Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos pågrep i går rapperen Pablo Hasél i byen Lleida i Catalonia, for å fengsel ham på anklager om å ha fornærmet den spanske staten og Bourbon-monarkiet. Hasél står i første omgang overfor en fengselsdom på ni måneder, som den første musikeren fengslet i Spania siden 1978 og sammenbruddet av fascistregimet som var ledet av Francisco Franco. Han kan imidlertid forbli fengslet i opptil to tiår, avhengig av resultatet av andre anklager mot ham.

I går morges braste mer enn 50 betjenter fra opprørspolitiet, utsendt av den katalansk-nasjonalistiske regionalregjeringen i 20 politibiler, inn på universitetet der Hasél hadde barrikadert

seg sammen med mer enn 50 studenter, som sprayet politiet med brannslukningsapparater under en to-timer-lang konfrontasjon. Hasél ble til slutt arrestert og ført vekk mens han ropte: «De vil aldri få brakt oss til taushet; død over fasciststaten.»

I går kveld brøt det ut protester over hele Catalonia, og i Spanias tredje-største by Valencia. Tusenvis marsjerte i Barcelona og sang «Løslat Pablo Hasél», «Her er vi, antifascistene», «Bourbonerne er tyver» [o. anm.: det spanske kongehuset]. Tusenvis marsjerte også i Girona og Lleida, der demonstranter kastet egg på PSOE-kontorene. På Twitter ble det trendtema av nyheter om Hasél og emneknagger som #SpaniaErEnFascistStat og #BourbonerneErTyver.

Politiet slo voldsomt ned på alle protestene. To unge menn ble alvorlig skadet under protesten i Barcelona, skutt med gummikuler i øyet og mot hodet. Politiet spredte med vold protesten i Valencia, der de hevdet at demonstranter hadde autorisasjon for en samling, men ikke til å marsjere gjennom byen. Femten personer ble arrestert under protestene.

Fengslingen av Hasél er et opprørende angrep på ytringsfriheten, med sikte på å få brakt til taushet en kunstner som er berømt for å kritisere Spanias korrupte kapitalistregime. Kvelden før arrestasjonen skrev Hasél på Twitter: «Jeg er låst inne på universitetet i Lleida med ganske mange supportere, så de må bryte seg inn dersom de vil arrestere meg og sette meg i fengsel.» Han publiserte også flere av de 62 tweetene «som jeg om noen minutter eller timer kommer til å bli fengslet for. Bokstavelig talt for å forklare virkeligheten. I morgen kan det bli deg.»

Foruten at han i én sang har kalt Spanias tidligere Bourboner-monark kong Juan Carlos for en «tyv», blir Hasél fengslet for slike tweets som:

• «På grunn av Saudi-Arabia lider barna i Jemen slik [vedlagt et bilde av et underernært jemenittisk barn på ei skålvekt]. Ting fra demokrater som Bourbon-mafiaen.»
• «[Den baskiske nasjonalisten] Joseba Arregi ble myrdet av politiet under tortur.»
• «To år etter politiets drap av Iñigo Cabacas har ingen blitt siktet.»

Disse tweetene understreker svindelen i anklagene mot Hasél. Spanias kongefamilie har sterke bånd til Saudi-kongehuset, og selger våpen til de saudiske kongelige for deres føring av krigen i Jemen. Kong Juan Carlos har også rømt til De forente arabiske emirater (UAE) for å unngå rettsforfølgelse på anklager om å ha mottatt bestikkelser fra Saudi-Arabia.

De siste ukene har Hasél fått bred støtte blant arbeidere, ungdom og kunstnere. Protester ble holdt i byer over hele Spania.

Nesten 300 skuespillere, musikere og artister undertegnet et manifest med tittelen «Uten ytringsfrihet er det ikke noe Demokrati.» Manifestet proklamerer: «Med fengslingen av Pablo Hasél

henger det et Damokles-sverd over hodet på enhver offentlig person som tør offentlig å kritisere enhver statsinstitusjons handlinger.» Det oppfordrer til at Haséls fengsling blir «bekjentgjort internasjonalt», og legger til: «Vi er klar over at dersom vi lar Pablo bli fengslet, kan de gå etter enhver av oss i morgen, inntil enhver avvikende stemme er brakt til taushet.»

