Perspective

Mars-roveren og Texas-katastrofen: Vitenskapelig mulighet kontra kapitalistisk virkelighet

Den vellykkede landing av roveren Perseverance på Mars’ overflate er en vitenskapelig og teknologisk prestasjon av høyeste rang. Åtte år med nitidig planlegging – som involverte tusenvis av personer fra flere land på tvers av tre kontinenter – ble brukt til å forsiktig å få satt ned en 1 025-kilo-tung astro-biologisk utforsker på overflata av en annen verden.

Perseverance [o. anm.: på roveren er engelsk for utholdenhet] er den siste i en serie romfarttøy som har gått i bane, landingsfarkoster og rovere som har studert en planet som lenge har fascinert menneskene. Som alle tidligere oppdrag har vist er Mars’ overflate et tørt, kaldt, karrig sted. Dog, for alt hva de nåværende betingelsene er fientlige til det kjente liv, kan terrenget fornemmes veldig gjenkjennelig. Det har sanddyner, stormer, iskapper, fjell, uttørkede bekkeløp, elver og innsjøer. Det er til-og-med ganske spektakulære solnedganger, blånyansene sett på Mars kontrasterer vakkert de røde og gule vi ser på jorda.

Perseverance avbildet fra rakettpakka der den ble senket ned til overflata på Mars, omtrent to meter før berøring med bakken. Støvskyer kan ses ved siden av roveren, blåst opp av rakettene. Dette er de første bildene noen gang fra en landing samtidig som den finner sted, og det forventes at mange flere vil bli utgitt i løpet av de kommende ukene, sammen med lydopptak av hele inngangen, nedstigningen og landingssekvensen. [Kilde: NASA/JPL/Mars 2020]

Etter ei reise med 203 dagers varighet har de syv avanserte måleinstrumentene ombord på roveren allerede begynt å overføre data og bilder hjem. Mens de første bildene tatt av Perseverance primært anvendes som del av prosessen for å sikre at roveren fungerer som den skal, avslører ett bilde av det fremre venstre hjulet porøse bergarter. På jorda er slike formasjoner forårsaket av vulkaner, som betyr at de vil gi oss innsikt i Mars’ geologiske historie, eller gjennom sedimentforekomster i elver og hav, som betyr at bergarter kan ha blitt dannet av tidligere tiders forekomst av vann på den røde planeten.

Mye ble også lært bare av selve landingen. NASA beviste for andre gang (den første var landingen av Curiosity) at det er mulig å lande en rover ved å senke farkosten forsiktig ned på marslandskapet via det som kalles skycrane, en enormt kompleks og risikabel manøver, men en som er nødvendig for å bringe så mange kameraer, analyseapparater og andre verktøy for å studere den fremmede verdenen. De oppgraderte navigasjonskameraene og programvaren som ble brukt til å veilede roveren til landingsstedet, var i stand til å styre unna steinblokker, hellinger og klipper, som det er mange av ved landingsstedet Jezero Crater, mens de plasserte Perseverance veldig nært mange av disse vitenskapelig interessante elementene.

Ytterligere granskninger er allerede under planlegging. Den komplette pakka av måleinstrumenter vil bli brakt online i løpet av de kommende dagene. Et helikopter, som skal flys på en annen planet, vil bli fløyet inn i slutten av april eller begynnelsen av mai, nok en førstegangsbegivenhet for planetarisk utforsking. Det vil besørge ledetråder til de mange spørsmålene forskere på jorda har om Mars, og fremfor alt, om planeten en gang oppretthold liv eller ikke.

HiRISE-kameraet om bord på romfartøyet Mars Reconnaissance Orbiter tok et bilde av landingen, mens fallskjermen ble anvendt. Orbiteren overførte også samtidig telemetri fra roveren tilbake til jorda, fordi direktesignaler helt på slutten av landingssekvensen ble blokkert av Mars. Den lille sirkelen er det endelige landingsstedet for Perseverance. [Kilde: NASA/JPL/Mars 2020]

Perseverance-landingen er en kraftfull demonstrasjon av menneskelig innsikt og erkjennelse, vitenskap og fornuft. Det er en mektig irettesettelse av den uopphørlige samtidsforherligelsen av irrasjonalitet, og en mektig bekreftelse av den materialistiske forståelsen av verden. Det er faktisk objektive naturlover, som mennesker kan forstå og handle etter.

