar for Hasél tidligere støttet PSOE eller stalinistkrefter allierte med Podemos. Bardem og Almodovar støttet velkjent PSOEs valg i 2004, som en måte å oponere mot Irak-krigen, som den tidligere høyreorienterte PP-regjeringen ledet av Folkepartiet (Partido Popular) hadde tilsluttet seg. I dag er kunstnere og arbeidere imidlertid stadig mer klar over at denne motstanden mot fascisme og politistatmetoder fordrer å bygge en uavhengig bevegelse mot PSOE og Podemos.
Nesten to tiår etter Irak-krigen implementerer PSOE og Podemos den kriminelle politiske orienteringen for «flokkimmunitet», redder banker og storselskaper med milliarder, intensiverer internettspionering og forfølger migranter. I fjor ble protester mot PSOE-Podemos’ innstramminger, politiske retningslinjer for «flokkimmunitet» og gjenopptakelse av arbeid møtt med politivold og trusler om å utplassere hæren.
Denne nakne vendingen til fascistisk orientering har gått hånd-i-hånd med den offisielle re-legitimeringen av fascisme. Spanske domstoler har dømt katalanske nasjonalister til et tiår i fengsel for fredelige protester, hevdet at Francisco Francos 1936-fascistkupp var legitimt, og erklært at hans regime ikke begikk forbrytelser mot menneskeheten.
I forrige uke løslot en domstol en høyreorientert tidligere offiser som postet fotografier på sosialmedier av at han skjøt med hagle mot bilder av regjeringsministre fra PSOE-Podemos. Retten bestemte at han ikke hadde «noe annet formål enn å drepe tid». Den la til at han ikke handlet «med sikte på å intimidere myndighetene».
Den samme domstolen bestemte imidlertid at Haséls tweets og sanger er en «potensiell risiko» fordi en av hans 50 000 følgere på YouTube kunne bli «oppmuntret av hans ord» og «ende opp med å bruke vold».
PSOE-Podemos-regjeringens respons har vært fullstendig kynisk. I et forsøk på å få kvalt det tiltakende ramaskriket over Haséls fengsling i forkant av sist helgs katalanske regionalvalg, kunngjorde regjeringen kortfattet at den forberedte tiltak for å forby fengselsstraff for forbrytelser som involverer ytringsfrihet. Søndag kveld kunngjorde imidlertid den spanske justisministerens kontor at PSOE-Podemos-regjeringen støtter fengslingen av Hasél. I Barcelona ble et veggmaleri til støtte for Hasél overmalt etter anvisning av den Podemos-støttede borgermesteren Ada Colau.
Hasél avviste med rette PSOE-Podemos-regjeringens løfter som løgner. Hans siste sang, Ni Felipe VI, med nesten en kvart million besøk, fordømte «den feilbenevnte progressive [PSOE-Podemos-] regjeringen som har opprettholdt og videreført undertrykking. De føler seg nervøse når gatene fylles for ytringsfrihet, de har lovet å gjøre noe, der de prøver å stoppe mobiliseringen, men det er bare med dette vil vi vinne denne kampen.»
For kunstnere og ungdommer som søker å forsvare Hasél og retten til ytringsfrihet, er dreiningen nå til arbeiderklassen og byggingen av en bevegelse til forsvar for demokratiske rettigheter, for sosialisme og mot sosialdemokratene og deres korrupte småborgerlige allierte som Podemos.