Underskrivere inkluderer filmregissørene Pedro Almodovar og Fernando Trueba, skuespillerne Javier Bardem og Luís Tosar og sanger-sangskriver Joan Manuel Serrat. Mange er direkte ofre eller etterkommere av ofre for det frankistiske regimet. Andre har opponert mot den fascistiske antikatalanske kampanjen, de siste tiårenes imperialistkriger og tilslag mot demokratiske rettigheter.

Skuespiller Javier Bardems onkel, Juan Antonio Bardem, var en filmregissør som ble fengslet av Franco for sine antifascistfilmer. Joan Manuel Serrat, en av de viktigste individene i moderne populærmusikk, både på spansk og katalansk, kom flere ganger i konflikt med frankiststaten på 1970-tallet. Han er viden kjent for å synge om arbeiderkamper, mot regimets henrettelser av politiske fanger, og for å hylle venstreorienterte diktere og sangere myrdet av regimet.

PSOE-Podemos-regjeringens fengsling av Hasél er et tegn på dens intense frykt for tiltakende sosialt raseri blant arbeidere og ungdommen. Tiår med dype innstramminger, imperialistkriger og politistatpolitikk, særlig siden Covid-19-pandemien i 2020, har diskredittert den sosiale orden i Spania og over hele Europa. Med titalls millioner arbeidere arbeidsledige og med raskt voksende opposisjon mot dens «flokkimmunitet»-politikk som respons på Covid-19, frykter styringsklassen et utbrudd av eksplisitt politisk opposisjon.

PSOE-Podemos-regjeringen har vekslet mellom å true Hasél med rettsforfølgelse på grunn av et stort antall tweets og kommentarer, og antydninger at den vil kunne utsette hans rettsforfølgelse. Podemos forsøkte også kynisk å framstå som kritiker av Haséls rettsforfølgelse, og meldte inn en anmodning til justisdepartementet om benådning. De har også oppfordret til å endre straffeloven, hvilket de ikke har gjort, nå etter to år ved makten. Hasél forble imidlertid trossende hele tiden.

På søndag valgte PSOE-Podemos-regjeringen å gjøre et eksempel av Hasél. Riksadvokaten, som er ansvarlig overfor PSOE-Podemos-regjeringen, fortalte Høyesterett at hans kontor ikke motsatte seg Haséls fengsling. Dagen etter sa dommerne at de ikke hadde noen grunn til å utsette fengslingen av Hasél, fordi sangeren etter deres mening «vedvarer i sin usosiale holdning».

Hasél la for fem dager siden ut en sang, Ni Felipe VI, som hittil har blitt sett og hørt 340 000 ganger, og tilegnet den ironisk «den feilbenevnte progressive [PSOE-Podemos-] regjeringen som har opprettholdt og videreført undertrykking. De føler seg nervøse når gatene fylles for ytringsfrihet, de har lovet å gjøre noe, der de prøver å stoppe mobiliseringen, men det er bare med dette vil vi vinne denne kampen.»

I sangen håner Hasél den nåværende kongen, og Podemos-generalsekretæren (og visestatsminister) Pablo Iglesias: «Det forarger deg [Kong Felipe VI] at du ikke får kontrollert massene. [Mine tweets] er ikke fornærmelser, de taler sant. Du din fascist, vi er ikke den temmede Iglesias, vi er raseriet

som revolusjonen fordrer, og som ikke vugger den i søvn.»

PSOE-Podemos-regjeringens fengsling av Hasél er et desperat forsøk på å få brakt et individ til taushet, en som har gitt stemme til bredt følt raseri over spansk kapitalismes politiske kriminalitet og pseudo-venstre grupper som Podemos sin feighet og forræderi. Samfunnstyrken som kan og må mobiliseres politisk mot politistat-maskina er den spanske og internasjonale arbeiderklassen. I den kampen er det essensielt å kreve løslatelse av Pablo Hasél.