Betydningen av prestasjonen står i sterk kontrast til den sosiale katastrofen i USA og over hele verden. To dager før roveren landet frøs en 11-år-gammel gutt ihjel i Texas, under snøstormen som har kollapset infrastrukturen for oppvarming og elektrisitetsforsyning i så godt som hele delstaten.

Ytterligere titalls personer har dødd på gata eller i deres hjem, mens millioner av mennesker mangler mat, strøm eller rennende vann. Sykehus blir tvunget til å stenge ned fordi utstyret deres ikke fungerer. Tusenvis blir tvunget til å søke ly de få stedene som har strøm, som samfunnssentre og gymsaler, hvilket i sin tur truer med ytterligere spredning av den pågående koronaviruspandemien. Folk blir tvunget til å velge mellom død av forfrysninger eller smitte.

Og pandemien raser fortsatt videre i Texas, i USA som helhet og internasjonalt. Hver dag bukker mer enn 11 000 menn, kvinner og barn under for viruset, derav mer enn 2 000 bare i USA. Dødstallet siden januar 2020 ligger på en halv million i USA, og mer enn 2,4 millioner i hele verden.

Befolkningen har en instinktiv forståelse av denne motsetningen. Som svar på en sjåvinistisk tweet fra USAs president Joe Biden om Perseverance, som hevdet at «med vitenskapens makt og amerikansk oppfinnsomhet er ingenting utenfor mulighetene rekkevidde», svarte mange langs følgende linje: «Ikke engang å få slutt på en epidemi? Ikke engang å få slutt på konsentrasjonsleirene? Ikke engang en løsning på en klimakatastrofe? Ikke engang å besørge bistand til de som har fått deres liv ødelagt av iskald vinter?»

Mer bredt vet arbeidere at metodene som settes inn for å lande et ett-tonn-tungt kjøretøy på Mars og gjøre andre vitenskapelige og tekniske fremskritt, burde brukes til å løse sosiale og økonomiske problemer, for å besørge tilstrekkelige jobber, utdanning, husly og mat for hele menneskeheten. Samfunnet har så absolutt kapasitet til å beskytte mot globale pandemier, miljøhensynsløshet og atomvåpenbestykket militarisme, som hver og en er ting som truer livet til alle mennesker på jorda.

Det første fargebildet fra Mars-overflata fra Perseverance avslører et nå kjent rødt landskap, der Perseverance kaster skygge på bakken, og noen av krateret Jezero Craters mange steinete formasjoner i det fjerne. [Kilde: NASA/JPL-Caltech/Mars 2020]

Dersom omsorgen som gikk med til å lage og få landet Perseverance hadde blitt satt inn for å forhindre pandemien, da ville koronaviruset vært husket som et tragisk utbrudd som stort sett ble begrenset til Kina, der det drepte tusener, og ikke som den største globale folkehelsekrisen på et århundre, som har drept millioner.

Men samarbeidet mot et felles mål, drevet av jakten på kunnskap og menneskehetens generelle forbedring, har opphav i arbeiderklassen og de mer gjennomtenkte lagene av intelligentsiaen, legemliggjort i alle de som har jobbet med Mars-roveren. En slik human tenkning er helt fremmed for verdens styringselite, som brysker seg med dens tilbakestående, vulgaritet, uvitenhet og parasittisme.

De rike sløser i stedet vekk billioner av dollar, yuan, yen, rubler og euro på å berike seg selv og føre krig rundt om i hele verden. De $ 2,7 milliardene det hittil har kostet å bygge, skyte ut og operere Perseverance er mindre enn det som Elon Musk «tjente» hver uke i fjor – mannen som flyttet til Texas for å trekke veksler på dereguleringen – og en fjerdedel av prisen på bare ett av den nyeste generasjonen av hangarskip bestilt av Pentagon.

Drevet ubønnhørlig av sine interne motsetninger, leder kapitalismen menneskeheten mot fascisme og krig. Disse samme motsetningene produserer imidlertid også grunnlaget for kapitalismens omveltning: den internasjonale arbeiderklassen.

Slike objektive prosesser må bringes inn i arbeidernes bevissthet, og den voksende motstanden til millioner av arbeidere og ungdommer rundt om i verden må forvandles til en politisk bevegelse som har som mål å etablere et internasjonalt koordinert, rasjonelt styrt system for økonomisk planlegging, basert på likhet og tilfredsstillelse av menneskelige behov: sosialisme.

Loading